Der juss og politikk møtes

- Det kan bli vanskelig å få Julian Assange utlevert fra Sverige hvis anklagen er spionasje, sier norsk ekspert. Å straffeforfølge ham vil kunne svekke ytringsfrihetens stilling, mener amerikansk jussprofessor.

Julian Assange, da han var på den norske SKUP-konferansen for undersøkende journalistikk i mars i år. (Foto: Espen Moe. Se lisens)
Julian Assange, da han var på den norske SKUP-konferansen for undersøkende journalistikk i mars i år. (Foto: Espen Moe. Se lisens)

Det har allerede vært uformelle diskusjoner mellom USA og svenske tjenestemenn om muligheten for å utlevere WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange til amerkansk varetekt, ifølge avisa The independent.

En av lovene det er blitt spekulert i om USA vil komme til å støtte seg på, hvis de begjærer Assange utlevert, er Espionage Act fra 1917.

Assange venter nå på å bli utlevert til Sverige på grunnlag av anklager om seksuelle overgrep.

- Men det kan bli vanskelig å få utlevert ham på bakgrunn av spionasjeanklager, fordi mange land har et prinsipp mot å utlevere personer som er anklaget for politiske lovbrudd, sier Gjermund Mathisen, justissekretær ved EFTA-domstolen.

Prinsipp kan stoppe utlevering

Mathisen har skrevet doktorgrad om utleveringer i EU. Spionasje har tradisjonelt blitt regnet som en av de politiske forbrytelsene, som man stort sett ikke utleverer for, ifølge ham.

Sverige vil, i likhet med mange andre land, ikke utlevere personer verken når det gjelder anklager om politiske eller militære lovbrudd, bekrefter det svenske Regeringskansliets nettsider.

Hvorfor mange land har dette prinsippet er blant spørsmålene Mathisen har forsøkt å svare på i sin doktorgrad. En vanlig forklaringer er at det er et nasjonalt anliggende.

- Derfor tenker man seg at resten av verden ikke skal behøve å bry seg med problemet, og prinsippet har dermed oppstått, sier Mathisen.

- Alle stater jeg vet om har straffer mot spionasje, det er ikke det.

- Dette dreier seg mer om at man ikke utleverer i saker med politisk begrunnelse. Men prinsippet om at man ikke utleverer spionasjeanklagede er på tilbakegang, sier han.

Straffeforfølgelse på bekostning av ytringsfrihet?

USA hadde nok klart å få Julian Assange dømt for det han har gjort gjennom WikiLeaks, men gjør man det, vil det kunne undergrave viktige verdier.

Professor ved Yale Law School, Stephen L. Carter. (Foto: Yale Law School)
Professor ved Yale Law School, Stephen L. Carter. (Foto: Yale Law School)

Det skriver den amerikanske Stephen L. Carter som er forfatter og professor ved Yale Law school, i en kommentar som er publisert blant annet på skolens nettsider.

- I motsetning til hva mange eksperter mener, tror jeg at USA hadde hatt en svært god sjanse til å lykkes i en straffeforfølgelse av Assange. Samtidig mener jeg sterkt at det ville være feil å prøve.

- Uansett hvor mye skade en mann som han kan gjøre, vil skaden på verdiene våre ved å prøve å få ham bak lås og slå, være større, skriver han.

- Loven vil omfatte mediene også

Carter er av dem som mener det er grunn til fordømme, snarere enn å applaudere frigivelsen av lekkede dokumenter, slik det har skjedd gjennom WikiLeaks.

Samtidig sier han at han synes det er grunn til dyp bekymring dersom den amerikanske regjeringen nå vurderer planer for å straffeforfølge noen på bakgrunn av noe som er skrevet eller sagt.

- Med mindre avsløringer gjelder bevegelsene til skip med tropper i krigstid, er de eneste personene som bør straffes for å avsløre hemmeligheter de som har lovet å ikke gjøre det, skriver han.

- Som flere har pekt på, ville en tolkning av Espionage Act som var så bred at den kunne omfatte hva WikiLeaks har gjort, også favne mediene som har publisert dokumentene, skriver han videre.

Kan ikke dømmes til døden

Sverige utleverer altså ikke personer på bakgrunn av en anklage om militært eller politisk lovbrudd, ifølge Regeringskansliets nettsider.

Forskning.no har ikke lykkes å få bekreftet fra svenske myndigheter at dette inkluderer spionasje, men ifølge Mathisen gjør det vanligvis det.

I tillegg stiller Sverige dessuten betingelsen at personen ikke skal kunne dømmes til døden i landet vedkommende eventuelt utleveres til.

Hvis det dermed skulle bli en utlevering av Julian Assange til USA, vil han dermed ikke kunne straffes med strengeste straff, selv om enkelte politikerne som sammenligner ham med en terrorist kanskje hadde sett at det ble slik.

Reglene er stort sett de samme i hele EU, ifølge Mathisen.

Må anklage først

Han forklarer at USA er nødt til å anklage Julian Assange for noe, før de eventuelt kan be om å få ham utlevert. De kan ikke gjøre det på bakgrunn av voldtektsanklagene han har fått i Sverige.

Gjermund Mathisen
Gjermund Mathisen

- Nei, jeg ville tenke at det ville være umulig å få ham utlevert for voldtektsanklagene.

- Det er noe som er påstått skjedd i Sverige, og har ingen ting med USA å gjøre, så anklagen må eventuelt være en annen, sier Mathisen.

Ifølge ham er systemene for anklager litt forskjellige i verdens land – i USA må man komme med en formell siktelse, noe det er vanlig at en såkalt grand jury gjør i alvorlige saker.

Lar seg ikke stoppe av et nei?

- Det er sant at det er usikkert om land, selv i møte med amerikansk diplomatisk press, ville utlevere Assange for anklager som vil kunne vurderes som politiske lovbrudd, skriver Carter.

- Men domstolene er ikke nødvendigvis så kresne på hvordan den anklagede havner i deres rettssystem, innvender han videre.

Han mener at Assange, dersom det blir nødvendig, vil kunne bli feid inn fra gata og smuglet til amerikanske territorium.

- Dette kan kanskje virke som en hårreisende handling, og ville definitivt skape diplomatisk furore, men det er altså Obama-administrasjonen som har erklært at det å frigi dokumentene er å sidestille med et angrep på USA.

- Å dra en utlending til landet mot hans vilje er en handling som blekner i et land der presidenten støtter myndighetenes rett til å gjøre en av sine egne statsborgere til mål for et attentat, sier Carter.

Her henviser han til at den amerikanske regjeringen godkjente drapsattentatet på den muslmske åndelige lederen Anwar al-Awlaki, etter at mannen skal ha deltatt i terrorangrep mot USA.

- Må heller sikre bedre

- Jeg har ingen problemer med å forfølge de som lekker informasjonen, og som har gjort så mye skade på nasjonens sikkerhet, men de som publiserer den er et symptom og ikke et problem, skriver Carter i kommentaren.

Han mener at man må å sikre informasjon bedre - ikke straffeforfølge den som publiserer.

- Lekkasjer av informasjon har blitt så vanlig i Washington at vi nesten ikke etterforsker noen av dem nøye.

- Denne tilnærmingen bør endres. Vi bør skjerpe straffene for lekkasje, spesielt de som inneholder informasjon om nasjonal sikkerhet, og vi bør øke anstrengelsene for å spore opp og straffeforfølge de som lekker informasjonen, skriver Carter.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Andre lover kan gi i utlevering

Det er flere lover som kan være aktuelle å prøve å få Assange utlevert ved, ifølge avisa The New York Times. Hvis dette er forbrytelser som omfattes av utleveringsavtalen med Sverige, er det ikke sikkert at det skandinaviske landet har noe valg, men må utlevere ham.

- Utleveringsavtaler bygger på en plikt om å utlevere. USA har utleveringsavtaler med nesten alle land i verden, og skulle de begjære ham utlevert, og det er snakk om en forbrytelse som er omfattet av avtalen, er det vanlige at man utleverer, sier Gjermund Mathisen.

Alle land som ønsker det kan be andre land om utlevering av personer, selv om personene ikke har statsborgerskap i landet som ønsker utleveringen, ifølge ham.

- Kort sagt har ikke nasjonalitet noe med utlevering å gjøre - det er er ikke noe vilkår, sier Mathisen.

- Et eksempel kan være et drap. Hvis det blir begått i USA, og den som gjorde det flykter, spiller det ingen rolle om han er en amerikaner, en franskmann eller en nordmann.

- Nasjonaliteten kan spille en rolle på et annet plan, hvis det for eksempel gjelder høyforræderi. Det kan vel egentlig bare begås av egne borgere, sier Mathisen.

Spenning, jus og politikk

Dersom USA velger å sikte Julian Assange etter Espionage Act fra 1917, og at anklagen altså dreier seg om spionasje, kan det kort sagt gjøre det vanskelig å få mannen utlevert, ifølge Mathisen.

- Unntakene for dette prinsippet er innad i de nordiske landene, innad i EU-landene, og mellom en del internasjonale domstoler, sier Mathisen.

- Hvis Sverige ikke vil utlevere Assange – kan USA tvinge landet til å gjøre det?

- Jeg vil anta at det er vanskelig å tvinge et EU-land til å utlevere, men det blir bare spekulasjoner fra min side.

- Dette er et området hvor jussen møter politikken på en ganske brutal måte. Det kan være vanskelig, men ganske spennende også, sier Gjermund Mathisen.

Kilde:

Kommentar på Yale Law Schools nettsider, også publisert på nettavisa The daily beast: The Espionage Case Against Assange—A Commentary by Stephen L. Carter ’79,1. desember 2010.

Powered by Labrador CMS