Hijab som menneskerett

Å gå med hijab er en menneskerett, og i et land med statskirke og grunnlovsfestet kristendom kan vi ikke hevde at statlige institusjoner er religionsnøytrale, mener menneskerettighetsforsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Ifølge FNs menneskerettigheter har alle rett til å utøve og praktisere sin religion. Hijaben er vernet gjennom denne loven, som også er nedfelt i norsk lov. (Illustrasjonsfoto: istockphoto)"

Oslo Plaza-saken

Radisson SAS Plaza Hotel i Oslo hadde i 2001 et uniformsreglement hvor bruk av hodeplagg ikke var tillatt.

Hotellet mente reglementet ikke var i strid med likestillingsloven fordi forbudet mot hodeplagg gjaldt begge kjønn.
I tillegg viste de til profilerings- og markedsføringsmessige hensyn.

Hotellet mente også at hodeplagg var en sikkerhetsrisiko da det var en fare for at hodeplagget gikk over ørene og dempet de ansattes hørsel, slik at de ikke fikk med seg hva som ble sagt over høytaleranlegget.

Likestillingsombudet mente at hotellets reglement var i strid med likestillingsloven, og saken ble klaget inn for Klagenemda for likestilling.

Etter et møte sendte hotellet ut en pressemelding om at de nå har åpnet for at muslimske kvinner kan benytte hijab på jobben.

Lenke: Amnesty International

A-møbler-saken

I 2004 mistet Ambreen Pervez jobben sin på A-møbler på Alnabru fordi hun gikk med hijab.

A-møbler hevdet at sjalet brøt med kleskoden i butikken som blant annet forbyr bruk av lue og andre hodeplagg.

Pervez hadde først en sommerjobb hos A-møbler. Da bar hun ikke det tradisjonelle hodeplagget. Etter sommeren takket hun ja til tilbudet om en deltidsjobb, og da bestemte den muslimske kvinnen seg for å gå med hijab.

Pervez klaget saken inn for likestillingsombudet som konkluderte med at A-møbler ikke har anledning til å forby ansatte å gå med hodeplagg, så lenge det ikke setter liv og helse i fare.

A-møbler bøyde seg for vedtaket før klagefristen gikk ut.

Lenke: Får jobbe med skaut, Aftenposten
 

FNs erklæring om menneskerettigheter, artikkel 18

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Lenke: FN.no

FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18:3

Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

Lenke: amnesty.no

Europarådets Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, artikkel 9

1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.

2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Lenke: amnesty.no

Ingvill Thorson Plesner mener den norske staten må kvitte seg med korset i riksvåpenet, få nytt flagg og lage en ny fedrelandssang hvis de vil fremstå som helt religionsnøytrale.

Hun er forsker ved senter for menneskerettigheter og jobber med spørsmål om religionsfrihet og statens forhold til religion.

Plesner holdt foredraget Hijab: særkrav eller rettighet på Blinderen i forrige uke, og gikk gjennom hijab-spørsmålet fra et menneskerettslig perspektiv.

Hun understreker at det neppe er mulig med full nøytralitet, i den forstand at staten er en ”religionsfri sone”, og at den type stat også lett  kan føre til krenkelser av religions- og livssynsfrihet.

- En annen, og bedre forståelse av religionsnøytralitet går på likebehandling av mennesker på bakgrunn av religion og livssyn. Dette er formen vi bør sikte mot, sier Plesner.

Menneskerettigheter og norsk lov

Plesner forklarer at religions- og livssynsfrihet og ikke-diskriminering er to grunnleggende prinsipper som Norge i juridisk forstand er forpliktet til å følge.

- Vi er forpliktet gjennom undertegnelse av en rekke internasjonale avtaler, og fordi vi har tatt inn referanser til disse avtalene i den norske grunnloven og annen norsk lov, som loven mot diskriminering på grunnlag av blant annet kjønn og religion.

Hun forteller at menneskerettighetsloven, som er nedfelt i norsk lov, sier at hvis det er en konflikt mellom en menneskerett og en bestemmelse i norsk lov, så skal menneskeretten ha forrang.

Vi har flere institusjoner i Norge som tolker menneskerettighetene slik de er nedfelt og konkretisert i norsk lov, som for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet. De har de senere årene behandlet en rekke saker som omhandler hijab i arbeidslivet.

"Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter gjelder som norsk lov. (Foto: Neuceu/Wikipedia Commons)"

I Norge er det Høyesterett som har siste ord i saken, slik at hvis man klager en sak inn  kan den gå helt til topps i vårt system før den går videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Det var dette som skjedde da domstolen mente at faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) stred mot menneskerettighetene .

På FN-nivå er det FNs menneskerettighetskomité som tolker forpliktelsene, og i KRL-saken avsa de en dom hvor de mente at fritaksordningen også stred mot menneskerettighetene.

Hijab-begrensninger må begrunnes

Artikkel 18 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og artikkel 9 i europakonvensjonen om menneskerettigheter sier at en eventuell begrensning av religions- og livssynsfriheten må være nedfelt i norsk lov, og det må være en nødvendig begrensning.

Men det må også være en begrensning som oppfyller visse minstekrav, som for eksempel hvis praktiseringen av en religion er til hinder for din egen eller andre menneskers helse eller liv, eller hvis den begrenser andres menneskerettigheter eller truer den offentlige orden.

- Beskyttelsen mot å bli tvunget til å tro, eller manipulert eller indoktrinert til å tro gjelder absolutt, mens retten til å utøve og praktisere sin tro eller sitt livssyn kan begrenses, men bare hvis det er slike tungtveiende grunner.

- Det må være en legitim grunn til å begrense denne retten, fordi den er en fundamental del av det å være menneske, sier Plesner.

- Hijaben er vernet

Hun sier mange påstår at hijaben er en politisk manifestasjon, men at hijaben i utgangspunktet er vernet som en måte å praktisere sin religion på, og at FNs menneskerettighetskomité er klare på det punktet.

Hun forteller om saker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som sier at det å bære turban, som også er beskyttet gjennom religionsfriheten, kan begrenses der det er påkrevet at en arbeidstager har på seg en hjelm for å beskytte hodet.

I visse situasjoner, ifølge menneskerettighetsdomstolen, kan også en lærer som går med hijab bli nektet å gå med den på jobben.

Men saken hvor dette ble bestemt fant sted i en sveitsisk delstat som vektlegger sekularisme, og dommen tilsier ikke at et land med en statskirke nødvendigvis kan gjøre tilsvarende.

I et land som Tyrkia, hvor 99 prosent av befolkningen er muslimer med en lang historie med sharia-lovgivning fra gammelt av, kan menneskerettighetsdomstolen akseptere at man har begrensninger på bruk av hijab på universiteter, fordi det kan være en trussel mot offentlig orden. 

Hvilket land du er i har altså stor betydning for hvordan domstolen i Strasbourg velger å tolke lovene.

"I 2001 begrunnet Oslo Plaza hijab-nekten med at de ansatte ikke kunne høre brannalarmen med tøystykket over ørene, og at de ansatte burde være lett gjenkjennelige. (Foto: John Erling Blad/ Wikipedia Commons)"

- Forbud er forskjellsbehandling

Ikke-diskrimineringsprinsippet går ut på at alle har rett til likebehandling når det gjelder deres religion, kjønn og etnisitet.

Det betyr ikke at staten aldri kan forskjellsbehandle, men betyr at det må være saklige og tungtveiende grunner til å akseptere en forskjellsbehandling.

Plesner forklarer at i følge domstolen i Strasbourg og EU-retten omfatter ikke ikke-diskrimineringsprinsippet bare en eksplisitt eller helt åpenbar diskriminering, men også den reelle forskjellsbehandlingen - forbud som i praksis fører til en diskriminering eller forskjellsbehandling av en bestemt gruppe.

Det er dette likestillingsombudet i Norge, i samsvar med internasjonal rett, har tolket som et vern om retten til å bære hijab på arbeidsplassen i Oslo Plaza- og A-møbler-sakene.

- Hvis du forbyr hodeplagg rammer du i praksis et par mannlige sikher som går med turban, men også ganske mange kvinner, muslimske kvinner, og muslimske kvinner med bakgrunn i andre opprinnelsesland enn Norge.

- Med andre ord: Det er en forskjellsbehandling i praksis på grunnlag av både kjønn, religion og etnisitet, sier Plesner.

- Politiet ikke unike

Hun mener man kanskje kan si at spørsmålet om kvinner kan gå med hijab i politiet er en annerledes problemstilling, fordi de representerer statsmakten, men hun er ikke overbevist om at politiet skiller seg fra andre arbeidsplasser fra verken et juridisk eller etisk perspektiv.

Fordi likestillings- og diskrimineringsombudet har en plikt til å påse at det ikke skjer usaklig forskjellsbehandling, har ombudet bedt justisminister Knut Storberget om å utrede om politiet kan nekte kvinnelige ansatte å bruke hijab.

"Plesner er skeptisk til en såkalt verdinøytral stat, og sier at staten selvsagt er bygget på grunnleggende verdier som menneskerettigheter og demokrati. (Foto: Bjørnar Kjensli)"

- Nå må Storberget og justisdepartementet, etter å ha fått et brev fra ombudet, stå skolerett og svare på hva som er de saklige tungtveiende grunnene for at man skal begrense muslimske kvinners rett til å bære hijab i politiet, gitt at den tilpasses uniformen og man ikke dekker uniformen. Slik tilpasning har man gjort i England og flere andre land, sier Plesner.

Nøytralitetsbegrepet

Uttrykket verdinøytralt blir brukt om alt fra formålsparagrafen til spørsmålet om bordbønn i barnehagen.

Leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen har ved flere anledninger sagt at bruk av hijab vil bryte med prinsippet om verdinøytralitet i politiet.

- Vi har et reglement som er veldig strengt, der det ikke er lov å gå med noen personlige efffekter som signaliserer politisk eller verdimessig ståsted. Bruk av hijab vil bryte med dette prinsippet, sier han til NRK.

Men Plesner er skeptisk til denne begrepsbruken.

- Jeg mener at det bare er tull å snakke om at staten er verdinøytral. Det er den selvsagt ikke, og jeg skulle likt å høre den som sier at den burde være det. Selvsagt skal staten være bygget på grunnleggende verdier og prinsipper som menneskerettigheter, rettssikkerhet og demokrati.

- Disse verdiene representeres også ved politiet. Dette er verdier som de fleste muslimer absolutt støtter opp om, og i hvert fall de muslimske kvinnene som ønsker å jobbe i politiet.

- Det er ikke samfunnsmessig klokt, og ikke godt for disse kvinnene å bli fortalt at hijaben representerer noe som er i motsetning til disse verdiene.

- Tvert i mot, gjør som England, vil jeg si. Det er flott å tydeliggjøre at muslimske kvinner og muslimer generelt selvfølgelig støtter opp om rettsstatens grunnverdier, og selvfølgelig skal de få lov til å være med og verne om de verdiene i et politiyrke.

- Jeg tror det er klokt, i et integreringsperspektiv, og jeg tror det sender et veldig feil signal hvis vi ikke gjør det, avslutter Plesner.

Lenke:

Arbeidstilsynets faktasider om religiøse hodeplagg

 

Powered by Labrador CMS