I løpet av den siste måneden har debatten om økologisk landbruk blusset opp på ny.

Til tross for sprikende forskningsresultater, etterspør forbrukerne økologiske matvarer.

På bakgrunn av blant annet denne etterspørselen har regjeringen satt som mål at 15 prosent av all matproduksjon og -forbruk i Norge skal være økologisk innen 2020.

Og det begynner å haste, for i dag utgjør økologisk bare rundt fem prosent av jordbruksarealet i Norge og anslagsvis tre prosent av matproduksjonen målt i volum. 

• Les også: Urealistiske mål om økologisk mat 

Fagorganisasjonen Naturviterne arrangerte nylig et frokostseminar om bærekraft og økologisk matproduksjon.

Ikke overraskende var forskerne som var tilstede uenige i om økologisk matproduksjon er bærekraftig eller ei.

Arne Grønlund, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), synes den romantiske fremstillingen av økologisk matproduksjon som noe naturlig, blir feil.

– Forbrukeren får et falskt inntrykk. Det framstår som naturlig, og det virker positivt for forbrukeren. Men det forbrukeren ikke vet, er at landbruk på ingen måte er naturlig. Mat produsert gjennom jordbruk er ikke produsert på naturens premisser, uansett om det er økologisk eller konvensjonelt.

Økologisk landbruk skal være en spydspiss

Økologisk matproduksjon reguleres etter et strengt regelverk. Økologisk mat skal blant annet kun bli fremstilt ved bruk av husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel. Mineralgjødsel, også kalt kunstgjødsel, er ikke tillatt, ei heller kjemisk-syntetiske sprøytemidler.

I tillegg eksisterer det en rekke regler for husdyrhold og dyrevelferd, med blant annet krav om at dyrene skal få være så mye som mulig utendørs.  

Det skal ifølge politikerne føre til et mer miljøvennlig jordbruk, bedre utnyttelse av lokale, fornybare ressurser, økt resirkulering av næringsstoffer og bedre dyrevelferd.

Men er økologisk matproduksjon bærekraftig? Kan det brødfø en hel verden i flere generasjoner og samtidig ta hensyn til miljøet? Her eksisterer det både usikkerhet og uenighet innad i fagmiljøet.

Sissel Hansen, seniorforsker ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK), forklarer at det er ønskelig at det økologiske landbruket skal fungere som en spydspiss for miljøvennlig og bærekraftig landbruk i Norge.

– På grunn av begrensninger i bruk av innkjøpt gjødsel og kjemiske plantevernmidler, må en gårdbruker som driver økologisk ta hensyn til dette i sin produksjon og finne nye løsninger og metoder for å lykkes med sin drift. Dette er ofte løsninger som det konvensjonelle landbruket kan lære av, forklarer Hansen til forskning.no.

– Ofte er det innovative gårdbrukere som går foran. Deretter kommer forskningen inn og sjekker om metoden kan anbefales allment brukt.

– Det er mye som har startet opp i det økologiske landbruket og endt opp i det konvensjonelle. Et eksempel er bruken av fiberduk for å unngå gulrotflue og kålflue i grønnsakproduksjonen, forteller Hansen.

– Først og fremst handler det om god agronomi.

Hansen mener at økologisk landbruk bidrar til et bærekraftig samfunn, men forteller også at det er en rekke forutsetninger som må oppfylles for at økologisk mat skal være en del av løsningen for et bærekraftig samfunn.

Det må blant annet skje en økt andel av økologisk planteproduksjon direkte til menneskemat, slik som frukt, bær og korn. I tillegg mener Hansen at økologiske grønnsakprodusenter må få bedre salgskanaler.

Hun forklarer også at man trenger økt kunnskap om energibruk på gårdsnivå, og at dersom økologisk landbruk skal ha en spydspissfunksjon, forutsetter dette at man videreutvikler økologisk landbruk og at samfunnet for øvrig tenker bærekraftig.

Hun trekker spesielt frem at vi må kaste mindre mat. Hun viser til beregninger fra Fremtiden i våre hender som sier at det kastes 361 000 tonn spiselig mat årlig i Norge. Dette kunne ha mettet 900 000 mennesker, og tilsvarer i tillegg klimagassutslippet til 375 000 biler, forklarer hun.

• Les også: Mest mat kastes hjemme hos deg

Økologisk mat krever mer jordbruksareal

Arne Grønlund fra NIBIO er ikke enig i at en økning av økologisk matproduksjon til 15 prosent vil være bærekraftig.

Han skrev i sommer sammen med sin kollega Erik Joner en kronikk om økologisk landbruk og miljø, som ble publisert på forskning.no.

Grønlund hevder at målet om 15 prosent økologisk matproduksjon innen 2020 ikke er faglig begrunnet. Han forteller i sitt innlegg at deler av regelverket for økologisk landbruk ikke er basert på vitenskap.

Han sier at den største begrensningen for økologisk matproduksjon er det absolutte forbudet mot kunstgjødsel. Han mener dette er dårlig begrunnet, og at konsekvensene av økologisk drift er en negativ næringsbalanse, mindre avlinger og økt arealbehov.

Utarming av jorda og tap av næringsstoffer er en del av kjernen i debatten om økologisk landbruk. Dersom jorden blir næringsfattig og gir mindre avlinger kan en konsekvens være at man må bruke nytt areal til nydyrking.

Sissel Hansen fra NORSØK forteller i sitt innlegg at økologisk landbruk ikke er ferdigutviklet, og at det stadig jobbes for å forbedre matproduksjonen.

Hun trekker blant annet frem at det jobbes for å finne en teknologi som kan resirkulere næringsstoffene i jorda på en bedre måte. Det forskes blant annet på resirkulering av fosfor fra menneske-urin.   

• Les også: Resirkulering viktig for å få nok mat

Arne Grønlund forteller i sitt innlegg at de fleste enes om at et bærekraftig matforbruk består av mer vegetabilsk mat og mindre kjøtt, og mindre kasting av mat.

– Dersom vi skal gjøre dette, blir det færre husdyr og dermed mindre gjødsel. Alt dette vil føre til mindre tilgang på økologisk gjødsel. Kan et produksjonssystem være bærekraftig hvis det er avhengig av et forbruksmønster som ikke er bærekraftig? Spør Grønlund.

Han understreker imidlertid at vi ikke må slutte å produsere økologisk, så lenge forbrukerne ønsker det og vil betale for det. Han sier også at effektene av det økte arealbehovet foreløpig er så små ettersom produksjonen fortsatt har så lite omfang.

Hele seminaret kan ses på Naturviternes hjemmeside her.