Flere av muslimene som er intervjuet i en ny undersøkelse har positive erfaringer med å møte den som hetser dem med vennlighet og dialog. Men denne strategien kan koste. Det er slitsomt å forsvare seg hele tiden.

Hvordan møter unge muslimer hets?

Hva gjør det med deg å jevnlig bli kalt «jævla terrorist» eller andre stygge ting?

Muslimhat og hets preger hverdagen for mange muslimer, også i Norge. Dette er slått fast i flere undersøkelser.

Etter terrorangrepene i Frankrike de siste dagene kan dette muslimhatet blomstre opp igjen også her hos oss, frykter Linda Tinuke Strandmyr.

Hun er fungerende leder av Agenda X, Antirasistisk senters ressurssenter for ungdom.

– Slike hendelser bidrar til å øke fiendebildet overfor mennesker med muslimsk tro, det er det ingen tvil om. Vi som vokser opp i Norge med en annen hudfarge eller en annen religion må hele tiden kjenne på hvordan slike hendelser påvirker oss, sier hun.

Lite kunnskap om strategiene

Hvordan opplever muslimene dette hatet?

Hvilke strategier har de for å klare å leve med dette – i år etter år?

Dette finnes det forholdsvis lite kunnskap om.

Rune Ellefsen og kolleger har gjort en stor undersøkelse om et tema det finnes lite kunnskap om fra før.

– Det er et paradoks. For dette er et stort samfunnsproblem, slår Rune Ellefsen fast.

Han er forsker ved Universitetet i Oslo. Sammen med forskerne Azin Banafsheh og Sveinung Sandberg har han gått i dybden for å finne ut mer om dette.

Undersøkelsen er del av et større forskningsprosjekt som heter «Radikalisering og motstand».

Intervjuet 90 personer

Forskerne i prosjektet har intervjuet 90 norske muslimer i alderen 18–32 år.

De har fått vite mye om hva slags hets en muslim i Norge opplever på en helt vanlig hverdag, enten på skolen, på vei til jobben eller i familier.

De har fått vite hvordan muslimene opplever hetsen og hva de gjør for å leve med den.

I intervjuene har de også fått høre hva ungdommene gjør for å yte motstand og ikke la det gå for mye inn på seg.

Reiser seg på bussen

De unge muslimene forteller om et stort spekter av handlinger som rammer dem.

Azin Banafsheh mener at mange muslimer ikke klarer å ignorere hetsen, selv om de prøver.

Hetsen som påvirker dem mest er den som skjer ansikt-til-ansikt og blir rettet mot dem personlig. Dette i kontrast til det vi kanskje hører mest om, nemlig hets på nett og i sosiale medier og fra andre miljøer.

– Det vanligste er kanskje at folk får kommentarer som «jævla muslim» og «jævla terrorist». Mange som jobber med kunder i tjenesteytende næringer, opplever dette, forteller Banafsheh.

Men de unge muslimene forteller også om folk som når de setter seg ved siden av dem, reiser seg opp og velger et annet sete på bussen.

Fortellingene handler også om truende kroppsspråk og om dytting.

Tre vanlige strategier

De unge muslimene reagerer forskjellig på det de opplever.

Det er likevel noen mønstre som går igjen, finner forskerne.

En av strategiene er å snakke tilbake.

Dette handlet om å svare kort og poengtert på skjellsord eller beskyldninger om Islam. Det kunne også gi mulighet for å vise egen kunnskap.

Ahmed på 26 år mener det er viktig å ha gode argumenter og kunnskap om islam for å utfordre hets og «vinne over» den som hetset.

Den andre er å gå i dialog.

Muslimene understreket i undersøkelsen hvor viktig det var for dem å møte de som hadde fordommer på en åpen og positiv måte. På den måten ville de motvirke fordommer og forsøke å snu negative hendelser til noe positivt.

Amina (19) fortalte at hun flere ganger hadde møtt mennesker som hetset muslimer, men at hun hadde positive erfaringer med å møte dem med vennlighet:

«Det er mange som starter med å krenke alt ved meg, enten det er min religion eller at jeg bruker hijab. Men jo mer jeg investerer i dem, jo mer jeg møter dem i dialog, desto oftere ender de faktisk opp med å si at jeg er åpen og raus.»

En tredje måte å reagere på er å leve som et godt eksempel.

Dette handlet om å leve i tråd med religiøse forbilder og vise Islam som en fredelig religion. På den måten forsøkte de også å motbevise de negative fordommene som utløser mye av muslimhetsen.

Sara på 24 år tenkte på fortellinger om profeten som hun kjente fra barndommen.

«Uansett om en person er drittsekk mot deg, skal du aldri gå ned på samme nivå. Du skal heve deg. Det er liksom islam: Uansett hvor drittsekk andre er, så skal du være et godt menneske tilbake.»

Høy terskel

Forskerne opplever at de unge har en høy terskel for å kalle noe diskriminering.

Når de spør om de har opplevd hets, så er det ganske mange som sier nei. Men i intervjuene kan de fortelle om grove hendelser som helt åpenbart er muslimhets, forteller Ellefsen.

Flere beskriver også forholdsvis alvorlige hendelser som uvesentlige for dem selv, og prøver på den måten å tone ned alvoret og gi dette en mindre plass i livet, tror han.

Et konstant press

Mange beskriver at det er veldig slitsomt å stå i hets over tid. Det krever overskudd å måtte forsvare seg mot fordommer folk har mot islam og muslimer.

Kvinner som bruker hijab og menn med skjegg er ekstra utsatt, fordi de er så synlige.

– Noen har derfor sluttet å bruke hijab eller å gå med skjegg. De opplever det som belastende å bli sammenliknet med en terrorist, forteller Banafsheh.

– Rasisme gjør vondt, fastslår Linda Tinuke Strandmyr.

– Du kan ikke bære ansvaret selv

Linda Tinuke Strandmyr i Antirasistisk Senter er veldig glad for at forskerne har gjort denne undersøkelsen.

– Vi har manglet dette perspektivet i forskningen, på hva vi egentlig skal gjøre når vi blir utsatt for muslimhets og rasisme. Dette var derfor veldig interessant og veldig i tråd med det bildet jeg har om hvordan hets påvirker mennesker.

Strandmyr mener at det er storsamfunnets ansvar å beskytte folk mot muslimhets og rasisme.

– Det er veldig belastende å bære dette ansvaret selv. Det er et stort ansvar å legge på unge mennesker.

Men samfunnet kan ikke beskytte oss mot alt, mener hun.

– Til syvende og sist er det du selv som må takle disse følelsene når du legger deg om kvelden.

Rasisme gjør vondt

Strategien med å skyve hetset vekk og bagatellisere det er veldig forståelig, mener Strandmyr.

Men det er ikke gunstig.

– Diskriminering og rasisme gjør vondt. Det påvirker deg enten du velger å kjenne på det eller ikke. Derfor er det viktig at disse unge snakker med en psykolog, helsesykepleier eller en lærer om dette. Tar du det med deg i hjertet ditt, så tar det større plass enn du tror.

Hun tror derimot at det kan være konstruktivt å forstå hva som gjør at mennesker diskriminerer eller blir rasister.

– Det er viktig å forstå at dette ikke handler om deg som enkeltmenneske. Det handler om at noen mennesker er så ufattelig banale at de setter deg i kategori med andre mennesker. Dette er en trøst å vite. Da kan du koble deg av det.

Alle har et ansvar

Strandmyr mener at vi alle har et ansvar for at diskriminering og hets forekommer.

– Hver eneste gang du lar sånne holdninger være uimotsagt, så risikerer du at de treffer en uskyldig ungdom midt i ansiktet.

Studien viser at 67 av de 90 intervjuede muslimene hadde opplevd hets, diskriminering eller sosial ekskludering fordi de var muslimer.

– Dette er våre folk. Det er norske gutter og jenter som opplever dette, bare at de har en annen religion. Ville vi akseptert det hvis 67 av 90 majoritetsnorske ungdommer i sin hverdag gikk rundt å var redde for å bli diskriminert? Hvorfor aksepterer vi det når det er muslimske ungdommer? spør Strandmyr.

Kilde:

Banafsheh, Azin, Rune Ellefsen og Sveinung Sandberg: “Jævla terrorist!”: Hvordan unge muslimer opplever og reagerer på muslimhets. I Ung i Norge 2021, redigert av Guro Ødegård og Willy Pedersen, Cappelen Damm.

Powered by Labrador CMS