Grantrær bruker seks til åtte år på å vokse, før de pryder hjemmet vårt i en måneds tid. De får tilført kunstgjødsel og sprøytemidler for å bli så like som mulig.

De kunstige juletrærne er lagd av plast. Til gjengjeld tar de ikke fysisk plass i naturen, og da må heller ikke tilføres miljøskadelige stoffer.

Vibeke – en av videnskab.dks lesere – har sendt en e-post og spurt om vi vil hjelpe henne: Hva som er det grønneste valget – kunstige eller ekte juletrær?

Vi har spurt Niclas Scott Bentsen, som er førsteamanuensis i skog, natur og biomasse ved Københavns Universitet.

Gjenbruksjuletre

Bentsen mener svaret kommer an på hvor mange ganger man bruker et plastjuletre.

– I 2009 ble det gjennomført en studie i Canada som viste at man måtte bruke det kunstige treet 20 ganger før det var bedre i forhold til klimapåvirkningen, sier Bentsen.

Miljø, klima eller økosystem

I 2010 og 2018 kom det to andre studier med andre resultater.

– Disse studiene tyder på at det er nok å bruke det kunstige treet fire ganger, sier Bentsen.

Årsaken til de ulike resultatene handler om hva forskerne tar med i sin modell. Miljøpåvirkning kan handle om flere ting.

Den kanadiske studien hadde handlet ikke bare om drivhusgasser, også effekten på økosystemet. Når de så bare på effekten på økosystemet, var det nok å bruke plasttreet to ganger.

Men det er ikke så merkelig, forteller Bentsen.

– Produksjonen av juletrær krever bruk av arealer og giftstoffer, sier han.

Hva bør man så gjøre?

Hvis du vil gjøre juletreet så bærekraftig som mulig, så kjøp kortreist, er et av rådene fra Niclas Scott Bentsen.

– Du bør kjøpe juletrærne som blir solgt i nærheten, snarere enn å kjøre langt selv. Når juletrær blir transportert inn til byen, er det i hundrevis på hvert kjøretøy, så det betyr ikke så mye, sier Bentsen.

Samtidig foreslår Bentsen også at man kjøper mindre trær.

Hvis man heller vil anskaffe seg et kunstig tre, bør man bruke det mange ganger.

Og det er forskjell på ulike typer trær: vanlig gran og nordmannsgran.

– Gran er mer klimavennlig enn nordmannsgran fordi de vokser raskere. De tar kortere tid å produsere og tar opp derfor areal i naturen i kortere tid, sier Bentsen.

Økologi og gjenplanting

Det er også mulig å kjøpe økologiske juletrær, men her må man også foreta en avveining. De er ikke bedre for miljøet, mener Bentsen.

– Det blir ikke brukt sprøytemidler, men det blir ofte brukt mer diesel, sier han.

Det finnes også juletrær man kan få levert i potter, som blir hentet og plantet igjen når julen er over.

Ifølge Bentsen er det en fornuftig løsning. Men transport og antallet som overlever, avgjør hvor klimavennlig det er.

Og da er det også viktig at firmaer som tilbyr juletrær på bærekraftig vis, holder det de lover. I fjor kunne DR-programmet Detektor avsløre at en bedrift hentet juletrær fra julen 2019, lot dem stå på et lager i stedet for å plante dem.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.