Da det umulige ble mulig

- Mange sa det aldri ville gå å bygge en slik akselerator. De tok altså feil, konstaterer norsk professor, etter jubeldagen ved CERN.

Foran oppstarten av verdens største partikkelakselerator, gikk CERN (den europeiske organisasjonen for kjerneforskning), dristig ut.

"- Noe av det unike med LHC er samarbeidet mellom mer enn åtti nasjoner. Det som måtte komme av ny viten vil tilfalle hele menneskeheten, sier professor Farid Ould-Saada fra Universitetet i Oslo. Vi møtte ham på den hektiske åpningsdagen av LHC, verdens kraftigste partikkelakselerator. (Foto: Espen Eggen)"
"- Noe av det unike med LHC er samarbeidet mellom mer enn åtti nasjoner. Det som måtte komme av ny viten vil tilfalle hele menneskeheten, sier professor Farid Ould-Saada fra Universitetet i Oslo. Vi møtte ham på den hektiske åpningsdagen av LHC, verdens kraftigste partikkelakselerator. (Foto: Espen Eggen)"

For første gang ble pressen invitert til å bivåne et slikt eksperiment, og over tre hundre mediafolk  svermet til forskningssenteret utenfor Geneve.

Alt som skjedde i kontrollrommet til Large Hadron Collider (LHC) ble kringkastet på direkten, og en fiasko ville blitt vist live i alle verdenshjørner.

- I stedet ble åpningen en stor suksess, oppsummerer Farid Ould-Saada, som vokste opp i Algerie, og nå er ansatt som professor i fysikk ved Universitetet i Oslo.

Bestemt tolvåring

På langt kortere tid enn forventet, og nesten uten tekniske problemer, klarte nemlig forskerne ved CERN det de håpet på:

Å sende bunter med protonpartikler gjennom den 27 kilometer lange partikkelbanen, hundre meter under bakken på grensen mellom Sveits og Frankrike.

- Det var fantasisk å være vitne, og det slår meg hvor privilegert jeg er. Som tolvåring sa jeg til moren min at jeg skulle bli fysiker. I dag deltar jeg i det mest spennende prosjektet som finnes, sier Ould-Saada.

Professoren har i lang tid jobbet med giganteksperimentet, og er prosjektleder for den norske CERN-relaterte forskningen.

Garanterer problemer

De mange tusen forskerne fra alle verdens kanter, mange av dem garantert uten særlig nattesøvn den siste tiden, kunne altså puste lettet ut i går.

Men de kan ikke hvile lenge på laurbærene, for det gigantiske prosjektet er på ingen måte kommet i mål. Tvert i mot er det først nå det virkelig begynner.

- På åpningsdagen ble partiklene bare sendt noen få runder i partikkelbanen. Nå skal det testes at LHC tåler å gå i timevis, og med stadig økende tilførsel av energi. LHC er en ufattelig kompleks maskin, og det kommer garantert til å dukke opp tekniske problemer, forklarer Ould-Sada.

"Forskerne ved CERN kunne juble over en svært vellykket oppstart av verdens kraftigste partikkelakselerator. På den offisielle åpningsdagen klarte de å sende partikler gjennom hele den 27 kilometer lange partikkelbanene, og i begge retninger. (Foto: CERN)"
"Forskerne ved CERN kunne juble over en svært vellykket oppstart av verdens kraftigste partikkelakselerator. På den offisielle åpningsdagen klarte de å sende partikler gjennom hele den 27 kilometer lange partikkelbanene, og i begge retninger. (Foto: CERN)"

Rolig start

De første dagene og ukene framover kommer LHC til å bli kjørt med forholdsvis lav intensitet.

Det betyr at selv om CERN beslutter å begynne å kollidere protonpartiklene nå, vil de neppe gjøre særlige interessante funn.

- Nå i starten er fokuset å kalibrere akseleratoren og detektorene, og forstå hvordan maskinen fungerer. Så vil energinivået gradvis øke, til det virkelig begynner å bli spennende, forklarer professoren ved Universitetet i Oslo.

Universets opprinnelse

Ved full intensitet, det vil si tilførsel av sju terra elektronvolt i hver bane, vil akseleratoren også være sju ganger kraftigere enn noen annen akselerator som er bygget.

Når protonpartiklene da smeller inn i hverandre i nær lysets hastighet, håper forskerne at de vil dele seg opp i enda mindre og hittil ukjente partikler.

Da kan maskinen, med en prislapp på rundt 50 milliarder kroner, kanskje begynne å betale for seg i form av ny viten om universet og dets opprinnelse for knapt 14 milliarder år siden.

- Som en tidsmaskin

- Man kan se på LHC som en slags tidsmaskin, som lar oss gjenskape forholdene som rådet like etter universets begynnelse. Faktisk produserer akseleratoren nok energi til å simulere hvordan det var bare noen tusen milliarddelers sekund etter selve Big Bang, sier Ould-Sada.

Det kan hjelpe forskerne til å løse en rekke fundamentale gåter om universet vårt, blant annet hvorfor det i det hele tatt finnes materie.

"Slik artet den første partikkelstrålen seg på dataskjermene til ATLAS, den største av de fire detektorene som er knyttet til LHC. I ukene og månedene framover skal akseleratoren kjøre med stadig høyere intensitet. (Foto: CERN)
"Slik artet den første partikkelstrålen seg på dataskjermene til ATLAS, den største av de fire detektorene som er knyttet til LHC. I ukene og månedene framover skal akseleratoren kjøre med stadig høyere intensitet. (Foto: CERN)

Om universets skapelse er det nemlig anerkjent teori at det fantes like store mengder materie og antimaterie.

Dermed var universet mildt sagt lite håndfast, siden materie ikke kan eksistere i et symmetrisk forhold med antimaterie. I stedet var det nyfødte universet en såkalt ursuppe.

Stjerner og planeter

Men, heldigvis for oss, begynte antimaterien å forsvinne raskere enn materien. Dette var utgangspunktet for at det kunne dannes gasser, stjerner og planeter.

- Ved studere hvordan materie og antimaterie oppfører seg i LHC, kommer vi kanskje nærmere et svar på hvordan universet henger sammen, sier professoren ved Universitetet i Oslo.

Dommedagsmaskin?

Large Hadron Collider har fått mye oppmerksomhet langt utenfor forskerkretser. Partikkelakseleratoren utenfor Geneve er egnet til å inspirere - men også til å skape frykt.

De siste dagene har deler av norsk presse drøftet om LHC er en slags dommedagsmaskin, som kan føre til jordens undergang. Blant annet har det blitt advart om mulige sorte hull, som på grusomt vis kan komme til å sluke planeten vår, og alt som hører til.

- Komiske påstander

- I utgangspunket er jeg tilhenger av alt som skaper nysgjerrighet rundt LHC, og synes dommedagsprofetiene bare er litt komiske. Problemet er hvis noen virkelig begynner å tro at akseleratoren faktisk er farlig, og blir urolige, sier professor Ould-Saada.

Derfor forsøker han, i likhet med andre forskere ved CERN, å informere menigmann så godt som mulig.

- Den naturlige, kosmiske strålingen bombarderer hele tiden jordens atmosfære med partikler. Disse treffer med langt høyere energi enn det LHC klarer å produsere. Dermed er det lite som tyder på at akseleratoren utgjør noen akutt fare, sier professoren med et beroligende smil.

Powered by Labrador CMS