Ingen myte at menn misliker problemprat?

Gutter og menn mener det er bortkastet tid å prate om problemene sine, på tross av foreldre og kjærester som presser på for at de skal åpne seg.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Stereotypisk?

Javisst, men forskere fra University of Missouri i USA har i alle fall tatt myten seriøst.

Ideen om at kvinner vil snakke om problemer, mens menn ikke vil det, sitter godt. Blant annet er den opphav til mang en filmscene der hun i frustrasjon utbryter “men kan vi ikke snakke om det?!” – og han går.

Den gjengse oppfatningen er at mannen føler seg sårbar eller er redd for å oppfattes som svak om han snakker om problemene sine. Den faktiske forklaringen synes imidlertid å være langt enklere, hvis man skal tro studier gjort blant yngre gutter og jenter:

Her ser gutter rett og slett ut til å mene at det er bortkastet tid å snakke om problemene i det vide og brede.

Ikke frykt, bare kleint

Gjennom fire studier har forskerne undersøkt hvordan unge gutter og jenter forholder seg til det å snakke om problemene sine.

Nærmere 2000 deltagere har blitt observert og har svart på spørsmål om sine holdninger, og resultatet viser at det ikke er frykt eller angst som gjør at gutta ikke åpner opp.

Jentene hadde positive forventninger om hvordan det å snakke om problemene ville få dem til å føle seg – de så for seg at de ville føle seg ivaretatt, forstått og mindre alene.

Guttene hadde imidlertid ikke noen flere negative forventninger til delingen enn jentene – de kjente ingen særlig frykt for å føle seg flau, eller for å fremstå som å være ute av stand til å takle problemene sine på en ”mandig” måte, på egenhånd.

Derimot rapporterte guttene at forventningen om å måtte snakke om problemene fikk dem til å føle seg ”rare” - det engelske ordet weird, som her kanskje best kan oversettes til kleint – og at de kastet bort tiden.

Finn en middelvei

Denne myten om at menn er redde for å fremstå som svake og ”kvinnelige” hvis de viser følelser ser ut til å være av nyere dato.

– En implikasjon av dette er at foreldre burde oppfordre barna sine til å finne en mellomposisjon for det å diskutere problemer, mener Amanda J. Rose, førsteamanuensis i psykologi og hovedforfatter av studien, i en pressemelding fra universitetet.

Gutter burde oppfordres til å tenke at det å snakke om det iblant, i noen tilfeller, faktisk vil kunne hjelpe. I den andre enden av skalaen bør ikke jenter få lov til å gå helt i frø med sin ”problemprating” heller:

– Mange jenter risikerer å snakke for mye om problemene sine, og det en kobling mellom dét og depresjon og angst. Jenter burde oppfordres til å huske at det å snakke om det ikke er den eneste måten å takle et problem, mener Rose.

Ikke samme utgangspunkt

Forskerne mener det ikke bare er foreldre i møte med sine barn som kan ha nytte av resultatene deres. Også voksne kjærestepar kan ha godt av å forstå forskjellen mellom mann og kvinne:

– Kvinner kan virkelig presse partnerne sine til å snakke om problemer og bekymringer, fordi de forventer at det å snakke om det får folk til å føle seg bedre. Men partnerne deres er kanskje ikke interessert, og de forventer kanskje at andre mekanismer for å takle problemene vil fungere bedre, sier Rose.

(Foto: Colourbox)

At menn og kvinner ser verden forskjellig, bekreftes stadig. Blant annet har forskning.no skrevet om årsakene til at vi i det hele tatt inngår giftemål:

Rose mener det er mer sannsynlig at for menn vil det å snakke om det få problemene til å virke større, heller enn mindre, og at andre aktiviteter heller kan få dem til å tenke på andre ting.

– Menn har kanskje rett og slett ikke samme utgangspunkt som sine kvinnelige partnere, avslutter Rose.

Kilde:

A.J. Rose m.fl. (2011): How Girls and Boys Expect Disclosure About Problems Will Make Them Feel: Implications for Friendships. Til publisering i tidsskriftet Child Development

Powered by Labrador CMS