Julegaver - en kjønnssak?

I år kommer vi til å slepe hjem julegaver for ti milliarder kroner. Det har kanskje tatt av litt, men særlig oppfinnsomme er vi ikke. Vi kjøper det samme som i fjor, og året før, og...

Publisert

-Gjennomsnittlig planla nordmenn flest å bruke like mye penger på julegavene i 1998 som i 2001, sier Ragnhild Brusdal fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), og vi ønsker og gir bort omtrent det samme. I år er det riktignok en del av brettspillene under treet byttet ut med elektroniske versjoner, men spill er de like fullt.

En jentesak?

- 99 prosent av oss er med på julegaveritualet, men først og fremst er
presangjaget et kvinneprosjekt, mener Brusdal.

- Det er nok en sosial aksjon, hvor damene i beste omsorgsstil klistrer familie og venner sammen med tape og pakkebånd. De legger mye tid og tanke inn i pakkesjauen, mens gutta løper rundt og panikkhandler julaften formiddag.

Og det er ikke bare i handlemønsteret at kjønnsforskjellene åpenbarer seg. Brusdal har gjort en studie av barns ønskelister til julenissen, og gutta ønsker seg ikke akkurat barbie.

Barbie og actionmann - som vanlig

- Det var ganske påfallende. Jentene ønsket seg barbiedukker og pynt til seg selv og rommet. Ironisk nok ville mange også ha minikomfyrer og lekestrykejern, selv om karrieremammaen ikke vet opp og ned på ei pakke posesuppe. Men det var også jenter som ønsket seg typiske gutteting.

Guttene, derimot, ville ha actionfigurer, elektronikk og sportssaker. Og her var det dårlig med rosa innslag. Kjønnsrollene lar seg tydeligvis ikke knekke av noen skarve år med likestillingspropaganda: Det var bare en av guttene som hadde
ønsket seg barbie, men ønsket var litt mer presist: Han trengte dukka så han kunne leke med søstera, men da måtte det være en politibarbie med schæferhund!

Teknologi og hippe trender trekker nok i en snipp av samfunnet, men tradisjonene tviholder i den andre. Og julegavene henger igjen i skjørtekantene på en svært gammel skikk.

Odin og Santa Claus

Det er ikke så forferdelig mye man vet om den hedenske julefeiringa, men mange mener at julegavene stammer fra midtvintersfestene i Tor og Odins glansdager. Det sies at Odin selv red rundt på jorda og delte ut gaver til barn som hadde vært greie i løpet av året. Noen spekulerer til og med på om han er forløperen til dagens julenisse.

Det man derimot vet helt sikkert, er at en av de største inspirasjonskildene til dagens julegavetradisjon var Sankt Nikolaus (= Santa Claus = Julenissen). Den gode biskopen var visstnok fryktelig glad i å gi bort gaver, og skal i følge
legendene ha lusket rundt hushjørnene med hemmelige presanger, mens han knegget godt i det hvite skjegget.

Da Nikolaus døde, ga man hverandre gaver til minne om ham. Minnedagen til Nikolaus er den 6. desember, men på ett eller annet tidspunkt synes noen at den hellige biskopen tok litt vel mye oppmerksomhet fra Jesusbarnet, og så flyttet man like godt gavefesten til 24. desember.

“Det er til minne om Jesus, Guds største gave til menneskene”, var nemlig argumentet. Men alle vet at det bare var Sankt Nikolas som flyttet et par uker fram i tid, med reinsdyr og slede og det hele. (Dessuten synes sikkert den gode Jesus at det er helt fint å gi hverandre gaver også, uansett når man måtte gjøre det.)