Det fremgår av spørreundersøkelsen Studiebarometeret, som ble gjennomført høsten 2019.

Bare 32 prosent av studentene svarer ja på spørsmålet «jeg har fått informasjon fra universitetet/høyskolen om varslingssystemet». 32 prosent av studentene svarer nei på det samme spørsmålet, mens 37 prosent svarer vet ikke/husker ikke.

Det er forklart at spørsmålet handler om systemer og rutiner for varsling av seksuell trakassering eller mobbing.

Det har imidlertid vært en svak økning i andelen studenter som sier de har fått informasjon om varslingssystemer. I 2018 svarte 29 prosent ja og 37 prosent nei, mens 34 prosent svarte vet ikke/husker ikke.

Nesten 32 000 studenter har svart på undersøkelsen.

Praksis-uro

I årets undersøkelse har studentene fått flere spørsmål enn tidligere om praksis i utdanningene. Studentene er fornøyd med hvordan de blir tatt imot på praksisstedet og veiledningen de får under praksis, men mindre tilfreds med hvordan skolen eller universitetet forbereder dem på praksisen.

– Det bekymrer meg at studentene ikke er mer fornøyd med hvordan de blir forberedt før de skal ut i praksis. Her har mange av studieprogrammene noe å jobbe videre med, sier direktør Terje Mørland ved Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut).

På en skala hvor 1 er lavest og 5 høyest, er gjennomsnittlig score 3,6 på spørsmål om hvor tilfreds studentene er med informasjonen de fikk i forkanten av praksisoppholdet. Scoren er 3,4 når spørsmålet er hvor tilfredse de er med hvordan institusjonen forberedte dem på praksis.

Lite kontakt med arbeidslivet

Et annet funn som uroer myndighetene, er at mange studieprogrammer har lite kontakt med arbeidslivet, og at bedrifter i liten grad involveres i undervisningen, ifølge studentene.

Bare halvparten av de spurte svarer at de får god informasjon om hvordan kompetansen kan brukes i arbeidslivet, og hvilke yrker som er relevante for dem. Enda færre svarer at representanter fra arbeidslivet bidrar i undervisningen, og bare 30 prosent ser gode muligheter for å jobbe med prosjekter i samarbeid med arbeidslivet.

– Utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet må komme tettere på hverandre og samarbeide mer enn de gjør i dag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.

Det er særlig teoritunge fag som statsvitenskap, antropologi og sosiologi som scorer lavt på tilknytning til arbeidslivet.

Politistudenter mest fornøyd

Det er politistudentene som overordnet sett er klart mest fornøyd med sin utdanning.

På en skala fra 1 til 5 om hvor tilfreds man er, får politistudentene en gjennomsnittsscore på 4,7.

Nærmest følger fysikk med 4,4 og matematikk-statistikk, medisin, geografi, sivilingeniør, rettsvitenskap og primærnæring, alle med 4,3.

I motsatt ende av listen gir svarene fra studenter som skal bli grunnskolelærer, en overordnet tilfredshetsscore på 3,8. I bunnen ligger også lektor og logistikk-sikkerhet med 3,9.

– Tallene viser tydelig at det er relativt liten variasjon mellom de fleste forskjellige utdanningstypene, heter det i rapporten.

Les også

Nybø vil håndplukke utenlandske studenter til Norge