Fusjonskraft er den endelige løsningen på menneskenes energiproblemer – hvis den blir virkelighet. Nå kan den bli billigere med nye superledende magneter som kan kjøres ved høyere temperaturer. De kan også bygges i deler og enklere demonteres for vedlikehold, ifølge en ny studie fra det britiske Durham University. Figuren viser beholderen som holder hydrogengassen på plass med kraftige magnetfelt, slik at trykk og temperatur blir høye nok til kjernereaksjonene. (Figur: ITER organization)
Fusjonskraft er den endelige løsningen på menneskenes energiproblemer – hvis den blir virkelighet. Nå kan den bli billigere med nye superledende magneter som kan kjøres ved høyere temperaturer. De kan også bygges i deler og enklere demonteres for vedlikehold, ifølge en ny studie fra det britiske Durham University. Figuren viser beholderen som holder hydrogengassen på plass med kraftige magnetfelt, slik at trykk og temperatur blir høye nok til kjernereaksjonene. (Figur: ITER organization)

Fusjonskraft mer lønnsom enn sitt rykte

Billigere i drift på grunn av teknologiske framskritt.

Publisert

Nye superledere som virker ved høyere temperaturer kan gi fusjonsenergi en prislapp som lar den konkurrere med vanlige kjernekraftverk – om noen tiår.

Dette mener forskere ved Durham University og Culham Centre for Fusion Energy i Storbritannia. De har gjort en kostanalyse basert på de seineste teknologiske framskrittene.

Endeløs strøm av energi

Fusjonskraft er kjernekraftens svar på kverna som maler på havsens bunn – en endeløs strøm av energi fra universets vanligste stoff, hydrogen.

Kjerneprosessene i et fusjonskraftverk er de samme som i sola. Sluttresultatet er helium, et ufarlig stoff uten radioaktivitet.

Det eneste som ligner kjerneavfall er en svak radioaktivitet i materialene som selve reaktoren er laget av. Hvis fusjonsenergi blir virkelighet, vil verdens energiproblemer være løst en gang for alle. 

Stadig dyrere, stadig utsatt

Problemet med fusjon er at det – i likhet med folkeeventyret – fortsatt bare er et eventyr. Riktignok bygges den hittil største prototypen – ITER – i Frankrike.

ITER er imidlertid foreløpig bare et stort pengesluk. Oppstarten er utsatt elleve år, til 2027. ITER lever deprimerende godt opp til fusjonskraftens onde rykte – den er alltid femti år inn i framtida.

Den franske fysikeren og nobelprisvinneren Pierre-Gilles de Gennes har sagt om fusjonsenergi: «Vi ser at den vil putte sola i en boks. Ideen er vakker. Problemet er at vi ikke vet hvordan vi skal lage boksen».

Bedre superledende magneter

Nå kan vi være litt nærmere å vite hvordan boksen skal lages. I fusjonskraftverket kalles boksen en tokamak – en slags smultringformet beholder der kraftige magneter holder hydrogengassen på plass.

Da blir trykk og temperatur tilsvarende i det indre av sola. Fire hydrogenkjerner knuges sammen til ett heliumatom og frigir energi.

Det er her de nye superledende stoffene kommer inn. De superledende magnetene, som holder hydrogenet på plass, kan bygges i seksjoner istedenfor som et stykke.

Dermed kan de lettere demonteres for vedlikehold, ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Fusion Engineering and Design.

Lenke og referanse:

Fusion energy could be the future, nyhetsmelding fra Durham University

Lee, T. S m.fl.: Optimal design of a toroidal field magnet system and cost of electricity implications for a tokamak using high temperature superconductors, Fusion Engineering adn Design, 13.8.2015, doi:10.1016/j.fusengdes.2015.06.125