Bare fire av de hundre største bedriftene i Norge har kjønnsbalanse i toppledelsen. Det vil si at minst 40 prosent av topplederne er kvinner. Ikea er en av de fire, sammen med Hydro, Posten Norge og Nordic Choice Hotels. (Foto: NTB Scanpix)
Bare fire av de hundre største bedriftene i Norge har kjønnsbalanse i toppledelsen. Det vil si at minst 40 prosent av topplederne er kvinner. Ikea er en av de fire, sammen med Hydro, Posten Norge og Nordic Choice Hotels. (Foto: NTB Scanpix)

Seig mannsdominans i Norges største bedrifter

Hele 14 av Norges hundre største bedrifter har bare menn i toppledelsen. Best ut kommer Hydro, Posten, Ikea og Nordic Choice Hotels, med kjønnbalanse på minst 40 prosent.

Publisert

Det kom frem i CORE Topplederbarometer, en kartlegging av kjønnsbalansen på toppen i Norges største bedrifter, som ble lagt frem fredag.

– Flere kvinner enn menn tar nå høyere utdanning, men det er fortsatt lite av denne kunnskapen som blir brukt av næringslivet. Det er et paradoks, sa forsker Sigtona Halrynjo, som er faglig ansvarlig for CORE Topplederbarometer, da hun la frem rapporten.

Institutt for samfunnsforskning har gransket kjønnsbalansen i ledelsesposisjoner i de hundre største, norske bedriftene for første gang. CORE står for Centre for research on gender equality. 

Ingen smitteeffekt av kvotering

Norge ligger på topp når det gjelder likestilling i arbeidsmarkedet og i samfunnet ellers, men vi ligger langt etter mange andre land når det gjelder andel kvinner i topplederstillinger. Barometeret viser nedslående forskjeller på ulike ledernivåer i de største bedriftene, mener forskerne.

– Vi har mye kunnskap om sammensetningen av styrer, men lite kunnskap om hvordan det ser ut i toppledergruppene i næringslivet. For å komme videre med å øke balansen, trenger vi fakta, sa Halrynjo. Denne undersøkelsen er den første i sitt slag her til lands. 

- Det er viktig at kvinner også kommer inn i operative stillinger i næringslivet, sier forsker Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: IFS)
- Det er viktig at kvinner også kommer inn i operative stillinger i næringslivet, sier forsker Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: IFS)

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne var også tilstede og tok imot studien som hun hadde bestilt:

– Det er tydelig at virkningen av den lovpålagte kjønnskvoteringen i styrene i statseide bedrifter ikke har hatt noen særlig effekt nedover i selskapene, fastslo statsråd Horne.

20 prosent er kvinner

Det er riktignok en ørliten fremgang fra i 2014, som instituttet har sammenlignbare tall fra. Kvinneandelen har økt fra 19 til 20 prosent i toppledergruppene de to siste årene.

– Men dette går veldig tregt, og det er først når vi har fulgt dette over tid at vi vet om det er tilfeldige variasjoner, eller en svak tendens til mer kjønnsbalanse, sa Halrynjo.

De 100 største bedriftene er valgt ut etter omsetning. De har sitt hovedkontor i Norge, er norskregistrert, har minst tre personer i toppledelsen og forretningsmessige mål. Helseforetak er derfor ikke med. 

Bare syv av 100 toppsjefer er kvinner

Totalt er 20 prosent av dem som sitter i toppledergruppene altså kvinner. Men bare syv av de hundre bedriftene har en kvinne som øverste toppleder, altså administrerende direktør (CEO). 

Av de hundre største selskapene er det bare syv som har en toppleder som er kvinne. (Foto: (Grafikk: IFS))
Av de hundre største selskapene er det bare syv som har en toppleder som er kvinne. (Foto: (Grafikk: IFS))

– De få kvinnene som sitter i toppledelsen, er typisk i stabsfunksjoner, som HR, kommunikasjon og jus. Her er det 40 prosent kvinner, og der er vi i mål med kjønnsbalanse. Men det er også viktig med mer kjønnsbalanse i operative linjeposisjoner med resultatansvar, sier forskeren. 

Her er det bare 14 prosent kvinner, og dermed langt igjen.

– Det er viktig at kvinner også kommer inn i stillinger med operativt ansvar, understreker Halrynjo.

Typiske stillinger av dette slaget er områdedirektør eller regiondirektør. Dette kan også være i utlandet.

De mest mannsdominerte

Forskerne fant 14 selskaper som kun har menn i toppledelsen. Blant disse er Norske Skog, NSB og Møllergruppen. Kvinneandelen i NSB styrkes riktignok fra 1. juni i år, til 42 prosent. 

De fleste av de 100 bedriftene har under 25 prosent kvinner. Hele 55 bedrifter var i denne gruppen. Her finner vi Statoil, Telenor, Yara, KLP og Norgesgruppen.

Bare fire av de hundre største selskapene har kjønnsbalanse i toppledelsen. Syv av ti har under 25 prosent kvinner på toppen. (Foto: (Grafikk: IFS))
Bare fire av de hundre største selskapene har kjønnsbalanse i toppledelsen. Syv av ti har under 25 prosent kvinner på toppen. (Foto: (Grafikk: IFS))

De nest beste bedriftene på kjønnsbalanse har en kvinneandel på mellom 25 prosent og 39 prosent. Blant disse er Storebrand, Statkraft, DNB, Gjensidige og Marine Harvest.

Bare fire av hundre selskaper har mellom 40 og 60 prosent kvinner. 

– Her finner vi Hydro, Posten Norge, Ikea og Nordic Choice Hotels.

Les også: Lederjobb gjør kvinner deprimert

Avhengig av å bli sett

Handler det om at kvinner ikke tør og vil, eller handler det om hvem som får tilbud om ansvar, utfordringer og eksponering gjennom karrieren? Det er det evig tilbakevendende spørsmålet. 

Gjennomsnittsalderen for første jobb på direktørnivå er 38 år for menn og 39 år for kvinner. De fleste som blir toppledere, blir det før de er 45 år. 

– For å havne der, må du et sterkt indre driv. Men det er også viktig å få ansvar og tillit tidlig, slik at du får mulighet til å vise at du kan levere. 

– Da er du avhengig av at noen ser deg, sier hun.

Kvinner har mindre støtte hjemme

Dessuten må du ha mulighet i forhold til familie. 

– Det er i trettiårene du legger grunnlaget. Samtidig er det da man får barn. Mye tyder på at kvinner satser på karriere under mye tøffere betingelser enn menn, sier Halrynjo.

Forskeren underbygger dette med at det er ubalanse i hvem som har bakkemannskap hjemme. 

64 prosent av mannlige toppledere oppgir at partneren tar hovedansvar for hjem og barn. Andelen kvinner som oppgir det samme, er bare 17 prosent.

En tidligere studie viste at  kvinner har mindre lyst til å klatre på karrierestigen.

Hvor rykker mennene fra?

Til høsten kommer neste del av topplederbarometeret. Da dobles utvalget bedrifter til 200 virksomheter. Forskerne vil da se på om det er variasjon mellom ulike bransjer. De vil også se på om graden av internasjonalisering spiller inn på kjønnsbalansen. 

– Vi håper å kartlegge hvor i karriereløpet det er at mennene rykker fra, sier Sigtona Halrynjo. 

Ifølge E24 opplever mange kvinner at de blir forbigått karrieremessig fordi de har barn. 

Referanse:

Sigtona Halrynjo mf: CORE Topplederbarometer 1. fase. Institutt for samfunnsforskning. 27. mai 2016.