Granskingsutvalget tar form

Detaljene krystalliserer seg omkring utvalget som skal granske uredelighet og juks i norsk forskning. Departementet foreslår blant annet at ett av medlemmene skal komme fra utlandet.

- Ved oppnevningen av Granskingsutvalget vil det være viktig å ta hensyn til at utvalget skal være uavhengig.

Slik lyder teksten i Kunnskapsdepartementets forslag til forskrifter til Forskningsetikkloven.

Disse forskriftene er nå sendt ut på høring.

- Tilknyttet miljø i utlandet

- Utvalget skal ha bred kompetanse og erfaring, samtidig som det skal ha legitimitet i forskningsmiljøene, heter det.

- Disse hensynene betyr at en bør tilstrebe å finne ett eller flere medlemmer fra utlandet. De andre nordiske landene vil være særlig aktuelle.

- Det som er viktig i denne sammenhengen er ikke statsborgerskapet, men at vedkommende medlem har kjennskap til fagmiljøer og de etiske normene innen fagfeltet i et annet land, heter det i forslaget.

Lang planlegging

Inntil Granskingsutvalget ble lovfestet i sommer, har det vært arbeidet med planer i fem års tid. Arbeidet med utvalget fikk fart på seg etter avdekkingen av alvorlig forsknigsjuks i den mye omtalte Sudbø-saken.

Forskningsetikkloven skal settes i verk fra 1. juli 2007, og fra samme tidspunkt vil det nye utvalget være oppnevnt.

Det er Kunnskapsdepartementet som kommer til å oppnevne medlemmene i utvalget, etter forslag fra Norges forskningsråd. Det foreslås et utvalg på sju medlemmer med personlige varamedlemmer.

Ifølge forslaget bør leder og nestleder oppnevnes av departementet. Utvalgets leder skal ha dommererfaring. Det foreslås at utvalget skal sitte i fire år.

Skal behandle alvorlige saker

Siden det ikke er realistisk med et utvalg som kan dekke alle fagområder, må utvalget basere seg på å innhente uttalelser fra eksterne eksperter.

Granskingsutvalget, eller Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning, skal uttale seg om forskning i Norge har vært vitenskapelig uredelig.

Det skal også uttale seg om forskning i utlandet der det er mye norske penger eller norske arbeidsgivere involvert.

Hovedansvaret for behandling av uredelig forskning vil likevel ligge på den enkelte institusjon.

Utvalget skal vurdere og behandle konkrete saker, hvor det er mistanke om alvorlige tilfeller av uredelig forskning.

- Dette kan være saker som forskningsmiljøene selv ikke kan eller bør behandle, blant annet på grunn av mulige habilitetsproblemer, heter det i forslaget.

Renvasking også en oppgave

Forskningsinstitusjonene vil ikke være forpliktet til å oversende alvorlige saker til utvalget, men skal informere utvalget dersom de selv velger å behandle alvorlige saker.

Departementet foreslår dessuten at både institusjoner og enkeltpersoner kan forelegge en sak for utvalget. Granskingsutvalget kan også ta opp saker på egen hånd.

Det vektlegges at en av utvalgets oppgaver vil bli å renvaske forskere fra falske anklager om uredelighet.

- Når det gjelder forskere som mener at de urettmessig har fått sitt navn knyttet til en påstand om uredelighet, er departementet av den oppfatning at de bør kunne legge fram sak for utvalget, heter det i forslaget.

Flere komiteer

Forslaget inneholder regler om oppnevning av og saksbehandling i alle komiteer og utvalg som oppnevnes etter Forskningsetikkloven.

Dette omfatter dermed også de nasjonale forskningsetiske komiteene (NEM, NENT og NESH), NEM som klageorgan, de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og at hoc-utvalg for behandling av klager på innhildet i Granskingsutvalgets uttalelser.

Høringsfristen for forslaget til forskrifter er 13. april 2007.

Lenker:

Kunnskapsdepartementet: Høring om forskrifter til forskningsetikkloven
Kunnskapsdepartementet: Utkast til forskrift i medhold av forskningsetikkloven
 

Powered by Labrador CMS