Fritz Moen gråt da han ble frikjent for drapet på Sigrid Heggheim, som han har sittet 18 år i fengsel for. Dessverre døde han før han ble frikjent for drapet på en annen kvinne. Til høyre Moens forsvarer, John Christian Elden. Dette justismordet er et av de verste i Europas nyere historie. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)
Fritz Moen gråt da han ble frikjent for drapet på Sigrid Heggheim, som han har sittet 18 år i fengsel for. Dessverre døde han før han ble frikjent for drapet på en annen kvinne. Til høyre Moens forsvarer, John Christian Elden. Dette justismordet er et av de verste i Europas nyere historie. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)

Fare for flere justismord i Norge

Rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser er ikke god nok, mener forsker. Bistandsadvokat mener at rettsvesenet har lært lite etter justismordet mot Fritz Moen.

Publisert

Netflix-seere har nylig sittet klistret til TV-skjermen og fulgt serien «Making a Murderer» som forteller den sjokkerende historien om det som ser ut som et amerikansk justismord.

Mange tenker kanskje ikke på at vi i Norge har en av de verste justismordene i Europas nyere historie.

Fritz Moen sonet mer enn 18 år i fengsel for to drap. Den sterkt funksjonshemmede mannen skulle vise seg å være uskyldig.

Moen ble først frikjent for det ene drapet i 2004. Det andre drapet ble han frifunnet for to år etter, da en mann på sitt dødsleie tilsto begge drapene. Fritz Moen var da død.

I kjølvannet av denne saken har det kommet flere forskningsprosjekter som handler om funksjonshemmedes rettssikkerhet.

I en ny utgave av tidsskriftet Scandinavian Journal of Disability Research, presenteres denne forskningen. Den er finansiert av et forskingsfondet etter Fritz Moen.

Forskningsfond

Før sin død testamenterte Moen alt han eide til Signo Conrad Svendsens Senter i Oslo, hvor han bodde og senere døde.

Det ble besluttet å etablere et fond for forskning. Formålet var å bidra til forsknings- og opplysningsvirksomhet om funksjonshemmedes rettssikkerhet. Forskningen skulle ha særlig vekt på hørselshemmede og døve, da Moen selv var døv.

Det er disse forskningsprosjektene som nå presenteres samlet i tidsskriftet. 

Saker som minner om Moen-saken

Patrick Kermit ved NTNU og Terje Olsen ved Nordlandsforskning har i sitt bidrag tatt for seg hva som skjer når døve og hørselshemmede møter rettsapparatet.

Noen av de sakene Terje Olsen og Kermit har kommet over i sin forskning har trekk som kan minne litt om Fritz Moens sak.

Et eksempel er en døv mann som blir slått ned i en drosjekø. Da politiet kom foretok de et kort avhør av gjerningsmennene. Den døve ble forsøkt avhørt uten tolk. Han ble ikke trodd på at han var døv og fikk beskjed om at han ble anmeldt for å «spille døv».

På politistasjonen forsøkte den døves tunghørte kamerat å forklare politiet at mannen var døv, og at de måtte skrive på lapper. Etter at han omsider fikk skaffet seg en tolk, ble anmeldelsen trukket tilbake igjen.

Svakheter ved tolking

Terje Olsen ved Nordlandsforskning mener at det har skjedd lite konkret etter Fritz Moen-saken som kan trygge rettsvernet for personer med funksjonsnedsettelser.  (Foto: Nordlandsforskning)
Terje Olsen ved Nordlandsforskning mener at det har skjedd lite konkret etter Fritz Moen-saken som kan trygge rettsvernet for personer med funksjonsnedsettelser. (Foto: Nordlandsforskning)

Olsens studie viser at vi har en godt utbygd tolketjeneste her i landet, noe som er viktig for å trygge rettssikkerheten for døve. Men det er en for stor tiltro til tolken i rettspleien, mener han.

– Ofte ses tolking på som noe maskinelt. Men her er det likevel noen skjulte kommunikasjonsbarrierer.

I det juridiske begrepsapparatet finnes det en hel rekke begreper som vi tar for gitt. Det juridiske språket er fremmedspråk når det skal oversettes til døvespråk.

– Språket i jussen er utviklet fordi det er nødvendig å ha nyanser. Men når tolken skal oversette til tegnspråk, som ikke har disse begrepene, skjer det lett misforståelser.

Lite har skjedd etter Moen-saken

Etter justismordet mot Fritz Moen saken ble det satt ned et regjeringsoppnevnt utvalg som gikk gjennom saken. Det ble skrevet en stor NOU-utredning. Men lite skjedde etter dette, mener Olsen.

– Den eneste konkrete endringen var at det kom et skriv fra Riksadvokaten om at det skulle innføres lyd- og bildeopptak ved avhør av særlig sårbare personer.

Da drapssaken ble gjenopptatt i 2001 og Moen ble avhørt på nytt, ble avhørene tatt opp på video. Det avslørte at Moen ikke snakket om seg selv, men om drapsmannen da han beskrev drapet. Dette videoopptaket var trolig avgjørende for at Moen ble frifunnet. 

Om bruken av lyd- og bildeopptak nå virkelig blir tatt i bruk på norske politistasjoner, er tema for et nytt forskningsprosjekt ved Nordlandsforskning og NTNU.

Mulighet for flere justismord

Advokat Helge Hjort i advokatfirmaet Hestenes og Dramer & co har i flere tilfeller gitt bistand til personer med funksjonsnedsettelser.

 Han mener at Fritz Moen-saken rystet norsk rettsvesen, men han er i tvil om hvor mye de har lært.

 – Det er fortsatt store kommunikasjonsvansker i møtet med personer som har funksjonsnedsettelser. Når jeg leser politiavhør, ser jeg at det ofte har oppstått mange misforståelser i kommunikasjonen med den mistenkte.

 Om det fører til mange justismord, vil ikke Hjort påstå.

– Men potensialet er i alle fall til stede.

Krevende for politiet

Advokat Helge Hjort er bekymret for rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser i Norge.  (Foto: Hestenes og Dramer & co)
Advokat Helge Hjort er bekymret for rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser i Norge. (Foto: Hestenes og Dramer & co)

 Selv har Hjort erfaring med å bistå personer med autismespektersyndrom.

 – En person med for eksempel Aspergers syndrom har en annen form for logikk enn du og jeg. Han vil ha en mer spontan og intuitiv måte å forstå ting og kommunisere på. Det er mye å kreve av vanlige politifolk at de skal forstå at dette er et menneske som resonnerer annerledes.

 Bruk av tolk er ofte ikke en løsning. Dessuten er mye av tolketjenestene amatørmessig dårlige, mener Hjort.

 Advokaten har inntrykk av at det har blitt vanligere å bruke lyd- og bildeopptak både i avhørene og i rettssalene etter Moen-saken.

Men det er langt fram til at alle rettsforhandlinger blir tatt opp på bånd, mener han.

Kilde:

Scandinavian Journal of Disability Research, Volume 17, Supplement 1, 2015, Taylor & Francis