Fusjonskraft mer lønnsom enn sitt rykte
Billigere i drift på grunn av teknologiske framskritt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nye superledere som virker ved høyere temperaturer kan gi fusjonsenergi en prislapp som lar den konkurrere med vanlige kjernekraftverk – om noen tiår.
- Les også: Visjon om fusjon
Dette mener forskere ved Durham University og Culham Centre for Fusion Energy i Storbritannia. De har gjort en kostanalyse basert på de seineste teknologiske framskrittene.
Endeløs strøm av energi
Fusjonskraft er kjernekraftens svar på kverna som maler på havsens bunn – en endeløs strøm av energi fra universets vanligste stoff, hydrogen.
Kjerneprosessene i et fusjonskraftverk er de samme som i sola. Sluttresultatet er helium, et ufarlig stoff uten radioaktivitet.
Det eneste som ligner kjerneavfall er en svak radioaktivitet i materialene som selve reaktoren er laget av. Hvis fusjonsenergi blir virkelighet, vil verdens energiproblemer være løst en gang for alle.
Stadig dyrere, stadig utsatt
Problemet med fusjon er at det – i likhet med folkeeventyret – fortsatt bare er et eventyr. Riktignok bygges den hittil største prototypen – ITER – i Frankrike.
- Les også: Fusjonskraft i startgropa
ITER er imidlertid foreløpig bare et stort pengesluk. Oppstarten er utsatt elleve år, til 2027. ITER lever deprimerende godt opp til fusjonskraftens onde rykte – den er alltid femti år inn i framtida.
Den franske fysikeren og nobelprisvinneren Pierre-Gilles de Gennes har sagt om fusjonsenergi: «Vi ser at den vil putte sola i en boks. Ideen er vakker. Problemet er at vi ikke vet hvordan vi skal lage boksen».
Bedre superledende magneter
Nå kan vi være litt nærmere å vite hvordan boksen skal lages. I fusjonskraftverket kalles boksen en tokamak – en slags smultringformet beholder der kraftige magneter holder hydrogengassen på plass.
Da blir trykk og temperatur tilsvarende i det indre av sola. Fire hydrogenkjerner knuges sammen til ett heliumatom og frigir energi.
- Les også: Slik virker et fusjonskraftverk (krever Flash)
Det er her de nye superledende stoffene kommer inn. De superledende magnetene, som holder hydrogenet på plass, kan bygges i seksjoner istedenfor som et stykke.
Dermed kan de lettere demonteres for vedlikehold, ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Fusion Engineering and Design.
Lenke og referanse:
Fusion energy could be the future, nyhetsmelding fra Durham University
Lee, T. S m.fl.: Optimal design of a toroidal field magnet system and cost of electricity implications for a tokamak using high temperature superconductors, Fusion Engineering adn Design, 13.8.2015, doi:10.1016/j.fusengdes.2015.06.125
SE OGSÅ
-
Solcellevipp med papirklipp
-
Silisium gir sprut til batteriene
-
Norske vannkraftverk kan bli Europas grønne batteri
-
Bakterier gjør elektrisitet om til biobrensel
-
Silisium til solceller lages lynraskt i ny sentrifuge
-
Mindre håp om dyp fjellvarme
-
Fornybare energikilder dobler strømproduksjonen
-
Bygde bølgekraftverk av fiskebåt
-
Solcelleanlegg mer effektivt enn forventet
-
Slik får vi billig bioetanol
-
Ny giv for organiske solceller
-
Vindkraftverkene flyttes opp i lufta
-
Et kraftverk i himmelen over Sørlandet
-
Jordvarme blir fjernvarme
-
Kvist og kvas blir edelt kull
-
Støvvarsel for solceller
-
Europas første bygg med null utslipp
-
Her er klimaforskernes råd
-
Svindyrt å ikke bremse utslippene nå
-
Vind kan dekke Norges energibehov 20 ganger