Slik slo vikingene ihjel tiden

Vikinglivet var fullt av utfordringer, og hardt fysisk arbeid var en stor del av hverdagen. Men iblant var det tid til lek.

Publisert
En drikkescene festet til stein. Steinen er fra Gotland og befinner seg på det svenske Historiske museet i Stockholm. (Foto: Berig/Wikimedia Commons)
En drikkescene festet til stein. Steinen er fra Gotland og befinner seg på det svenske Historiske museet i Stockholm. (Foto: Berig/Wikimedia Commons)

Arkeologen Leszek Gardela har brukt eksempler fra sagalitteraturen og arkeologiske funn til å danne et bilde av vikingenes fritid.

Studien hans antyder at det var livlige og blodige tider, som likevel er lette å kjenne igjen for samtidens nordboere. Men det ble nok spilt mer blod den gangen.

Vold og styrketest

Flere av de fysiske lekene som underholdt vikingene var voldelige.

- Lekene var veldig fysiske, og ofte brutale, sier Gardela, som jobber ved Snorrastofa Medieval and Cultural Centre på Island.

- Noen ganger endte de i alvorlige skader, og død.

Han legger til at lekene sannsynligvis handlet om å demonstrere maskuline ferdigheter som var verdifulle i kamp, som styrke, smidighet og taktikk. Vikingtidens idealmann var en kriger.

Sagaen om Grettis Asmundarson beskriver brytekamper, og vikingen Thorbiorn Angle som hadde stor glede av leken og arrangerte turneringer i ulike vektklasser, og så å si tvang folk til å delta.

Gardela forteller at vikinger også målte styrke i steinløftingskonkurranser, som kanskje ikke er så veldig forskjellig fra vektløfting, som i dag er en OL-gren.

Ballspill

Gardela fant også at ballspill var en populær fritidsbeskjeftigelse. Sagaene forteller om spillet knattleikr, som involverte ball, full kroppskontakt, og noen ganger også et balltre.

En vet lite om hvordan vikingene spilte denne slåballvarianten, men sagalitteraturen antyder at sporten iblant endte voldelig. En bestemt anekdote stiller også spørsmål ved hva balltreet egentlig var til.

Anekdoten er tatt fra sagaen om Egill Skallagrimsson. 12 år gamle Egill konkurrerte med en gutt som var både sterkere og bedre enn ham, til tross for at var ett år yngre. Dette var angivelig mer enn Egill kunne tolerere og på et punkt angrep han gutten med et balltre. Egill ble nedkjempet og trakk seg tilbake, men returnerte med en øks og tok livet av den yngre motstanderen.

Leszek Gardela gjorde doktorgraden sin i arkeologi ved University of Aberdeen i Skottland. (Foto: Privat)
Leszek Gardela gjorde doktorgraden sin i arkeologi ved University of Aberdeen i Skottland. (Foto: Privat)

- Dette var en voldelig periode og folk kunne bli veldig emosjonelt engasjert i spillene, sier Gardela.

Brettspill

Selv om fysisk styrke, aggressivitet og vold tok stor plass i vikingleken var det var også rom for konkurranser av mer intellektuell karakter, og brettspill var populære.

Arkeologer har funnet flere brett og brikker fra vikingtiden, og kister som ble tatt ombord skip hadde iblant spillbrett risset inn i lokkene.

Brettspill omtales dessuten i både sagaer og poesi fra vikingtiden, og personer som spiller blir ofte omtalt som adelige vikinger. Ifølge Gardela var det en forutsetning at adelige mennesker hadde gode ferdigheter i brettspill, fordi dette var ferdigheter som kunne overføres til strategier i den virkelige verden.

- Disse ferdighetene kunne bli brukt på slagmarken, sier Gardela.

Kvinner deltok i drikkespill

Vikinger var også glad i en fest, og drikkekonkurranser og drikkespill var vanlig. Øl eller mjød stod som regel på menyen, og iblant var det også vin å få.

Kvinner deltok ofte i disse lekene, men var ellers ganske passive i vikingenes fritidsaktiviteter.

- De var for det meste observatører, sier Gardela.

Vikingalderens underholdning inkluderte også miming, teater og musikk.

En klype salt

Gardelas funn kommer fra flere hundre år gamle tekster, og det er grunn til å ta fortellingene med en klype salt. Men det betyr ikke at informasjonen er uten verdi.

- Sagaene er vanligvis fra det trettende århundre, men det betyr ikke at vi ikke kan tro på dem, sier Gardela.

- Det kan tenkes at det er et spor av sannheten i hver eneste fortelling, og nettopp derfor er det en god idé å forsøke å verifisere funnene med arkeologiske funn.

Det har Gardela gjort, og funn fra disse to kildene til sammen antyder at vikingene ikke bare visste hvordan de skulle ta knekken på fienden, men også kjedsomheten.

Referanse:

Leszek Gardela, What the Vikings did for fun? Sports and pastimes in medieval northern Europe, World Archaeology, 2012

Oversatt fra sciencenordic.com