Det finnes ikke bedre medisin mot sinkmangel enn sink. (Foto: Ben Mills, Wikimedia Commons)
Sink har effekt mot sinkmangel!
JEG BARE ELSKER FORSKNING: Det grenser til det som i logikken kalles en tautologi; et utsagn som med logisk nødvendighet er sant. Men skitt au, det virker i hvert fall.
Egentlig var jeg bare litt nysgjerrig på hva det er med gurkemeie. Hva er greia, liksom, som sender en jevn strøm av lesere til forskning.no for å lese en fem år gammel artikkel om gurkemeie?
Det er neppe bare fordi de lurer på om det er i orden å bytte ut den kostbare safranen i lussekattene. Ikke hele året.
Så da var det naturlig å gå til de som har greie på slikt, nemlig Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ behandling (Nafkam). På nettstedet Nifab.no tilbyr de «kunnskapsbasert, upartisk informasjon om alternativ behandling».
Felles fiende
Der står de midt i skuddlinjen mellom skyttergravene. Legevitenskapen i sine laboratorier på den ene siden og alternativmedisinens tusenår gamle tradisjoner og folketro på den andre siden. Våpnene ligner til forveksling på hverandre. Det er piller, tabletter, salver og væsker du må lure inn med skje. Hovedfienden er også den samme, nemlig dine og mine helseproblemer.
Det kan ikke være lett å være Nafkam å befinne seg midt imellom. Tilsynelatende med tro på alternative behandlingsformer og med et ønske om å bevise dem vitenskapelig.
På Nifab.no kan jeg lese alt jeg trenger å vite om gurkemeie. Og om blåbær, johannesurt, ginseng, ryllik og kjerringrokk og mange andre urter og kosttilskudd de har laget faktaark om. En oversiktlig tabell til hver av dem plasserer sykdommer og plager i følgende kolonner: «Har effekt», «Ser ut til å ha effekt», «Man vet ikke», «Ser ikke ut til å ha effekt» og «Har ikke effekt».
Slik ser det ut for kamille:
Gurkemeie
Gurkemeie, eller kurkuma, tidligere kalt sedefær, Curcuma longa (før kalt Curcuma domestica) er en flerårig art i ingefærfamilien.
Den dyrkes i India og Kina og har en viss betydning som fargeplante. Mange av draktene buddhistmunkene går i er farget med gurkemeie fordi safran blir for dyrt.
Rotstokken, som er tykk og knudrete, brun utenpå og sterkt oransje inni, males til et pulver som brukes i karri og gir krydderet den karakteristiske fargen.
Gurkemeie har hatt stor betydning i folkemedisinen, blant annet mot magebesvær.
Man skal ikke være mye til skeptiker for å avvise de tre siste kategoriene. Hva betyr det for eksempel at man ikke vet om ginseng har effekt på dårlig ånde, hiv eller på livskvalitet?
Hos Nifab betyr det at aktuelle studier ikke gir tilstrekkelig grunnlag til at de kan trekke noen konklusjoner om effekt, eller at det ikke finnes noen studier som oppfylte deres kriterier for å bli vurdert.
Det er i denne litt spørrende vet ikke-kategorien de fleste plagene havner. De som kommer litt bedre ut, mellom «Har effekt» og «Man vet ikke», og langt unna «Har ikke effekt» får merkelappen «Ser ut til å ha effekt». Som betyr:
«Hvis forskerne skriver at studiene de har undersøkt viser at behandlingen har effekt av betydning, men at dokumentasjonen for dette er av noe begrenset kvalitet, bruker vi merkelappen Ser ut til å ha effekt. Begrensningene ved studiene kan for eksempel være at de ikke er godt nok planlagt og gjennomført, eller at studiene er små eller få.»
Langt fra nok for skolemedisinen som sikkert vil redusere Nifabs fem kategorier til to, «Har dokumentert effekt» og «Har ikke dokumentert effekt».
Midt på treet er vel bra?
Det Nifab oppnår ved å dele den ikke-dokumenterte bolken opp i fire, er at midlene ser ganske ok ut. De fleste er plassert i kategorien «Man vet ikke», altså i midten, og mange synes jo at midt på treet er helt greit.
Men ikke alle. Og da er det lett å se hvorfor avstanden i denne pillekrigen er så stor. For legevitenskapen er bare «Har effekt» godt nok. Ifølge oversiktene til Nifab sitter vi da igjen med følgende:
Sink har effekt mot sinkmangel.
C-vitamin (askorbinsyre) har effekt mot C-vitaminmangel.
E-vitamin har effekt mot AVED (ataksi med E-vitaminmangel) og mot E-vitaminmangel.
Annonse
Litt skuffende at ikke blåbær ser ut til å ha effekt mot blåbærmangel og at det ikke hjelper å spise lavendel når jeg vet at lavendelmangelen kommer utpå høsten.
Jeg bare elsker forskning:
Vitenskapen har gitt oss svar på noen av livets store spørsmål.
Takket være forskningen lever vi lenger, kommuniserer over enorme avstander, reiser ut i rommet og vet mye mer om oss selv og det andre livet på jorda.
Men forskningen er også gøy, rar, sprø, teit og morsom.
På vår jakt etter de viktige forskningssakene gjennom tidsskrifter, pressemeldinger og tips snubler vi over mye rart.
Vi skriver kanskje en liten nyhet om det, eller dykker dypt ned i stoffet med kritiske journalistbriller.
Men noen ganger har vi bare lyst til å vise frem hvor utrolig rar, spennende og fjollete forskningen kan være. Fordi vi bare elsker forskning.
Jeg tillater meg å komme med noen andre behandlingsforslag: Penger har effekt mot pengemangel. Selvtillit hjelper mot mangel på selvtillit. Og det skulle heller ikke forundre meg om boliger virker mot boligmangel, lærere mot lærermangel og plass mot plassmangel.
Noen vil kanskje også påstå at kunnskap har effekt mot kunnskapsmangel. Men det står det ikke noe om på Nifab.no.
Fordøyelse og gikt
Nå glemte jeg nesten gurkemeien som startet det hele. Gurkemeie «ser ut til å ha effekt» mot fordøyelsesplager og slitasjegikt.
Men «man vet ikke» om det har effekt eller ikke på Alzheimers, Crohns sykdom, diabetes, hjerteinfarkt, irritert tarm-syndrom (IBS), kløe i huden, kreft, leddgikt, lichen planus, magekatarr, magesår, nyresykdom, tannkjøttbetennelse, tilfriskning etter operasjon, tuberkulose, tykktarmsbetennelse, uveitt (fremre) og alle andre bruksområder.
