Donald Trump og Xi Jinping møttes under G20-toppmøtet i Japan i juni. De to landene straffer hverandre. USA leder an. (Foto: AP Photo/Susan Walsh(NTB scanpix)
Donald Trump og Xi Jinping møttes under G20-toppmøtet i Japan i juni. De to landene straffer hverandre. USA leder an. (Foto: AP Photo/Susan Walsh(NTB scanpix)

Hvor mye jukser egentlig Kina i verdenshandelen?

Donald Trump har gått til handelskrig mot kineserne. Hva er riktig i beskyldningene han retter mot Kina?

Publisert

Professor Rolf J. Langhammer fra det tyske Kiel-instituttet for verdensøkonomi er ekspert på Kinas handelspolitikk. Nylig var han i Oslo på besøk hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Her er professorens fire hovedpoenger:

  • Amerikanerne kan med rette kritisere Kina for skjult subsidiering av egen eksportindustri og beskyttelse av sin egen produksjon av teknologi-produkter.
  • Men Kinas handelspolitikk er blitt bedre, ikke verre.
  • Kinas fantastiske eksportsuksess skyldes i hovedsak ikke handelsjuks.
  • Det er USA som nå river ned systemet for internasjonal handel.

Bekymret for Kina-krise

Den tyske forskeren kommer også med en klar advarsel om hva som kan bli konsekvensen av konflikten som Trump og USA har startet:

– Handelskrigen mellom USA og Kina kan slå tilbake på resten av verden, og spesielt på USA.

– Verden bør derfor være mer bekymret for en ny global økonomisk krise med utspring i Kina, enn den bør bekymre seg over at Kina som økonomisk supermakt tar kvelertak på resten av verden.

Beskyldninger

Beskyldningene har haglet i handelskrigen mellom USAs president Donald Trump og Kinas leder Xi Jinping.

Klart hardest ut går Trump – med sin handelspolitiske rådgiver Peter Navarro som angrepshund. Samfunnsøkonomen med doktorgrad fra Harvard-universitetet, leder USAs innføring av nye og økte tollsatser på stadig flere kinesiske varer.

Den tyske professoren Rolf J. Langhammer er ekspert på internasjonal økonomi. (Foto: Kiel-instituttet for verdensøkonomi)
Den tyske professoren Rolf J. Langhammer er ekspert på internasjonal økonomi. (Foto: Kiel-instituttet for verdensøkonomi)

Det hører med at mange amerikanere støtter Trumps angrep på Kina, også mange av av hans politiske motstandere. Iallfall har de gjort det fram til nå.

Fattige betaler prisen

For det kan bli vanlige amerikanere – ofte fattige – som må betale prisen når strømmen av billigvarer fra Kina får en høyere prislapp i USA.

Nevnte Navarro hevder hardnakket at det ikke er tilfelle, fordi tiltakene er blitt rettet mot kinesiske råvarer og halvfabrikata, og ikke mot de konsumvarene folk kjøper i butikken eller på nettet.

Langhammer tror Donald Trump vil vente med å rette det skarpe skytset mot kinesiske produkter amerikanere flest kjøper billig i butikken, fram til han eventuelt er gjenvalgt og da kan gjøre noe som blir upopulært.

Langt fra tilfredsstillende

Kina kan se tilbake på en fantastisk økonomisk utvikling de siste tiårene.

Kina er nå i ferd med å passere USA som verdens største økonomi. Det har igjen lagt grunnlaget for en enorm reduksjon i fattigdom.

Likevel insisterer Kina fortsatt på å være et u-land i internasjonal handelssammenheng, og dermed et land som kan kreve fordelaktig særbehandling og beskytte sine egne markeder. Mens landet altså selv nyter godt av et åpent verdensmarked.

I 2001 ble Kina medlem av den internasjonale handelsorganisasjonen WTO. Det på samme tid kommunistiske og markedskapitalistiske Kina er de siste 20 årene sånn blitt et stadig mer «normalt» land i internasjonal handel.

– Kina har fått en mye mer åpen økonomi. Det er slående forskjell sammenlignet med før, sa Langhammer under NUPI-foredraget sitt.

Samtidig gir den tyske eksperten de som kritiserer Kina, rett i at situasjonen fortsatt er langt fra å kunne kalles tilfredsstillende.

Mye eksportrettet produksjon i Kina er subsidiert på måter som ikke er tillatt ifølge internasjonale handelsregler. Dette er ofte godt skjult. Men at det fortsatt foregår i stort omfang, er den tyske forskeren ikke i tvil om.

Spesielt den statseide delen av Kinas eksportindustri nyter godt av dette.

Ikke likebehandling

– Kina har ennå mange regler som hindrer lik konkurranse mellom utenlandske og innenlandske produsenter. Disse er ikke lette å få øye på, men de er der.

– Kina krever å bli behandlet av verden som en vanlig markedsøkonomi. Men det går an å stille spørsmål ved om Kina er en markedsøkonomi i henhold til de reglene WTO setter, sa Langhammer.

Også kinesiske selskapers omfattende brudd på internasjonale patentrettigheter er en verkebyll. Noen privateide selskaper har fått svi for dette. Men igjen er statseide selskaper i Kina beskyttet.

Slik gir den tyske eksperten altså Trump og amerikanerne mye rett i at Kina fortsatt jukser i verdenshandelen.

Belte- og vei-initiativet

Og hva handler egentlig kinesernes gigantiske Belte- og vei-initiativ om?

Det er også noe mange nå spør seg om.

Offisielt dreier det som om å bygge en ny økonomisk silkevei mellom øst og vest for det 21. århundre. Over 60 land vil samarbeide med Kina om initiativet. Men i realiteten kan mye av dette ha utgangspunkt i at Kina har en stor overskuddskapasitet som må brukes på et eller annet vis. Kina produserer for mye av stål og betong, og kinesiske entreprenørselskaper blir stående uvirksomme om det ikke skapes mer etterspørsel.

Fortsatt er det uklart hvem som skal høste fordeler av Belte- og vei-initiativet.

– Mye av det som planlegges vil være ulønnsomt ut fra vanlige økonomiske standarder. Det er dessuten viktig å merke seg at tiltakene skal finansieres av «fond» og ikke av lån fra banker, noe som i praksis innebærer at pengene til Belte- og vei-initiativet skal komme fra de kinesiske skattebetalerne, sa Langhammer.

Hva koster handelskrigen Kina? Så langt er antakelig ikke Kinas økonomi blitt svekket med mer enn 1 prosentpoeng lavere vekst. Men skadevirkningen kan bli mye større. De kan vise seg i form av økt usikkerhet når det kommer til nye økonomiske investeringer. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB scanpix)
Hva koster handelskrigen Kina? Så langt er antakelig ikke Kinas økonomi blitt svekket med mer enn 1 prosentpoeng lavere vekst. Men skadevirkningen kan bli mye større. De kan vise seg i form av økt usikkerhet når det kommer til nye økonomiske investeringer. (Foto: Mark Ralston/AFP/NTB scanpix)

Ikke valutamanipulasjon

Et annet viktig aspekt ved kinesisk økonomi og handel er beskyldningene om at landet driver med valutamanipulasjon, for å fremme sin egen eksport.

Her peker den tyske forskeren på en viktig endring. Den kinesiske valutaen yuan har ikke lenger en kunstig lav verdi, som setter kineserne i stand til å eksportere mer varer til utlandet.

Kina er frikjent av både Pengefondet og andre som har vurdert beskyldningene om valutamanipulasjon

– Økt innenlandsk forbruk står nå for to tredeler av veksten i Kinas BNP. Samtidig blir arbeidskraften i Kina stadig dyrere. Sånn sett er også Kina på vei til å bli en stadig mer «normal» økonomi.

I tillegg er veksten i Kinas import nå klart høyere enn landets eksport-vekst.

For internasjonal økonomi sin del er det dessuten viktig å merke seg at Kina ikke lenger er en vekst-økonomi som renner over av penger. I år 2022 kan Kina bli en netto importør av kapital, tror Langhammer.

– Trumps analyse er feil

Arne Melchior er forsker ved NUPI og også ekspert på Kinas handelspolitikk og landets forhold til internasjonale økonomiske institusjoner.

– Trumps analyse er feil, selv om han tar opp noen reelle problemer, sier Melchior.

– USAs handelsunderskudd gjelder overfor store deler av verden. Det skyldes i all hovedsak ikke Kinas handelsjuks, men forhold i USA selv som produktivitetsutvikling og makroøkonomiske forhold.

Arne Melchior er forsker på internasjonal handelspolitikk hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt. (Foto: NUPI)
Arne Melchior er forsker på internasjonal handelspolitikk hos Norsk Utenrikspolitisk Institutt. (Foto: NUPI)

– Det er Kinas vekst som har gjort USAs handelsunderskudd overfor Kina større, ikke at Kina jukser mer enn før. Trump vil rette opp handelsunderskuddet gjennom proteksjonisme, men USAs underskudd har økt nesten sammenhengende i hele hans presidenttid.

Melchior mener for øvrig at Langhammer har et interessant poeng, når han trekker fram at Kina bidro til å redde verden under finanskrisen for ti år siden. Det gjorde Kina gjennom å føre en ekspansiv politikk under krisen.

– Samtidig førte det til kraftig overkapasitet i sektorer som stål. Noe verden fortsatt sliter med i dag.

Kina våger å investere

Noe annet som Rolf J. Langhammer mener taler til Kinas fordel, er hvordan kineserne har våget å investere steder i verden hvor andre ikke våger.

– I Afrika har de reist til steder og bygd fabrikker, hvor ingen andre ville ha våget å gjøre det samme. Og de klarer det. Ingen gamle kolonimakter får til noe tilsvarende i Afrika som Kina.

– Kineserne er åpne for å eksperimentere. I tillegg er de gode på å konkurrere. Det skaper muligheter både for dem og for andre.

Den tyske Kina-eksperten pekte under NUPI-foredraget sitt i tillegg på en historisk årsak til Kinas ekspansive satsinger i utlandet. En årsak ikke mange har tenkt på.

Det finnes om lag 60 millioner utenlands-kineserne i verden. Disse kineserne eller forfedrene deres har i all hovedsak reist fra Sør-Kina. Derfra har de i generasjoner dratt ut og etablert seg andre steder i verden. Dette er i dag til stor hjelp for Kinas satsing rundt omkring i verden.

Blir kineserne rike?

Kina har altså hatt en voldsom økonomisk vekst over flere år.

Men kommer kineserne til å bli like rike som oss i Vesten?

– Jeg kan ikke se for meg at kinesere flest skal bli like velstående som folk i vestlige land, sa professoren i verdensøkonomi under foredraget sitt.

En viktig hindring Langhammer trekker fram er den raske aldringen i det kinesiske samfunnet. Kina må betale en stadig voksende demografisk «gjeld» etter de mange årene med ettbarnspolitikk.

Japan rakk å bli rikt – før landet fikk verdens eldste befolkning.

Men Kina rekker rett og slett ikke å bli rikt – før det blir gammelt.