Bakgrunn: Kina ved et vendepunkt

Midtens rike kan ikke lenger basere seg på å være "verdens fabrikkhall". Med finanskrisen følger nye tider og nye utfordringer for verdens største land.

Publisert
(Foto: Robert Scoble / Flickr Creative Commons)
(Foto: Robert Scoble / Flickr Creative Commons)

Made in China.

Du har sannsynligvis sett dette trykt på innsiden av t-skjorten din, under serviset, bak på datamaskinen, på solbrillene.

Den merkelappen er i stor grad grunnen til at Kina har hatt en årlig økonomisk vekst på mellom åtte og ti prosent siden 1978.

Men med finanskrisen har vilkårene endret seg, og eksport kan ikke lenger bære hovedvekten av en sterkt voksende økonomi.

Kineserne må finne nye løsninger, og det er ikke gjort i en håndvending.

Det var budskapet da dr. Fang Xing-Hai, leder for Shanghai Metropolitan Government Financial Services Office, gjestet Handelshøyskolen BI med seminaret ”Kinesisk økonomi ved et vendepunkt” i starten av juni.

Kan ikke lenger fokusere på eksport

I 2008 importerte USA varer fra Kina for over 340 milliarder dollar. Men første kvartal av 2009 har det vært en nedgang i importen på hele 12,1 prosent i forhold til samme kvartal i 2008, ifølge tall fra det amerikanske handelsdepartementet.

Med den globale kollapsen av finanssystemene har flere land fått seg en kraftig oppvekker, og de vil ikke være villige til å basere seg på import av varer i like stor grad, forteller Fang.

- Selv om finanskrisen endte i dag, ville ikke USA fortsatt å importere så mye som de gjorde tidligere. Amerikanerne ville gått over til å produsere mer innenlands, sier han.

Dermed må kineserne se etter andre muligheter for økonomisk vekst, og det største markedet er sannsynligvis det nærmeste.

Fang forteller nemlig at Kinas innenriksmarkeder er en enorm, utappet ressurs om de kan stimuleres og utnyttes riktig. Men da må det endringer til.

Stort potensial for privatforbruk

Det er i utgangspunktet ikke tilgangen på midler som er problemet for Kina, forteller Fang:

- Kinesere har en tradisjon for å spare mye, og landet trenger derfor ikke lene seg like mye på utenlandske lån. Veksten kan derfor bli drevet av innenrikskapital.

Problemet er at svært mye av denne kapitalen kanaliseres rett inn i de store, statlige selskapene.

"Fang Xing-Hai forteller at eksporten fra Kina har gått kraftig ned i første kvartal av 2009. (Foto: Hanne Jakobsen)"
"Fang Xing-Hai forteller at eksporten fra Kina har gått kraftig ned i første kvartal av 2009. (Foto: Hanne Jakobsen)"

Det er nemlig ikke i disse bedriftene at potensialet for intern stimulering finnes – det er de små og mellomstore bedriftene som kan motivere den jevne kineser til større forbruk.

Tanken er denne:

Om innbyggerne begynner å handle mer, vil det motivere til å produsere mer for de interne markedene.

Med økt produksjon kan man så skape behov som ikke tidligere var der, og slik sette i gang enda større forbruk – det hele blir en god sirkel der Kina kan basere sin vekst på interne markeder.

Vokse for å stagge arbeidsløshet

Et spørsmål man da kan stille seg er: hvorfor skal økonomien vokse? Hva er grunnen til at man ønsker å skape behov som egentlig ikke er der, bare for å vokse?

En praktisk grunn er rett og slett varetilgang. Kina produserer mye av verdens forbruksvarer, og uten billig kinesisk arbeidskraft vil både klærne vi kjøper og elektronikken vi bruker blitt langt dyrere.

Kina ville ikke kunne forsette å produsere på samme måte uten en stor årlig økonomisk vekst som kan investeres i nye produkter og bedrifter.

Dessuten handler dette om kinesernes velferd, forteller Harald Bøckmann, sinolog ved Senter for utvikling og samfunn ved Universitetet i Oslo.

- Kina har en del problemer om de ikke forsetter å vokse. For eksempel har landet hvert år 15-20 millioner nye arbeidstagere som skal ha jobb, sier han.

- Folk som kommer fra landsbygda kan ofte reise tilbake til en jordlapp i hjembygda, men særlig urban arbeidsløshet er et stort problem.

For å holde arbeidsledigheten i sjakk må Kina derfor ha stor økonomisk vekst, og Bøckman tror finanskrisen har gjort at kineserne har begynt å tenke nytt for å sikre denne veksten.

Et nytt banksystem

Fang mener en av løsningene for å få folk til å bruke mer, er å reformere banksystemet.

- Vi må skape et finanssystem som klarer å kanalisere folks sparepenger bort fra de store statlige selskapene, og inn i små og mellomstore selskaper.

- En slik kanalisering vil gi bedre vilkår til slike bedrifter, som gjør at de kan produsere mer og mer effektivt, og dermed øke folks inntekter. Dessuten er det små og mellomstore selskaper som skaper tilgangen på varer, som stimulerer folks forbruk.

Må lære bedre bankhåndverk

Bøckman forteller at det er nettopp innen banksektoren at Kina har fått mest kritikk for å ikke møte den finansielle krisen på riktig måte.

- Det den kinesiske regjeringen har blitt kritisert for, er å ikke gi bankene tilstrekkelig med kapital, slik man har gjort i Vesten, sier han.

- Man mener dette har gjort at bedriftene ikke har kunnet sette i gang prosjekter, og at de tærer på egne midler. Det er vanskeligere å få i gang egen virksomhet uten kapital, men staten har stimulert infrastrukturen i stedet for det finansielle systemet.

Slike prosjekter, som for eksempel å bygge veier, kan i verste fall vise seg å være rene tapsprosjekter, satt i gang ene og alene for å holde økonomien i gang.

"Ekspertene er enige om at flere må bruke pengene sine, i stedet for å spare dem. (Foto: Colourbox.com)"
"Ekspertene er enige om at flere må bruke pengene sine, i stedet for å spare dem. (Foto: Colourbox.com)"

Arne Jon Isachsen, professor ved institutt for samfunnsøkonomi på BI, forteller at det kineserne trenger er opplæring i bankhåndverk:

- Hele tjenestesektoren er i sin natur basert på at småbedrifter ser behovene i lokalsamfunnet og dekker dem. For å lykkes med det må de ha bedre tilgang på kapital.

Kan kontrollere om nødvendig

Fangs seminar var lagt til dagen før 20-årsminnet for demonstrasjonen, og den påfølgende massakren, på Den himmelske freds plass den 4. juni.

forskning.no skrev da om at små landlige opprør er langt vanligere i dag enn for 20 år siden, men at store uroligheter som de i 1989, er ytterst sjeldne.

Fang tror ikke politisk uro vil være et problem for landet de nærmeste årene.

- Om noe skal true Kinas stabilitet, må det komme fra innsiden, for eksempel på grunn av regionale forskjeller, mener Fang.

- Men dere må huske at vår regjering er svært effektiv når det gjelder å takle slike spenninger.

Han forteller at de har både midlene og makten til å isolere eventuelle problemer, og også kontrollere media slik at nyhetene om regionale opprør ikke kommer ut.

- Jeg sier ikke at dette nødvendigvis er en bra ting, men det er i det minste effektivt.

Mistro til Vesten

Isachsen mener Kina har kommet kortere politisk sett enn økonomisk.

- Politisk sett er Kina ikke stabilt, for et ettpartisystem mangler legitimitet. Dersom rettsvesenet skulle komme i konflikt med Partiet, vil Partiet trumfe sitt syn gjennom.

Hvorvidt et kinesisk demokrati vil utvikle seg, og hvordan det eventuelt vil se ut, blir spennende å følge med på, sier Isachsen.

Men det er ikke bare Partiet som motsetter seg en demokratiseringsprosess – også blant folket er det en økende mistro til Vestens stadige press på å gjøre landet mer demokratisk.

- Man skulle tro at når Kina etter hvert ble rikere og deltok mer internasjonalt, at kineserne ble tryggere på seg selv. Men det finnes en del aggresjon mot utlandet, som har rullet og gått siden før Olympiaden i fjor, forteller Bøckman.

- En god del mener kravene fra Vesten om at Kina skal demokratisere, er en kampanje for å svekke landet. De mener et kinesisk demokrati ville bli mer omstendelig og virke splittende.

Bøckman sier at idealet fortsatt er å gjøre Kina “rikt og sterkt”, økonomisk og militært.

"Fang er forsiktig optimistisk om Kinas evne til å reformere og fornye økonomien. (Foto: Hanne Jakobsen)"
"Fang er forsiktig optimistisk om Kinas evne til å reformere og fornye økonomien. (Foto: Hanne Jakobsen)"

Forsiktig optimistisk

Ambisjonen er likevel ikke å gjøre Kina til “det nye USA” – Isachsen forklarer at de satser på å bli en ”middels velstående nasjon”, i løpet av 20-30 år.

Imidlertid har finanskrisen gjort at Midtens rike nok må ta på seg større internasjonalt ansvar enn kineserne selv hadde planlagt.

- Finanskrisen har gjort at Kina har fått verdens søkelys satt sterkere på seg. Kanskje raskere enn kineserne egentlig vil, er Kina i ferd med å bli en stormakt som andre land ser hen til.

Dette kan virke avskrekkende for et land i sterk og delvis uforutsigbar utvikling, men Fang tror ting kan gå bra for landet.

- De som sitter med makten, har et sterkt press på seg til å tre av om de ikke klarer å sikre økonomisk vekst. Det skaper insentiv til å reformere for å oppnå maksimal utnyttelse, avslutter han.

- Jeg er forsiktig optimistisk, men foreløpig er ingenting skrevet i stein.

Referanser:

BI seminar, 3. juni 2009: Chinese economy at a turning point, av Fang Xing-hai.