Plagiering og sviktende forskningsetikk ved IFE

Tre publikasjoner fra Institutt for energiteknikk (IFE) inneholder omfattende plagiering, men forfatterne holdes ikke ansvarlige. Granskingsutvalget mener instituttet ikke har forstått forskningsetikken.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

To ansatte ved Institutt for energiteknikk har klaget inn tre kolleger for Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning, eller Granskingsutvalget, etter at to runder med intern varsling ikke førte frem.

Forskerne mener deres arbeid bevisst er blitt nedtonet og skjult i flere publikasjoner, og at kollegene heller fremhever egne bidrag.

De innklagede forskerne har dessuten plagiert direkte fra sine kolleger, hevder klagerne.

Nå gir Granskingsutvalget dem medhold i store deler av sin beskrivelse av saken.

Det er snakk om plagiering i tre av de seks innklagede rapportene. IFE-forskerne felles imidlertid ikke for uredelighet i forskningen, fordi de ikke har plagiert bevisst eller grovt uaktsomt.

Årsaken til plagieringen er dårlig forståelse av forskningspraksis og forskningsetikk fra instituttets side, mener utvalget.

Anerkjenner ikke bidrag fra klagerne

Det er ekteparet Atoosa P-J Thunem og Harald P-J Thunem, begge forskningsledere ved IFE, som i flere runder har forsøkt å få IFE til å anerkjenne deres rolle i utviklingen av den såkalte DRE-tilnærmingen og et tilhørende dataprogram.

DRE-tilnærmingen er en modell som brukes når man skal modernisere kjernekraftverk, og er en del av Haldenprosjektet, et OECD-prosjekt som skal forbedre sikkerheten og rutiner ved bruk av kjernekraft. Modellen ble utviklet av Atoosa Thunem.

For å sette DRE-tilnærmingen ut i livet har Harald Thunem, i samarbeid med sin kone, også utviklet et nytt programvareverktøy, som har fått navnet TRACE.

Kjernekraft kjernekraftverk atomkraft atomkraftverk (Bilde: Colourbox)
Kjernekraft kjernekraftverk atomkraft atomkraftverk (Bilde: Colourbox)

Begge produktene, både systemet og programvaren, har blitt brukt og presentert i flere IFE-rapporter, og i en artikkel fra 2010 i Elsevier-tidsskriftet Journal of Systems and Software. Men de tre publikasjonene anerkjenner ikke bidragene fra verken Atoosa eller Harald Thunem.

I klagen fra Thunem og Thunem refererer de tre kollegene deres nemlig til egne rapporter som referanse til produktene, og ikke til Atoosa og Harald Thunems originalarbeider.

”Manglende kunnskap om og respekt for forskningsetikk”

Thunem-ekteparet varslet internt om dette til sine sjefer i IFE allerede i oktober 2008, og igjen i desember samme år da den første varslingen ikke førte frem.

Men varslingene ble ikke behandlet som varsel om forskningsjuks, skriver Granskingsutvalget, men som en personalsak.

Da IFE endelig konkluderte i sin interne gransking av saken i april 2009, slo de ifølge ekteparet Thunem fast at det de oppfattet som plagiering og dårlig referering, av instituttet ble sett på som ”vanlig praksis” på IFE”.

Vi opplevde at avgjørelsen bar stort preg av manglende kunnskap om og respekt for forskningsetikk”, skriver ekteparet i sin første henvendelse til Granskingsutvalget.

Plagiat og villeding om forfatterskap

I uttalelsen fra Granskingsutvalget er det ekteparets virkelighetsforståelse som har fått gehør. I uttalelsen skriver utvalget at det her dreier seg om ”omfattende plagiering” av ekteparets forskningsarbeid.

Objektivt sett foreligger det plagiat” i tre av rapportene, og ”objektivt sett villedes leseren om hvem som har bidratt til forskningen og hvor mye de har bidratt” i de samme tre rapportene, samt i studien som er publisert i Journal of Systems and Software.

Ifølge forskningsetikkloven er det imidlertid kun snakk om uredelighet når noen plagierer eller fabrikkerer forskning bevisst eller grovt uaktsomt.

Utvalget har ikke funnet at de tre innklagede IFE-forskerne har plagiert med vilje, eller at de burde visst bedre, og felles derfor ikke for uredelighet. 

Uskrevne regler der plagiering er greit

Det dreier seg om plagiering i tre rapporter, men forfatterne av rapportene holdes ikke ansvarlige for plagieringen. Hvordan kan det ha seg?

Forklaringen ligger i hvordan IFE forstår forskningsetikken:

Internt på instituttet har IFE nemlig åpnet for at visse typer forskningspublisering, for eksempel prosjektrapporter, ikke trenger å følge de reglene som forskningsetiske komiteer har satt.

Instituttet opererer […] her med ett sett skriftlige retningslinjer hvor det står at IFEs forskere ikke skal ta æren for andres resultater, og ett sett ”uskrevne regler” som åpner for at man under visse omstendigheter ikke behøver å oppgi at det man skriver egentlig er avskrift fra andres arbeider”, skriver Granskingsutvalget i sin uttalelse.

Et institutt kan imidlertid ikke fravike reglene for god forskningspraksis, selv om publikasjonen er noe annet enn en forskningsartikkel i et åpent internasjonalt tidsskrift.

Utvalget skriver derfor at de finner grunn til å kritisere IFE for ”alvorlige systemfeil” i sin håndtering av forskningsetikk.

Hvis alle forskningsinstitusjoner gjorde som IFE, ville store deler av norsk forskningslitteratur være basert på udokumenterte og for mange lesere ukjente rapporteringsnormer, som kunne variere avhengig av rapporttype og institusjon”, påpeker utvalget.

Dette er både dårlig skikk og ville kunne skade norsk forsknings troverdighet”.

Vil ikke kommentere før en eventuell anke

Granskingsutvalget kritiserer også IFE for å ikke å ha forstått hva som skal til for at en person skal krediteres som medforfatter, og for å ha behandlet den interne varslingen Thunem og Thunem kom med som en personalsak.

forskning.no har tidligere skrevet om forskningsjuks som behandles som personalsaker, og hvordan det hindrer innsyn i slike saker. 

Det tok fire år fra første varsling til ekteparet Thunem nå har fått en offisiell uttalese i saken.

De vil likevel foreløpig ikke uttale seg til media, og henviser til advokat Tore Lerheim fra fagforeningen Tekna, som har vært rådgiver for Atoosa Thunem i saken.

Lasse Lund (Foto: IFE)
Lasse Lund (Foto: IFE)

– Dette er en sak med mulighet for å klage, så med hensyn til en eventuell videre håndtering av saken ønsker ikke ekteparet Thunem gi noen kommentarer foreløpig, sier Lerheim til forskning.no.

Også IFE er tilbakeholdne med kommentarer til saken, men HR-direktør Lasse Lund fremhever at de tre forskerne ifølge Granskingsutvalget ikke har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, og dermed ikke formelt sett har opptrådt vitenskapelig uredelig.

– Men det er plagiering i IFEs rapporter, og dere får også skarp kritikk av utvalget for systemfeil?

– Vi skal nå ha et møte hvor vi går gjennom uttalelsen fra Granskingsutvalget og se på hvilke forbedringspunkter vi eventuelt har. Før det vil vi ikke uttale oss noe mer om dette. Men uansett hvordan du snur og vender på det så er en del av kritikken alvorlig, og det vil vi se alvorlig på, sier Lund.