Forholdet mellom USA og Kina beskrives som en stillingskonflikt av Nupi-forsker Hans Jørgen Gåsemyr. Kina ønsker å beholde status quo for Taiwans selvstyre og på sikt innlemme øya helt i Kina.

For USA er ikke Taiwan i seg selv så viktig, men øya blir en brikke i det storpolitiske spillet i Øst-Asia og for å hindre Kina i å bruke øya som base for militæroperasjoner, sier Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier.

– Jeg tror ikke Kina ser seg tjent med en militær konflikt med USA nå, de vil bygge seg opp først. Jeg tror også kineserne har sett Russlands problemer med Ukraina. Men selvfølgelig vil de bruke militærmakt hvis Taiwan erklærer seg selvstendig, sier Tunsjø til NTB.

– Hvis Pelosi sier noe i den retningen, vil det øke faren for konflikt, for da kan Kina føle seg tvunget til å reagere, sier han.

– Kina kan reagere sterkere enn noen gang

Men selv i en slik situasjon er det ikke en direkte krig som er mest sannsynlig.

– Det jeg ser for meg nå er sterke protester, militærøvelser, sanksjoner og så videre, sier Tunsjø.

– Jeg er veldig sikker på at et slikt besøk i seg selv ikke utløser noen reell fare for krig. Men vi kan se at Kina reagerer sterkere på måter de aldri før har gjort. Det kan øke faren for at det oppstår hendelser som noen kan oppfatte som så truende eller provoserende at de kan begynne å tenke på tendenser til krig, sier Gåsemyr.

Kinas reaksjoner kan være enda større militærøvelser enn tidligere, fly og båter som beveger seg enda nærmere Taiwan enn tidligere og nye økonomiske sanksjoner. Da øker faren for at en ulykke skjer eller at noen feiltolker situasjonen, noe som kan utløse en krig.

Spenningsnivået er allerede høyt, forklarer forskerne. Spenningen har økt de siste årene.

– Samtidig er vi ikke der ennå at jeg tror det blir en krig. Men jeg tror det blir en krig før eller seinere. Grunnen til det er at dette er et suverenitetsspørsmål for Kina. Det er sterke nasjonalistiske krefter i Kina, og de har uttalt at det å gjenerobre Taiwan for Kina er en del av målsettingen til regimet, sier Tunsjø.

– Så er det den militære maktbalansen som går i Kinas favør for hvert år som går. Før var USA helt overlegne, nå har Pentagon gått ut og sagt at de er usikre på om de kan ivareta sikkerheten under besøket. Det setter spørsmålstegn ved USAs evne og vilje til å forsvare Taiwan, sier han.

Brikke i storpolitisk maktspill

Gåsemyr sier at Taiwan er en brikke i den stadig økende rivaliseringen mellom Kina og USA. Han mener Pelosis besøk er noe Kina kommer til å måtte reagere på.

– Det at Pelosi, en av de absolutte lederne i det demokratiske partiet, besøker Taiwan er et betydelig signal, sier han.

Gåsemyr påpeker at Pelosi har vært en frontfigur i USAs press på Kina for å respektere menneskerettigheter. Han sier at det er en vanskelig avveining for Pelosis team. Hun må ikke gå så langt at hun tvinger fram en stor krise, men heller ikke være så mild at hun selv taper ansikt.

– Så uansett hva hun gjør, er det et delikat drama med henne som hovedrolleinnehaver, sier Gåsemyr.

Han sier at også Kina nøye vurderer sine reaksjoner.

– De er helt sikkert ikke interessert i en reell krigssituasjon på grunnlag av et slikt besøk, sier Gåsemyr.

Tunsjø sier at sannsynligheten for at USA blir direkte involvert hvis det skulle bli en krig, er større nå enn den vil være i framtiden.

– For nå mener USA at de kan vinne et slag om Taiwan. Om ti til tjue år er oddsen dårligere, for da har kineserne bygget opp såpass mye militære kapasiteter at det vil koste mer å forsvare Taiwan enn det gjør i dag, sier Tunsjø.

– Taiwan er ikke så viktig for USA i seg selv, men det er viktig militærstrategisk for USA at Kina ikke befester seg på Taiwan og dermed kan operere ut fra Taiwan. Under andre verdenskrig så general MacArthur hvordan japanerne opererte militært ut fra Taiwan og bombet USAs baser og brukte Taiwan som et usynkelig hangarskip. Det er en militærpolitisk historie USA ikke glemmer med det første, sier han.

– Taiwan må passe seg

Samtidig kan en krig om Taiwan bli den utløsende faktoren nettopp for en krig for å hindre at Kina blir for dominerende i Øst-Asia, sier Tunsjø. Slike avveininger gjør regimet på Taiwan seg også. For dem kan det være et ønske om å provosere fram en konflikt når de fortsatt har et sterkt USA i ryggen. Det kan sikre øystaten uavhengighet.

– De vil følge tett med på styrkeforholdet mellom USA og Kina og prøve å påvirke det, men der skal de være veldig forsiktige. USA har tydelig sagt at de ikke vil støtte Taiwan hvis en konflikt fremprovoseres av Taiwan. Det kan være retorisk hvis Taiwan erklærer seg selvstendige. Det er en avskrekking fra USA både mot Kina og Taiwan for å opprettholde status quo, sier Tunsjø.

Dersom det utvikler seg til en militær konflikt mellom USA og Kina på grunn av Taiwan, vil det påvirke sikkerhetssituasjonen i både regionen og verden, mener forskerne.

I utgangspunktet er faren for en atomkrig liten, mener de.

– Det er ingen som kan spå hva som skjer hvis to supermakter begynner å skyte på hverandre, men jeg tror begge vil ha interesse av å holde krigen konvensjonell. Men for å forsvare Taiwan må USA muligens angripe mål på det kinesiske fastlandet, mens Kina på sin side kanskje må ta ut amerikanske baser i regionen. Da blir det en opptrapping, sier Tunsjø.

– Den store trusselen er et scenario hvor eskaleringen fortsetter. Ingen parter er interessert i det, sier Gåsemyr.