Ungene liker ikke Julenissen

Han er nok ikke så populær som vi har trodd. De aller fleste barna er likegyldige når de står ansikt til ansikt med selveste Far Jul, viser observasjoner på handlesentre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Handling, pynting og festing - det er mye å henge fingrene i når det nærmer seg jul. For å spare litt tid, kan du kanskje droppe turen med smårollingen bortom Julenissen på handlesenteret.

- En av gårsdagens helter

Du trodde kanskje at ungene elsket ham? At det kribler i de små kroppene når han setter dem på fanget? Der tar du feil. Ungene lar seg ikke more av den tykke, skjeggete mannen i den idiotiske røde drakten, som spør om de har vært snille i år.

- Dataene antyder at Julenissen er en av gårsdagens helter, sier forskeren som avslører barnas holdninger.

I en pseudovitenskapelig forskningsrapport går det frem at ungene reagerer med heller avmålte miner når de står ansikt til ansikt med den filtkledde og overvektige alven - i alle fall når de treffer ham på handlesenteret. Julenissen får dem ikke til å smile.

Tre av 300 var glade

Professor John Trinkaus ved Zicklin School of Business i New York hadde klart for seg sine egne lykkelige barndomsminner om Julenissen, og bestemte seg for å finne ut akkurat hvor henrykte dagens barn er når de får hilse på mannen med det hvite skjegget.

Tidlig i desember benket professoren seg derfor i nærheten av Julenissen på to store handlesentre, og registrerte hvordan barna reagerte.

Av 300 observerte unger, utviste 82 prosent en likegyldig mine mens de ventet i kø for å få hilse på nissen. Bare tre av barna syntes å være glade, mens tre barn hylte av skrekk. 16 prosent virket mistenksomme - som om det var en felle, rapporterer Trinkaus i desemberutgaven av tidsskriftet Annals of Improbable Research.

- Fyller voksnes behov

"Ungene syns ikke denne fyren er noe særlig festlig."
"Ungene syns ikke denne fyren er noe særlig festlig."

Nesten alle foreldrene var imidlertid synlig glade og oppstemte, vimset rundt og kjemmet barnas hår, forteller Trinkaus. Han vedgår imidlertid at hans egne lykkelige minner kan ha farget forskningsresultatene.

- Studien støtter ideen om at barndomsmyter om Julenissen - og Påskeharen og Tannfeen, for den saks skyld - oppfyller de voksnes behov heller enn barnas, sier barnelege Claude Cyr ved University of Sheerbrooke til tidsskriftet Science.

Han påpeker også at de lidende uttrykkene i barnas ansikt kanskje ganske enkelt reflekterer ubehag i en offentlig situasjon, heller enn at de faktisk misliker Julenissen. En mer vitenskapelig måte å undersøke dette på ville vært å faktisk spørre barna, mener Cyr.

Er nissen avslørt?

Ved hvert av handlesentrene puttet Trinkaus barna i én av seks kategorier; henrykt, glad, likegyldig, nølende, trist eller vettskremt.

Bare én unge var henrykt, to var glade, 247 var likegyldige, 47 var nølende, og tre var som nevnt vettskremte. Resultatene varierte ikke mellom de to forskjellige handlesentrene.

Kan det hende at ungene har gjennomskuet mer enn de gir uttrykk for?

Professor Trinkaus ble tidligere i år tildelt IgNobelprisen i Litteratur. IgNobelprisene deles hvert år ut til forskning som, ifølge statuttene, “ikke kan eller bør gjentas”. Du kan lese mer om IgNobelutdelingen i artiklene Murphys lov hedret og Prisbelønt forskning om amorøse strutser og navlelo.

Lenke:

Annals of improbable research: Modern kids don’t smile when they visit santa
Science: Ho, Ho, Hum

Powered by Labrador CMS