Mars er ikke underlagt noen nasjon. Men betyr det at den røde planeten er like lovløs som Det ville vesten? (Illustrasjon: Charlotte Price Persson/Anne Sophie Thingsted)
Spør en forsker: Hva skjer hvis en astronaut slår til en annen astronaut ute i verdensrommet?
Hvis en astronaut begår kriminalitet mens han er i verdensrommet, finnes det spesielle rom-lover som håndheves?
Anne SophieThingstedJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Forestill deg dette framtidsscenarioet:
En gruppe astronauter har blitt sendt til Mars for å bygge en koloni på planeten, men alt går ikke som planlagt. Et av besetningsmedlemmene reagerer uforutsigbart – det psykologiske presset forbundet med den ekstreme isolasjonen på en lang romreise får ham til å gi en av de andre en knyttneve rett i fleisen.
Spørsmålet er hvilken straffelov som gjelder. Det spørsmålet har leseren Camilla Carstensen sendt til videnskab.dk. Astronautene befinner seg over 55 millioner kilometer fra jorda, som bare er en liten blå prikk i det fjerne. Ingen stater har suverenitet over Mars, så det er ikke gitt hva slags lovverk som skal gjelde.
– Vi er vant til at hvis du drar til Russland, dømmes du etter russisk lovgivning, men hvis du begikk en forbrytelse i verdensrommet, hvilke lover gjelder da? spør Nathan Clark retorisk. Han forsker på rom-lovgivning ved juridisk fakultet ved Københavns Universitet.
Det betyr imidlertid ikke at Mars er lovløst. Det er selvfølgelig noen romlover som trer i kraft på andre planeter. De er bare ganske ulike fra de vi kjenner på jorden.
Lover og regler i verdensrommet
Så hva slags lover og regler er det som gjelder på Mars.
– Den lovgivningen som bestemmer at ingen nasjoner har suverenitet over det ytre rom, inneholder også et regelsett og en rekke prinsipper for hvordan privatpersoner og kommersielle bedrifter skal oppføre seg der, sier Thea Flem Dethlefsen, som har studert luftfarts- og romfartslovgivning ved Universitetet i Leiden i Nederland og arbeider i ESA.
Heldigvis eksisterer det et annet sett regler når man har med det ytre rommet å gjøre.
Nasjonale rom-lover?
De internasjonale rom-traktatene blir gjort mer håndgripelige i de enkelte landene. Det skjer nemlig en utvikling der flere og flere land implementerer rom-lovgivningen i sine egne nasjonale lover eller lager veiledninger om hvordan man skal oppføre seg i ulike situasjoner. For eksempel ved fjerning av rom-søppel.
– Vi har en lovgivning som ikke bare gjelder på Mars, men overalt i verdensrommet. Den består av fem ulike FN-traktater som inneholder en del prinsipper, forklarer Dethlefsen.
Den overordnede regelen er at verdensrommet bare kan brukes til fredelige formål. Alle kan bruke og utforske verdensrommet til vitenskapelige formål, så lenge vi overholder reglene i rom-traktatene og i internasjonal lovgivning generelt. Blant annet ved å la være å bruke masseødeleggelsesvåpen, unngå å ta med bakterier som kan påvirke fremmede livsformer, forklarer hun.
(Illustrasjon: Anne Sophie Thingsted)
Rom-jurister har kunstige rettssaker
Et annet spørsmål er hvordan rom-lovene skal fortolkes, slik at de kan fungere i praksis.
Når vanlige jurister skal avgjøre en sak, dømmer de ikke bare med utgangspunkt i selve lovgivningen. De ser på hvordan lignende saker har falt ut tidligere. Man snakker om at saker kan danne «presedens», altså danne grunnlag for hvordan lignende saker vil bli avgjort framover.
Noe slikt finnes ikke for de fem traktatene. Det har International Institute of Space Law (IISL) funnet en smart løsning på.
IISL avholder såkalte prosesspill, som er kunstige rettssaker, for å øve seg på å fortolke loven. Dermed får rom-juristene en idé om hvordan ulike hypotetiske saker kunne utspille seg i virkeligheten.
– Vi avholdt for eksempel en rettssak som skulle være i 2050, og to stater var i konflikt i et hypotetisk scenario, forteller Dethlefsen.
2050: Jorden er overbefolket
Annonse
I rom-juristenes øvelse har jorden er gått tom for ressurser og lider av overbefolkning på grunn av global oppvarming.
– Stat A, som lider av overbefolkning, vil terraforme på Mars, det vil si endre miljøet for å gjøre planeten mer beboelig for mennesker. Ved å sette opp gigantiske speil som kan smelte isen, kan de dyrke mat på planeten, forteller Dethlefsen.
Men Stat B er også på vei til Mars. Stat B mangler råvarer, som de vil lete etter på planeten.
Når de oppdager speilene, begynner situasjonen å tilspisse seg. Speilene har smeltet isen på Mars, og da fungerer ikke gruveutstyret til Stat B. Dermed gjennomføres et cyberangrep speilene, som ødelegges.
Terraforming er et begrep som stammer fra science fiction. Det innebærer at en planet endres slik at atmosfæren blir mer beboelig. Med en gjennomsnittstemperatur på om lag minus 60 grader ville det være opplagt å forsøke å varme opp Mars hvis mennesker skulle slå ned seg der. (Illustrasjon: Timmy Turner / Shutterstock / NTB scanpix)
Treffer spikeren på hodet
Det å utvinne ressurser på en annen planet, er kontroversielt i seg selv. Det er uenighet i det internasjonale rom-miljøet om det strider mot forbud mot å eie noe i verdensrommet.
Det er også forbud mot å ødelegge miljøet på andre planeter. Derfor kan også speilene være en forbrytelse.
Men i dette tilfellet handler både Stat A og B som de gjør fordi menneskeheten er i fare. Hvis det er snakk om en humanitær katastrofe, bør vel statene kunne bryte reglene?
Det er slike spørsmål rom-juristene forsøker å svare på i de kunstige rettssakene.
– Det er imidlertid ikke noe fasitsvar for slike saker. Det vil er avhengig av de konkrete omstendighetene, forteller Thea Flem Dethlefsen.
Rom-lovene er fastlåst
Rom-jusen har også et annet problem: Lovene sliter med å hold følge med den teknologiske utviklingen.
Annonse
– Problemet er at noen av lovene er omkring 50 år gamle, og de kan bare endres ved total enstemmighet i FNs rom-komite. Det er praktisk talt umulig, sier Thea Flem Dethlefsen.
I FN utarbeides rom-lovgivningen av komiteen COPUOS, som har 92 medlemsstater. Det er land med så ulike politiske holdninger som Iran og USA, så det kan være vanskelig å komme fram til enstemmighet.
– Det er ingen som lager traktater på internasjonalt nivå lenger, fordi det låser landene med forpliktelser som de ikke ønsker, selv om det er et klart behov for nye lover, sier Nathan Clark.
Et juridisk område som godt kunne trenge en oppdatering, er romturisme, mener Thea Flem Dethlefsen. Det skaper mange juridiske utfordringer.
Her kan du se hvilke land som var medlemmer av COPUOS i 2017. Senere har tallet steget fra 87 til 92. Medlemslandene er de grønne. (Illustrasjon: ChickenWindow/CC BY-SA 4.0)
Da Russland og USA på 1960-tallet begynte å sende astronauter ut i verdensrommet, lenge før romturisme i det hele tatt var på dagsorden, vedtok FN at astronauter skulle ha en helt spesiell status. De var menneskehetens representanter, så de skulle beskyttes ekstra godt i de rom-lovene som ble vedtatt det tiåret.
Den internasjonale romstasjonen (ISS)
ISS er en beboelig satellitt i bane rundt jorden.
I 20 år har ulike grupper av astronauter brukt den som rom-laboratorium.
ISS er det største vitenskapelige prosjektet i verden. Alle de turistene som har vært ute i verdensrommet, har besøkt ISS.
– Men hva med rom-turister? Det er ikke noen fast definisjon av astronauter i traktatene, men «besetningen på romfartøyet» er beskyttet. Det er bare det at rom-turister ikke faller under den kategorien, sier Dethlefsen.
Det har kommet midlertidige løsninger for de privatpersonene som allerede har vært en tur ute i verdensrommet.
Personer som har besøkt Den internasjonale romstasjonen (ISS), har signert kontrakter om at de tar ansvar for eventuelle ulykker selv. Hvis en rom-turist begår en alvorlig forbrytelse, skal lovgivningen følge offerets nasjonalitet.
Men det vil bli langt flere romturister i fremtiden, så vi trenger skikkelige lov som beskytter dem.
Så langt har det bare vært sju turister i verdensrommet, og alle har besøkt ISS. Mange andre private selskaper er imidlertid i full sving med å utvikle egne farkoster til turisme. Det gjelder blant annet SpaceX, som i 2018 offentliggjorde planer om å sende to rom-turister på en seksdagerstur rundt månen etter år 2023.
Hva med Mars?
La oss vende tilbake til astronauten som har begått vold på Mars, og se på hvilken lovgivning som ville gjelde.
Annonse
Vi kan tenke oss tre muligheter.
Romfartøyets opphavsland avgjør.
Egne regler for Mars.
Internasjonal strafferett.
– Det er mulig å bruke lovene til landet romfartøyet ble registrert i, sier Thea Flem Dethlefsen.
Hvis astronautene har reist med en Nasa-romrakett, som er registrert i staten California, straffes han etter lovene som gjelder her.
Da kunne straffen bli en bot på om lag 8500 kroner eller fengsel på opptil seks måneder, alt avhengig av hvor hardt astronauten har slått.
En annen mulighet er å lage egne lover for Mars – en tanke som er i tråd med ideen om å bygge opp en helt ny nasjon der.
Dethlefsen ser imidlertid noen utfordringer ved den ideen.
Et helt annet dilemma er om den voldelige astronauten skulle sendes tilbake til jorden for å sone en eventuell fengselsstraff eller om han skulle sperres inne på planeten. Det spørsmålet tar vi ikke opp i denne artikkelen. (Illustrasjon: Anne Sophie Thingsted)
– Da er spørsmålet hvordan vi skal utarbeide lovgivningen. Skal alle land kan være med å bestemme? Det kunne kanskje skje som en FN-traktat, forutsatt at landene faktisk kunne bli enige, sier hun.
Det ville være utrolig vanskelig, mener Nathan Clark:
– Vi var veldig heldige da landene klarte å bli enige om de fem eksisterende rom-traktatene. Det var en annen tid, sier han.
Den endelige dommen
Det tredje mest sannsynlige er at astronauten blir straffet på bakgrunn av internasjonal lovgivning. Artikkel III i Ytre rom-traktaten sier nemlig at folkeretten kan brukes på fremmede planeter.
Folkeretten er de reglene og prinsippene som gjelder mellom stater, mellom en stat og en statsborger i et annet land og mellom internasjonale organisasjoner.
Annonse
– Hvis en amerikansk soldat er voldelig mot en russer, blir USA holdt ansvarlig. Jeg går ut fra at USA i så fall må betale en erstatning. Samtidig ville astronauten trolig bli stilt til ansvar av amerikanske myndigheter, noe som kan bety fengsel, mener Nathan Clark.
De internasjonale romorganisasjonene har en langsiktig plan om at mennesker skal lande på Mars for aller første gang omkring år 2040. (Foto: Gorodenkoff / Shutterstock / NTB scanpix)
Thea Flem Dethlefsen er ikke sikker på det. For besetningsmedlemmer på Mars kan være for verdifulle til å sette i fengsel.
Fungerer som grunnlag for internasjonal lov i rommet.
Nøkkelpunkter: Verdensrommet skal bare brukes til fredelige formål. Regjeringer må ikke gjøre krav på planeter; de tilhører hele menneskeheten.
Den tro i kraft i 1967.
Per oktober 2018 er den signert og ratifisert av 107 land. Alle land som har aktive romforskningsprogrammer, har signert den.
23 land har signert, men ikke ratifisert.
The Rescue Agreement (redningskonvensjonen):
En avtale om at hvis en astronaut eller et romfartøy er i nød eller er forsvunnet, så skal stater som har muligheter for det, hjelpe med en redningsaksjon eller leting.
Hvis et romskip nødlander på jorden på grunn av en ulykke eller lignende, skal staten romskipet lander i, gjøre alt for å hjelpe. Det gjelder imidlertid bare land som har sluttet seg til avtalen.
Liability Convention (ansvarskonvensjonen):
Bestemmer hvem som har ansvaret hvis det skjer et uhell i verdensrommet.
Land har ansvar for alle romfartøy, romsonder og lignende de sender ut i verdensrommet. Det innebærer at hvis et romfartøy ved en feil støter inn i et annet, er det landet som har sendt opp romfartøyet som har det fulle ansvaret.
Hvis to land samarbeider om et romfartøy, deler de ansvaret. Derfor kan landet som eier det skadede romskipet, saksøke de ansvarlige.
Moon Treaty (månetraktaten):
Den mest kontroversielle av de fem traktatene, og den er ikke ratifisert av landene som driver med bemannede romferder.
Krever at alle land som tar prøver av månen, bør vurdere å gjøre prøvene og teknologien fritt tilgjengelig for hele det internasjonale forskningssamfunnet.
