Ikke farlig å avsløre julenissen

Foreldre kan slappe av. Barn tar liten skade av å miste troen på julenissen.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)

Snart inntar julaften de tusen hjem, og barna venter i spenning på den rødkledde mirakelmannens ankomst. I hvert fall de aller minste.

Nå har to forskere fra Canada undersøkt hvordan barn opplever å miste troen på nissen.

Resultatene viser at avsløringen faktisk kan representere en viktig inntreden i de voksnes verden.

Få tar skade

Det finnes foreldre som vegrer seg for å avsløre at nissen ikke finnes. Man vil aller nødigst frarøve barna deres klokketro.

De to forskerne har sammenlignet flere studier av barns holdninger til julenissen. Hovedkonklusjonen er klar. Barn tar ikke nevneverdig skade av å innse virkelighetens harde fakta.

Undersøkelsene er fra henholdsvis 1896, 1979, 1980 og 2000. I alt deltok 1500 barn i alderen 7 til 13 år i hver av undersøkelsene.

I 1896 hadde 46 prosent av barna avslørt at julenissen ikke fantes, 22 prosent av dem innrømmet at de var skuffet over sin oppdagelse, mens kun 2 prosent følte seg direkte lurt. 

I 1979 viste tallene at 44 prosent hadde mistet troen, 39 prosent av dem var skuffet over dette, mens 6 følte seg sveket av foreldre som hadde løyet. Rundt halvparten trodde på julenissen i studien fra 1980.

Opprettholder myten

- Det var gjennomgående i alle studiene at barna vanligvis oppdaget på egen hånd at julenissen ikke fantes. Deretter bekreftet foreldrene deres mistanke. Mange av barna fikk også vite sannheten gjennom venner, sier forsker og psykolog Serge Larivée i en pressemelding.

Det viste seg faktisk at barna var villige til å opprettholde myten om julenissen for å ikke ødelegge opplevelsen for sine yngre søsken. 

- De aksepterer de voksnes spilleregler. Faktisk så representerer dette en overgangsrite til de voksnes verden. Barna forstår at de ikke er så små lenger, sier Larivée.

Knut Aukrust, professor ved Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo, har forsket på kirkelige tradisjoner, religiøse grupper og trossamfunn. Han mener også at tapet av julenissetroen representerer en overgangsrite, men at barna beholder fotfestet i begge verdener.

- Å slutte å tro på julenissen gir barna en tilhørighet blant de voksne. Sammen deler de en større hemmelighet. Samtidig har de et ben i barneverdenen ved å  late som om de tror. Slik kan de fortsette å være små barn.

Aukrust synes også det er talende hvordan barna håndterer situasjonen.

- Disse studiene viser at barna håndterer to sett med språk og koder. De blir ikke råskuffet etter at nissefar er avslørt. Tvert i mot spiller de videre på lag med de voksne. Jeg ville tro at presteskapet ville bli mer handlingslammet dersom de avslørte av Gud ikke fantes.

Moderne foreldre opprettholder troen

Studien viste at foreldre er mer villige til å hevde at julenissen finnes enn i tidligere generasjoner. Foreldrene mener at dette gjør barna lykkeligere.

I 1896 var det 54 prosent av foreldrene som holdt på hemmeligheten mens 73 prosent var villige til det samme i 1979. I 2000 lå tallet på 80 prosent.

Det overrasker ikke Aukrust at at flere foreldre i nyere tid venter med å avsløre forestillingen om nissen.

- I dag ser vi en tendens til å mystifisere barndommen. Voksne ønsker at barn skal få leve i et magisk barndomsland med nisser og troll. Julenissen representerer også en metafor for det gode, han er en person som gir andre gaver.

Det finnes ingen tilsvarende kvantitative studier i Norge, men Aukrust sier at norske kvalitative studier av nissetro viser mye av det samme som studien fra Canada.

Mister sin gudstro senere

Studien viser også en markant nedgang i barns syn på nissens mer åndelige dimensjon. I 1896 knyttet 90 prosent noe religiøst og overnaturlig til mannen, i den nyeste undersøkelsen hadde prosenten falt til 40.

- I dag er julenissen blitt mer kommersiell. Det er tydelig at barna tror mest på julenissen i desember, når skolen og forelderene snakker om han, enn i juni hvor julefeiringen er langt borte, sier den andre forfatteren av studien, Carole Sénéchal.

Forskningsprosjektet er todelt og under publisering. I neste del skal forskerne sammenligne barns julenissetro med deres gudstro.

De lurer på hvorfor barn slutter å tro på julenissen tidligere, selv om begge farsfigurer ofte tillegges samme åndelige dimensjon.

- Julenissen blir helt klart avslørt mye tidligere. Barna ser med egne øyne at nissen egentlig er deres utkledte far eller onkel.

- Demaskeringen av Gud blir mer abstrakt og skjer derfor senere i livet,  avslutter Aukrust.

Referanse:

«La croyance au Père Noël a une date de péremption» Serge Larivée, École de psychoéducation, Université de Montréal et Carole Sénéchal, Faculté d’éducation, Université d’Ottawa.  Forskningsprosjektet er under publisering

Université de Montréal