Futt med krutt

Nyttår feires på gammelt kinesisk vis, med blink og brak. Fyrverkeri har en lang og fargerik kjemisk historie.

Publisert

Hva får du hvis du blander svovel, trekull og kaliumnitrat? I nyttårsnatten freser svaret over hodet på deg: Krutt!

For uten krutt – intet fyrverkeri. At det er kineserne som har funnet opp kruttet, er jo gammel skolelærdom.

Og de finner det stadig opp på nytt. Det har vi erfart etter rabalderet rundt årets fredspris.

Livets eleksir

Hvit kanin som brygger livets eleksir på månen. Kinesisk broderi fra 18. århundre.
Hvit kanin som brygger livets eleksir på månen. Kinesisk broderi fra 18. århundre.

De første kruttladningene ble smelt av alkymister allerede i det niende århundre.

Men kinesiske alkymister er ikke som andre alkymister. De brød seg ikke om å lage gull. Inspirert av taoismen, ville de heller fremstille udødelighetens eleksir.

Krutt var slik sett kanskje ikke en innertier. I året 1280 døde hundre vakter momentant da et kinesisk kruttlager eksploderte og sendte stokk og kuttflis tre kilometer av gårde.

Kineserne tok i bruk krutt i raketter, geværer og kanoner for å holde mongolene unna grensebyene i nord.

Og siden har kuler og krutt skapt dårlig stemning i militære operasjoner over hele verden. Det måtte en svensk fredsprisinnstifter til for å skape noe enda mer eksplosivt, nemlig dynamitt.

Skremmeri

Men selv om krutt egnet seg dårlig som livets eleksir, klarte det bedre å oppfylle de kinesiske alkymistenes andre mål: å skremme bort onde ånder.

Det var først og fremst braket, ikke blinket, som skulle avskrekke.

Sørgelig da, at det idag ikke er onde ånder, men hunder og pensjonister som søker tilflukt når dagens festløver fyrer av sine monstersjåtts.

Fargerike stoffer

Men det virkelig flotte ved fyrverkeri er jo det visuelle, blinket, de mange fargene og lysene, for ikke å snakke om den giftige røken som legger seg som et svovelstinkende teppe over bakrus og brustne forsetter i de små timer.

(Foto: Jon Sullivan)
(Foto: Jon Sullivan)

For det er mange rare stoffer i fyrverkeri, faktisk opptil flere som du aldri vil finne i noe kosttilskudd.

Grønnfargen lages for eksempel med bariumklorid, som ikke er sunt, året rundt. Det vakre røde lyset skyldes strontiumkarbonat, som kan fremkalle nysetokter.

Gulskjæret oppnår fyrverkeren ved å tilsette natriumnitrat, som ødelegger arvestoffet og påskynder degenerasjonen av celler.

Hvis man fortsatt er i live etter denne påkjenningen, står Parkinson, Alzheimers, diabetes, magekreft, tykktarmkreft og endetarmkreft i kø.

Og alt dette for litt vakker gulfarve på nyttårshimmelen.

Aksjon og reaksjon

Men fyrverkeri er ufarlig, så lenge man ikke inhalerer det, fortærer det eller setter fyr på det. Da kan det nemlig eksplodere på de mest uventede steder i ansiktet. Derfor har da også myndighetene forbudt amatører å skyte opp raketter i Norge.

Det er synd, for raketter er velegnet som pedagogisk hjelpemiddel for å anskueliggjøre Newtons tredje bevegelseslov.

Når kruttet brenner, blir forbrenningsgassene varme og utvider seg. Det eneste sted de kan slippe ut, er bakveien.

Trykket presser dem ut, og gir dem fart. Dette er aksjonen, og reaksjonen virker på raketten: Den blir presset i motsatt retning: opp, opp, opp.

Innsikt

Men når far flerrer folien av familiepakken med fomlende champagnefingre, er det vel neppe for å erverve en dypere innsikt i loven om aksjon og reaksjon.

Men likevel – idet lunten er tent og far står svaiende for å beundre sitt fyrverk, når krutthylsteret drar pinnen etter seg, fresende opp av rødvinsflasken, da kan et glimt av fysikalsk innsikt treffe ham midt i pannebrasken.

Og ser han ikke måner og planeter, så ser han kanskje ikke så meget mer, overhodet.

Men det forhindrer jo ikke den dypere innsikt, den som har sitt tilhold langt der inne, hvor hjernevinningen trolig har gått opp i spinningen.

Godt Nytt År!

Referanse:

Sunsong fireworks