Å gråte på grunn av følelser er en unik menneskelig egenskap. Men tårenes funksjon er et mysterium, for hva skal vi egentlig med dem?

Nå kan noe av mysteriet være løst, etter at menn har luktet på tårer i et forsøk ved Weizmann Institute of Science i Rehovot i Israel.

Menn som luktet på tårene en kvinne hadde grått mens hun så en trist film, ble nemlig mindre seksuelt opphisset og mindre aggressive etter luktingen.

Mindre opphisset enn av saltvann

Det har lenge vært kjent at den kjemiske sammensetningen i følelsestårer er annerledes enn tårer vi får på grunn av rusk i øyet.

Tårevæsken til mus har dessuten tidligere vist seg å inneholde spesielle signalkjemikalier som kan gi informasjon til andre mus som lukter den.

Og vi mennesker har altså kanskje noe av det samme.

I studien, som publiseres i Science denne uken, har forskerne latt en gruppe på 24 menn lukte på kvinnetårer og på vanlig saltvannsløsning, uten at verken forskerne eller forsøkspersonene visste hvilken som var hvilken.

Saltvannet hadde dessuten blitt dryppet ned ansiktet til de samme kvinnene, for å kontrollere for lukt fra huden.

Og selv om mennene uttalte at væsken ikke hadde noen lukt, så syntes de som luktet på tårer at damer de ble vist på bilder var mindre seksuelt tiltrekkende enn de som hadde luktet på saltvann.

Disse mennene viste også færre fysiske tegn til aggresjon, og de hadde lavere testosteronnivå i svetten enn saltvannskompisene.

Den siste delen av testen målte hjerneaktiviteten til forsøkspersonene ved hjelp av MRI, og viste også lavere aktivitet i de hjerneområdene som forbindes med seksuell opphisselse.

Ubevisst kjemi mellom mennesker

Forskerne vet ikke selv hvorfor testen viste disse resultatene, men de mener det kan være et kjemisk signalstoff som skilles ut med tårene – litt som feromoner hos dyr.

Terje Sagvolden, professor i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo, mener det er en sannsynlig forklaring:

- Det er ikke uvanlig at man først finner en ukjent “faktor”, som man senere, gjerne etter flere år, klarer å identifisere.

Men gjelder dette for menn, så vel som for kvinner? Og virker stoffet eller stoffene forskjellig på de forskjellige kjønnene?

Sagvolden tror det godt kan være en hel del informasjon i tårer som vi ikke kjenner i dag.

- Vi mennesker har så lett for å tro at vi kan sette ord på alt, men det en masse informasjon og handlinger som behandles i hjernen, uten at det noen gang kommer til bevissthet, sier han.

- Slik er det sikkert også i “kjemien” – bokstavelig talt – mellom mennesker. Hvem kan definere hvorfor kjemien passer bedre med et menneske enn med et annet? Hva som gjør at et menneske er seksuelt attraktivt og et annet ikke?

- Dette er kanskje nok et eksempel på at det ikke er alt som foregår i hjernen som kommer til bevissthet, uten at man trenger å ty til Freud av den grunn, avslutter han.

Kilde:

Gelstein, S et at (2010) “Human Tears Contain a Chemosignal” Science Express, 6. januar 2011