Selv om løgnene om julenissen er i beste mening, bør vi tenke oss om to ganger før vi serverer dem til barna, skriver psykologene Kathy McKay og Christopher Boyle i tidsskriftet Lancet Psychiatry.

Barnas tillit til foreldrene kan nemlig svekkes når løgnen blir avslørt, mener psykologene. De frykter at barna kan begynne å mistenke at foreldrene også lyver om andre ting.

– Hvis forholdet mellom foreldrene og barnet er sårbart, kan den store, langvarige løgnen om julenissen være den siste dråpen. Hvis foreldre kan lyve så overbevisende og over så lang tid, hva annet kan de lyve om? spør McKay, klinisk psykolog ved University of New England Australia, i en artikkel hos den britiske avisa The Guardian.

Psykologene tror de voksne forteller barna løgnen om julenissen for å gjenoppleve sin egen barndomstid. I voksenlivet er det ikke lenger plass til fantasi og eventyr.

Skremmer frem snillhet

Men McKay og Boyle mener historier om nissen og lista hans over «snille barn» også brukes for å oppnå disiplin.

– Det blir gjort klart at ingen barn kan gjemme seg fra Nordpolens NSA-aktige overvåkning. En tvers gjennom fryktinngytende tanke for en voksen, skriver de.

Psykologene er kritiske til bruken av en fiktiv, skjeggete tjukkas i rød dress som et lettvint oppdragelsesverktøy i julestria.

– Det er kanskje ikke den beste oppdragelsesmetoden. Du snakker om et mytisk vesen som bestemmer hvorvidt barnet får gaver eller ikke, sier Christopher Boyle, psykolog ved University of Exeter, til The Guardian.

Ingen varige mén

Men tidligere forskning viser at barna kanskje ikke tar så på vei når de får vite at nissen likevel ikke finnes. Bekymrede foreldre kan altså slappe av, viser den kanadiske studien fra 2008.

Kun noen få prosent av barna følte seg sveket av foreldrene sine da nisseløgnen ble avslørt. Forskerne fant at de fleste barn fort aksepterer sannheten, og at de også er villige til å opprettholde løgnen overfor sine yngre søsken.

– Å slutte å tro på julenissen gir barna en tilhørighet blant de voksne. Sammen deler de en større hemmelighet. Samtidig har de et ben i barneverdenen ved å late som om de tror. Slik kan de fortsette å være små barn, sa Knut Aukrust, professor ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, til forskning.no den gang.

Referanse:

Christopher Boyle mfl: A Wonderful Lie. The Lancet Psychiatry, Desember 2016. Doi: 10.1016/S2215-0366(16)30363-7. Sammendrag.