Skal bore ned i supervulkan

Napolis borgermester har endelig gitt klarsignal til at forskere kan skru borestrengen ned i en av verdens truende supervulkaner.

Publisert
Figuren viser hvordan et grunnvannsreservoar i den nedsunkne kalderaen Campi Flegrei vest for Napoli kan komme i kontakt med magmakammeret under, og gi et massivt utbrudd. Ett av flere mulige borehull er også tegnet inn på figuren. (Foto: (Figur: Earth Sciences and Image Analysis Laboratory, NASA Johnson Space Center/forskning.no, etter en figur av ICDP.))
Figuren viser hvordan et grunnvannsreservoar i den nedsunkne kalderaen Campi Flegrei vest for Napoli kan komme i kontakt med magmakammeret under, og gi et massivt utbrudd. Ett av flere mulige borehull er også tegnet inn på figuren. (Foto: (Figur: Earth Sciences and Image Analysis Laboratory, NASA Johnson Space Center/forskning.no, etter en figur av ICDP.))

Vest for Napoli ligger et dormende arsenal av magma som får Pompeii-dreperen Vesuv på andre siden av bukta til å fortone seg som en puslete rødfis.

Supervulkanen under den lille byen Pozzuoli har sprengkraft som 200 Eyafjallajökull-utbrudd. Det er nok til å legge store deler av Europa øde.

Lokale protester

I flere år har et internasjonalt forskerteam forsøkt å komme i gang med boringen, men lokale protester har stanset forsøkene.

Og protestene er forståelige. Ikke bare løftet bakken seg en meter i året i perioden 1983-84, da 30 000 mennesker i området måtte evakueres. Hus falt sammen og la hele gater øde.

Og jordskorpen løfter seg ennå. I området syder svovelpøler. Her er heten rett under en tynn skorpe.

I 2010 advarte også geokjemikeren Benedetto De Vivo fra Universitetet i Napoli om at boringen kunne føre superkritisk opphetet grunnvann i kontakt med magmaen. Resultatet kunne bli ødeleggende eksplosjoner, om enn ikke noe stort utbrudd.

Bedre forståelse

I første omgang har forskerne nå fått tillatelse til å bore et grunnere hull ned til 500 meter. I neste omgang skal det forlenges til 3,5 kilometer, skriver tidsskriftet Science på sine nettsider.

Og selv om en liten eksplosjonsrisiko gnager dem i bakhodet, lyser håpet om bedre forståelse av supervulkanens framtid foran dem.

For instrumenter i borehullene kan gi detaljert kartlegging av det innsunkne krateret, kalderaen Campi Flegrei, med en diameter på rundt 6,5 kilometer.

Med en slik kartlegging kan tegnene fra dypet forhåpentligvis tolkes bedre, slik at millioner av mennesker kan evakueres dersom den store katastrofen skulle inntre.

Hvis Campi Flegrei får utbrudd, kan askeskyen bli 200 ganger større enn fra vulkanen under Eyafjallajökull. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring, forskning.no/Jacques Descloitres, MODIS Land Rapid Response Team, NASA/GSFC))
Hvis Campi Flegrei får utbrudd, kan askeskyen bli 200 ganger større enn fra vulkanen under Eyafjallajökull. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring, forskning.no/Jacques Descloitres, MODIS Land Rapid Response Team, NASA/GSFC))

Hever seg ennå

Campi Flegrei er restene av en tidligere storvulkan som sank sammen etter et massivt utbrudd for 39 000 år siden.

Perioder med innsynkninger har vekslet med plutselige landhevninger. Den første kjente hevningen fant sted fra år 650 til 730, den andre fra 1441 til 1538, og den siste pågår fortsatt, siden 1969.

Siden oktober 2005 har landhevingen skutt fart igjen. Betyr det at et enormt utbrudd kan komme når som helst?

Starter om noen måneder

Oversiktsbilde over supervulkanen Campi Flegrei ved Napoli. (Foto: (Figur: forskning.no/Earth Sciences   and Image Analysis Laboratory, NASA Johnson Space Center))
Oversiktsbilde over supervulkanen Campi Flegrei ved Napoli. (Foto: (Figur: forskning.no/Earth Sciences and Image Analysis Laboratory, NASA Johnson Space Center))

Ingen kan si det sikkert. Både Campi Flegrei, kalderaen under Yellowstone nasjonalpark og tilsvarende sovende supervulkaner andre steder i USA, på Sumatra, New Zealand og i Japan kan når som helst spy ut nok aske til å lage en årelang vinter over store områder på jorda.

Boringen skal starte om noen måneder, ifølge prosjektkoordinatoren Guiseppe De Natale fra Italias nasjonale institutt for geofysikk og vulkanologi, skriver Science.

I tillegg til å forstå supervulkanen bedre, er målet med boringen også å kartlegge hvordan geotermisk energi bedre kan utnyttes i området.

Lenker:

Nyhetsmelding i tidsskriftet Science

Nettside om prosjektet fra International Continental Scientific Drilling Program

Velskrevet reportasje om Campi Flegrei og prosjektet fra Daily Mail (fra 3.januar 2011)