I 270 år har dokumentet definert samers rett til å flytte dyrene sine over grensen. Her fra en reportasje i 1952.
I 270 år har dokumentet definert samers rett til å flytte dyrene sine over grensen. Her fra en reportasje i 1952.

Historisk same­dokument flytter hjem

Et dokument fra 1751 sikrer fortsatt at samer kan flytte reinsdyr over landegrensene. Nå kommer samenes «Magna Carta» hjem til Kautokeino.

Kong Harald er til stede når «Lappekodisillen» tirsdag overleveres til Samisk Arkiv i Kautokeino. Det 270 år gamle dokumentet har vært avgjørende for å fastsette samers rettigheter, og er fortsatt virksomt i dag.

– Det er en symboltung dag, og det føyer seg inn i en tradisjon med å tilbakeføre både dokumenter og også kulturgjenstander som betyr noe for urfolk, tilbake til dem, sier jussprofessor Øyvind Ravna til NTB.

Han har same- og urfolksrett som sitt spesialområde, og har skrevet flere artikler om Lappekodisillen.

Reduserer ulemper

Dokumentet ble til som et tillegg til grensetraktaten som ble forhandlet fram mellom Danmark-Norge og Sverige i 1751. Siden Finland på den tiden var del av Sverige, var den gjeldende for alle fire landene.

– Den ble laget for å minske og redusere de ulempene samene ble påført når landegrensen ble trukket opp gjennom Sápmi. Fram til da hadde grensen vært diffust anlagt, men når den skulle fastsettes helt konkret, måtte man lage regler sånn at samene kunne fortsette sin tradisjonelle nomadiske levemåte og fortsatt flytte rein fra vinterbeitene på svensk side av grensene til sommerbeitene på norsk side, sier Ravna.

Dokumentet er den første folkerettslige og bilaterale traktaten som er gitt for å beskytte samene som minoritet og urfolk i Norge, forteller professoren.

– Kodisillen er et barn av opplysningstiden hvor man betraktet samene som et eget folk som hadde rett til «fremtidig eksistens», altså at de ikke skulle assimileres inn i den norske og svenske staten, slik politikken skulle bli senere, sier Ravna.

– Slår fast eiendomsrett

Dokumentet er mest kjent for å nedfelle retten til å flytte med rein over den nye landegrensen, men den regulerer også en rekke andre rettigheter.

– Andre ting som er svært interessant, er for eksempel at den slår fast at samene nærmest har privatrettslig eiendomsrett til sine landområder, noe som er blitt underkommunisert og ikke akseptert i de påfølgende hundreårene, egentlig helt fram til i dag, sier jussprofessoren og viser til kodisillens paragraf 2.

I lange perioder var Lappekodisillen satt ut av kraft fordi Norge og Sverige forhandlet fram reinbeitekonvensjoner som gjaldt i stedet.

Men da man ikke lyktes med å fornye den siste konvensjonen i 2002, fikk det eldgamle dokumentet fornyet betydning.

– Den er virksom den dag i dag. Da Norge og Sverige ikke kom fram til noen konvensjon, erklærte Sverige at det er Lappekodisillen som gjelder for den grenseoverskridende reindriften, sier professoren.

– Fin gest

Når dokumentet offisielt skal overføres til samene under en seremoni i Kautokeino på tirsdag, er det avtroppende sametingspresident Aili Keskitalo som tar imot det.

Kongen er til stede i salen.

– Det at vi får et så gammelt og så viktig dokument oppover til Samisk Arkiv betyr noe for kunnskapsmiljøet her, jeg synes dette er en veldig fin gest av Riksarkivet, sier hun.

Keskitalo mener det blir enklere å forklare historien når dokumentet kan vises fram til allmennheten.

– Også blir det jo en veldig spesiell hendelse når hans majestet kongen selv kommer for å bidra til dette arrangementet. Det synes jeg setter det inn i en veldig symbolsk kontekst, for på den tiden Lappekodisillen kom til, da var det eneveldige herskere i Norden.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS