Universitetet i Agder. (Arkivfoto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix)
– Et inngrep i den akademiske friheten
Det er et inngrep i den akademiske friheten når PST utviser utenlandske forskere fra norske universiteter. Men akademisk frihet begrenses av andre hensyn, sier professor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo.
Universiteters og høyskolers faglige frihet er lovfestet i universitets- og høyskoleloven. Her er et utdrag:
Faglig frihet og ansvar: Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet.
De har rett til å utforme sitt eget faglige grunnlag innenfor lovens rammer.
De kan ikke gis pålegg eller instrukser om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen.
De kan heller ikke gis pålegg om individuelle ansettelser eller utnevnelser.
Den som er ansatt i stilling hvor forskning inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning, innenfor rammene av arbeidskontrakten.
Virksomhet: Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål, ved å:
Samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, og internasjonale organisasjoner.
Kina har protestert på at en kinesisk stipendiat ved Universitetet i Agder er utvist fra Norge. Han har forsket på vindkraft i to år. Hans veileder, en professor fra et europeisk land, er også utvist.
Ifølge stipendiatens advokat Nils Anders Grønås kan årsaken være mennenes tilknytning til et universitet i Kina. Dette universitetet skal ha tett samarbeid med det kinesiske forsvaret, uttaler han til NTB.
Da TV2 først omtalte saken før jul, ble årsaken oppgitt til å være risikoen for utvikling av masseødeleggelsesvåpen.
Politiets sikkerhetstjeneste, PST, vil ikke kommentere enkeltsaker.
Også iranere er utvist
I fjor sommer ble syv iranske doktorgradsstipendiater ved NTNU i Trondheim nektet fornyet opphold. Utlendingsdirektoratet (UDI) nektet stipendiatene oppholdstillatelse fordi PST mener de forsker på områder som er sensitive i forbindelse med masseødeleggelsesvåpen, ifølge adressa.no.
Fire av stipendiatene fikk likevel bli etter at anken deres var behandlet.
Kaffash har nå stevnet UDI for Oslo tingrett. Saken ventes berammet i løpet av våren.
Akademisk frihet under press?
Professor Arild Underdal ved UiO ledet utvalget som førte til at faglig akademisk frihet og ansvar ble lovfestet i januar 2008.
- Utvisninger av utenlandske forskere er et inngrep i den akademiske frihet, sier professor Arild Underdal ved UiO. (Foto: UiO)
– Slike utvisninger representerer et inngrep i den akademiske friheten, ved at det innskrenker den enkelte forskningsinstitusjons rett til å invitere forskere fra visse land, sier Underdal til forskning.no.
Fare for forskningstap
Det kan være en reell fare for forskningsmessig tap både nasjonalt og globalt, mener professoren.
– Men samtidig er dette et eksempel på at akademisk frihet ikke sjelden begrenses av andre hensyn. Akademisk frihet har ikke kategorisk forrang foran alle andre hensyn. Det er blant annet en grense for hva man kan utsette personer for i studieforsøk, minner han om.
Det er heller ikke første gang at norske myndigheter behandler utenlandske forskere på denne måten. Norges boikott av Sør-Afrika under apartheid-tiden gjadt også forskning og utdanning.
Konflikt med andre hensyn
Selv om akademisk frihet er lovfestet, kommer den i noen situasjoner i konflikt med andre hensyn, forklarer Underdal.
Annonse
– Det er legitimt for Norge å prøve å hindre at forskere på fagfelt som kan ha militær verdi for andre land, sender slik forskning videre til land som kan utgjøre en trussel for oss, sier han.
Masseødeleggelsesvåpen
Da de iranske studentene ble nektet opphold, oppga PST risikoen for spredning av kunnskap som kan bli brukt til å utvikle og produsere masseødeleggelsesvåpen, som grunn.
Gruppen Stop Education Discrimination er en støttegruppe for utviste, iranske studenter. Til nå har den samlet inn over 130 000 kroner for å betale rettssaker for utviste studenter.
Hamideh Kaffash ble utvist etter å ha vært ved NTNU som doktorgradsstipendiat. Hun fikk nylig avslag på anken hos Utlendingsnemnda (UNE). Kaffash har engasjert advokat Brynjulf Risnes:
- Utvisningen av min klient er diktert av PST som har utvist svært dårlig skjønn, sier advokat Brynjulf Risnes. (Foto: Matrix advokater)
– Etter min mening er dette svært dårlig skjønn fra PSTs side. De har hittil ikke villet gi oss innsyn i kildene for sine vurderinger. Domstolen er eneste mulighet for å komme til bunns i dette, sier han til forskning.no.
Ingeborg Steines ved Sintef forsker på omtrent det samme temaet som Kaffash. Hun uttaler seg i en video som studenter ved NTNU har laget om Kaffash.
– Forskningsfeltet ikke er sensitivt i det hele tatt: Dette har ingen relasjon til kjerneenergi, sier hun.
– Virker tilfeldig
Seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl ved PST uttaler seg på generelt grunnlag i videoen. Han forklarer at PST vurderer den enkelte utenlandske students videnskapelige bakgrunn og studier. Han understreker at det kreves mer enn kjernefysikk for å utvikle masseødeleggelsesvåpen; derfor ser PST på flere studier enn fysikk.
Videoen er laget fordi studentene er skeptiske til om PST er konsekvente når noen av stipendiatene fikk medhold etter anken, mens andre fikk avslag.
– Det virker tilfeldig, så lenge vi ikke får vite hva avgjørelsene er bygd på, sier regissør og NTNU-student Fredrik Dahle Vedholm til forskning.no.
