Kvinner som var enslige mødre på 60-tallet og 70-tallet, har dårligere helse i dag, viser ny forskning. Mennene hjalp ikke til med barna den gangen, forklarer forskere. (Illustrasjonsfoto: Sueddeutsche Zeitung Photo)
Kvinner som var enslige mødre på 60-tallet og 70-tallet, har dårligere helse i dag, viser ny forskning. Mennene hjalp ikke til med barna den gangen, forklarer forskere. (Illustrasjonsfoto: Sueddeutsche Zeitung Photo)

Alenemor på 1960-tallet - dårlig helse i dag

Kvinner som fikk sitt første barn som enslige på 1960- og 1970-tallet, har i dag oftere dårligere helse enn andre kvinner. Forskjellen kan skyldes manglende støtte fra mennene, mener forsker. 

Fakta

Hvert tiende barn som kommer til verden ved kunstig befruktning, fødes av en enslig mor. I 2014 var tallet 478.

Kilde: DR.dk

Fakta

SHARE er internasjonalt forskningsprosjekt av hvorfor vi eldes forskjellig i Europa. Prosjektet samler inn data gjennom intervjuer blant mer enn 100 000 europeere på mer enn 50 år.

Intervjuspørsmålene handler om helse, økonomiske, sosiale og arbeidsmessige forhold. Syddansk Universitet har deltatt i SHARE-prosjektet siden begynnelsen av 2004.

Kilde: Førsteamanuensis Karen Andersen-Ranberg

Kunstig befruktning er en trend blant enslige kvinner som ikke har funnet den rette partneren. Men hva slags konsekvenser har det egentlig å velge foreldrerollen som enslig?

En ny undersøkelse, med data fra det europeiske forskningsprosjektet SHARE (se faktaboks), peker på at danske og svenske kvinner som ble enslige mødre på 1960- og 1970-tallet, har dårlige helse i dag.

Samme tendens ser forskerne også blant kvinnene fra USA og England – selv om de tar høyde for forskjeller i utdanning og sosiale forhold.

– Resultatet overrasker meg. Jeg trodde de skandinaviske velferdssystemene allerede på 1960-tallet og 1970-tallet tok bedre vare på enslige mødre, sier Karen Andersen-Ranberg, lege og førsteamanuensis ved Institut for Sundhedstjenesteforskning ved Syddansk Universitet.

Hun har ikke vært med på å utføre forskningen, som er publisert i tidsskriftet Journal of Epidemiology and Community Health.

Søreuropeiske kvinner klarer seg bedre

Forskerne – som kom fra USA, England og Kina – studerte svarene de fikk fra i alt 25 125 kvinner fra USA og 13 europeiske land. Kvinnene var over 50 år gamle og fikk et spørreskjema om sin generelle helse. Det ble for eksempel spurt om hvor godt de mestret dagligdagse gjøremål som å kle på seg, gå til butikken, håndtere regninger og lage mat.

Det viste seg at:

Kvinner fra Skandinavia og England hadde en 50 prosent større risiko for problemer med grunnleggende fysiske aktiviteter hvis de de var enslige mødre da de fikk sitt første barn.

I USA var effekten på 27 prosent.

I Sør-Europa – for eksempel Spania og Italia – var den bare på 13 prosent.

Jo lengre kvinnene hadde vært enslige foreldre, desto større var risikoen.

– Hvis du er enslig i to år, er det ikke så viktig. Det er de kvinnene som ble mødre i en ung alder, og har mange år som enslige, som klarer seg dårligst. Det kan skyldes den belastningen det er å være kvinne og eneforsørger, sier Karen Andersen-Ranberg.

Fedrene skulket

En stor del av kvinnene som deltok i undersøkelsen, ble mødre på 1960- og 70-tallet, og da var det ikke full barnehagedekning i Danmark. Kvinner ble samtidig ofte dårligere betalt enn menn, forteller førsteamanuensis Anne Leonora Blaakilde.

– Enslige mødre måtte både jobbe og passe barn. Velferdsstaten var bare i sin barndom, og samtidig var det ikke lenger slik at man automatisk fikk hjelp fra familien. I Sør-Europa var nok det mer utbredt, sier Blaakilde, som er førsteamanuensis ved Institut for Medie, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet.

Likestillingen hadde ikke kommet så langt, og mennene deltok dermed ikke like mye i barneoppdragelsen og husarbeid.

En ny type

I dag har mange kvinner blitt så ressurssterke at det ikke vil være et problem å klare foreldrerollen alene.

– I dag tjener mange kvinner nesten det samme som menn og er like høyt utdannet. Det har samtidig kommet en gruppe ressurssterke kvinner som velger å få barn som enslige, gjennom kunstig befruktning. Slike mødre er ikke med i denne nye studien, sier Blaakilde.

Referanse:

Lisa F. Berkman m.fl: Mothering alone: cross-national comparisons of later-life disability and health among women who were single mothers. Journal of Epidemiol Community Health, mai 2015. doi:10.1136/jech-2014-205149. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS