Høy terskel for utilregnelighet

Snart skal psykiatrisk rettssakkyndige begynne sin vurdering av terrorsiktede Anders Behring Breivik. - Det er høy terskel for at en person blir vurdert som utilregnelig, sier Pål Grøndahl.

Publisert
Anders Behring Breivik på vei til fengslingsmøtet i Oslo Tinghus mandag formiddag. (Foto: Wolfgang Rattay/Scanpix)
Anders Behring Breivik på vei til fengslingsmøtet i Oslo Tinghus mandag formiddag. (Foto: Wolfgang Rattay/Scanpix)

Strafferettslig utilregnelighet

Straffelovens § 44 første ledd: ” Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke”.

Utilregnelighet omfatter også lav alder og psykisk utviklingshemming.

Psykosetilstanden må være i gjerningsøyeblikket. Dersom gjerningsmannen er kronisk psykisk syk f.eks. er schizofren, men i gjerningsøyeblikket ikke hadde så sterke symptomer at vedkommende ikke var i stand til å kjenne igjen virkeligheten (var psykotisk), vil gjerningspersonen likevel kunne straffes.

Dette selv om gjerningspersonen har fått en etterfølgende psykose under domstidspunktet. Imidlertid kan ikke idømt frihetsstraff fullbyrdes overfor en psykotisk person etter straffeprosessloven § 459.

Istedet kan en person bli dømt til tvungent psykisk helsevern, og får dermed ikke nødvendigvis komme ut i samfunnet, selv om han eller hun ikke kan bli idømt forvaring eller fengsel..

Kilde: jusinfo.no

- Hele saken indikerer at han er sinnssyk, sier forsvarer Geir Lippestad under en pressekonferanse om terrorsiktede Anders Behring Breivik, ifølge NTB.

Men handlinger som mange vil regne som utslag av galskap, er ikke nødvendigvis det i jussens øyne.

Pål Grøndahl jobber ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst, og har vært rettspsykiatrisk sakkyndig i den såkalte lommemannsaken.

Han sier at retningslinjene er strenge når man skal vurdere om en person er straffrettslig tilregnelig eller ikke.

- Man kan si at vi som holdning har at man er tilregnelig til det motsatte er bevist. På mange måter er det juridisk sett regnet som en menneskerett å stå til ansvar for handlingene sine, sier Grøndahl.

To sakkyndige skal vurdere Breivik

I Norge er det vanlig at retten i svært alvorlige straffesaker ber om sakkyndig bistand. De to uavhengige ekspertene som blir oppnevnt skal gi sine uttalelser om tre forhold:

Er den siktede strafferettslig tilregnelig - kan personen straffes? Hvilke prognoser har den siktede framover, og hvilken risiko har den siktede for nye straffbare handlinger?

- Hvis du har et menneske som for eksempel har tatt livet av mennesker tre ganger, anser vi at personen har en høy risiko for gjentakelse, sier han.

Kommisjon vurderer de sakkyndige

I følge Grøndahl, har de sakkyndige som utgangspunkt at alle strafferettslig tilregnelige. I jobben har han vært borti mange mennesker med avvikende verdier, som likevel ikke er i nærheten av å være utilregnelige i strafferettslig forstand.

- Jeg skulle for noen år siden vurdere en person som hadde tre ulike diagnoser. Både jeg og den andre sakkyndige kom fram til at han falt inn i kategorien som enkelt kan uttrykkes som nedsatt tilregnelighet.

Pål Grøndahl er psykologspesialist (Foto: Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst)
Pål Grøndahl er psykologspesialist (Foto: Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst)

- Da fikk vi rapp over fingeren av Den Rettsmedisinske Kommisjon, som kontrollerer våre vurderinger. De sa at ”Ja, her er det mye avvikende atferd, men ikke av den dimensjon som kreves for å bli ansett for å ha nedsatt utilregnelighet”. Det lærte vi av, forteller Grøndahl.

Er ikke til stede under avhør

De rettspsykiatrisk sakkyndige skal gjøre vurderingene basert på blant annet opptak av avhørene av den siktede, hvordan historie vedkommende har, og hvordan han opptrer under rettssaken.

De er ikke til stede under avhørene, for å sikre at de ikke på noen måte påvirker etterforskningen, men er uavhengige eksperter.

De bestemmer ikke straffeutmålingen eller om den siktede skal erklæres tilregnelig eller utilregnelig. De leverer anbefalingen sin til retten, som så foretar en avgjørelse basert på denne.

Utilregnelig eller bare avvikende?

Det første de sakkyndige vil gjøre for å bestemme om den siktede er i en slik mental forfatning av han eller hun kan dømmes, er å finne ut om vedkommende har vært psykotisk. Dette er en medisinsk psykologisk diagnose.

- For eksempel vurderer vi om personen har mistet taket på virkeligheten, for eksempel ved en stor realitetsbrist som sansebedrag eller vrangforestillinger, sier Grøndahl.

Psykose er den vanligste årsaken til at personer blir vurdert som strafferettslig utilregnelige i Norge. Det holder imidlertid ikke for loven at en person har hatt psykose i kortere perioder eller vært innlagt i psykisk helsevern.

- Strafferetten krever mye tyngre innflytelse av psykose for at dette kriteriet skal oppfylles, sier Grøndahl.

Det er imidlertid mulig at en person kan vurderes å være utilregnelig på annet grunnlag enn etter straffeloven § 44 første ledd, men det har ikke skjedd i rettspraksis til nå, ifølge jusinfo.no.

Høyesterett har likevel holdt åpent at det kan forekomme andre sinnstilstander som kan frita for straff, ifølge nettsiden.

Bevisstløs i gjerningsøyeblikket

Det andre kriteriet er at den siktede har vært bevisstløs i gjerningsøyeblikket.

- Her kan personer ha tapt evnen til å huske et visst tidsrom, og tanken om at de da ikke skal kunne straffes, er at du ikke kan forsvare deg. Det er ganske sjelden at noen har fullstendig bevisstløshet. sier Grøndahl.

Det siste kriteriet for utilregnelighet er at gjerningspersonen har en høy grad av psykisk utviklingshemming.

Analyserer avhørene

I arbeidet med å gå gjennom avhørsmaterialet, ser de sakkyndige blant annet nærmere på hva og hvordan den siktede svarer på etterforskernes spørsmål.

- Når vi vurderer tilregneligheten, ser vi blant annet etter sykdomstegn, som at personen har vrangforestillinger og er forvirret, sier Grøndahl.

I tillegg spørsmålet om tilregnelighet, kan retten være interessert i den siktedes generelle personlighetsprofil, dersom det er relevant for hva slags straff personen bør ha, og hvilken fare vedkommende utgjør for samfunnet.

Betydningen av ideologisk motivasjon?

Grøndahl har selv skrevet doktorgrad om metoder i rettspsykiatrien. Han mener det er feil å prøve å karakterisere den terrorsiktede Anders Behring Breivik allerede nå.

Grøndahl synes også at det er vanskelig å svare på om en ideologisk motivasjon bak en forbrytelse kan ha betydning for hvilket endringspotensial en person har.

- Det kommer litt an på hvordan holdningene kommer til uttrykk. Det kan kanskje ha noe å si hvor fastlåste ideene er, men hvordan man skal finne ut av det er forskjellig fra sak til sak.

- Noen utviser ikke anger, mens andre skjønner med tiden at dette bar veldig galt av sted, sier Grøndahl.

Forvaring livet ut?

I noen rettssaker, kan de sakkyndiges vurderinger sammen med vurderingen av forbrytelsen, føre til at den tiltalte blir dømt til forvaring. Det vil si at det settes en minimumstid og en maksimumstid for soning.

Viggo Kristiansen, som ble dømt for Baneheia-drapene i 2002, var den første som fikk en slik dom i Norge.

Risikoen de utgjør for samfunnet blir vurdert med jevne mellomrom, og forvaringsperioden kan forlenges. I teorien kan en person som blir dømt til forvaring sitte livet ut.

Men siden det er så nytt at vi innførte denne straffen i Norge, har vi enda ikke sett eksempler på dette, sier Grøndahl.

Sterkt prinsipp om objektivitet

Rettspsykiatriske sakkyndige blir oppnevnt i svært alvorlige straffesaker, der forbrytelsene ofte er ekstreme. Likevel mener Grøndahl de som eksperter klarer å holde seg objektive.

- I vårt fagfelt har vi en sterk profesjonsdressur, og den tror jeg er ganske effektiv. Tanken om nøytralitet står veldig sterkt i vår yrkestradisjon.

- Men vi kan komme borti underlige og ekstreme ting, og jeg er jo ikke laget av plastikk. Jeg kan ofte tenke mitt, men en del av de tankene er ikke retten interessert i.

- Dessuten, hvis jeg har en sterk personlig oppfatning om en sak, bør jeg kanskje ikke si ja til den saken, sier Pål Grøndahl.