Karikaturtegningene av profeten Muhammed i Jyllands-Posten og Charlie Hebdo har de siste årene ført til terrorhandlinger, ambassadestorming, flaggbrenning og voldsomme demonstrasjoner i mange land.

I kjølvannet av dette har debatten rast om ytringsfrihet og krenkelser. Få i Norge trekker den absolutte ytringsfriheten i tvil. Men er det riktig å publisere noe man vet at kan krenke andre? De fleste ikke-muslimer i Norge forstår at muslimer faktisk blir krenket av tegninger av profeten Muhammed. Men fullt så enkelt er det kanskje ikke å forstå hvorfor noen «uskyldige» tegninger kan vekke slik harme.

Korsfestelse som skam

Postdoktor Ole Jakob Filtvedt ved Det teologiske menighetsfakultetet bringer inn som en mulig forklaring hvordan kristne og muslimer har forholdt seg til tradisjonen om Jesu korsfestelse. Han peker på at det at Jesus måtte bære korset på vei opp mot Golgata, og der spikres fast for å dø, kan tolkes som en krenkelse av Gud – hvis man antar at Jesus var Guds sønn.

Samtidig er denne hendelsen en så integrert og sentral del av kristendom at det muligens kan gjøre det enklere for kristne å forholde seg til krenkelse av sin gud og sin tro.

Og når islam benekter at korsfestelsen fant sted, fratar det dermed kanskje også muslimer de mulige positive tolkningene av en krenkelse og ydmykelse av sin profet og gud?

Jaktet på positiv forståelse

– Jeg kjenner ikke islam innenfra, men det slår meg som spesielt ved den kristne troen at Gud lider et slikt skamfullt nederlag – ihverfall tilsynelatende. Det er en spenning som man jobber mye med i Det nye testamentet: Hvordan kunne det skje at Jesus ble korsfestet? Fordi man i antikken var opptatt av skam og ære, og oppfattet det  som en stor skam å dø på korset, har kristne helt fra det første århundret jaktet på en positiv forståelse av det inntrufne, sier Filtvedt.

Han mener dette kan ha betydning for hvordan kristne forholder seg til krenkelse.

– Som kristen deler jeg erfaringen av å skulle forholde seg til det hellige, og ønsket om at dette skal møtes med respekt. Jeg ønsker ikke at min tro skal krenkes og jeg er ikke immun mot å bli såret. Men at Gud har gjort seg sårbar for krenkelser, avvisning og latterliggjøring, betyr at det har gjort det lettere for meg å forholde meg til latterliggjøring.

Mer kultur enn religion

I islam blir korsfestelsen avvist ved at en profet ikke kan lide en slik nedverdigende krenkelse.

Religionshistoriker og islamekspert Kari Vogt vil derfor ikke avvise teorien om at dette kan bety noe for hvordan begrepet krenkelse oppfattes og behandles teologisk og filosofisk i de to religionene, men hun vil gjerne nyansere den.

– Det er viktig å skille mellom normsystem og historisk kontekst, og i dagens situasjon er det nok helt andre faktorer som spiller inn, kommenterer Vogt, som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Hun viser samtidig til at krenket ære er sentrale forestillinger både i kristne og islamske tradisjonelle kulturer. Det dreier seg mer om kultur enn religion.

– Og for begge gjelder fra gammelt at ærekrenkelser må hevnes. Ære er en av de fem grunnleggende verdier i klassisk islamsk rettstenking. Og sammen med retten til liv er ære også en verdi som framstilles uavhengig av religion.

Vanskelige paralleller

Senaid Kobilica, tidligere leder av Islamsk råd, mener det er vanskelig å trekke paralleller mellom de to religionene med hensyn til krenkelse, ut over det at «ingen religioner liker krenkelser».

– Men poenget handler ikke om det, men hvordan vi møter krenkelser og svarer på disse. Demontrasjoner og markeringer for å vise sin uenighet er helt legitimt, men ikke vold. Det er uforenlig med islam, sier Kobilica, som i dag er sjefimam i Det Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina i Norge.

Han tilføyer at mange muslimers voldsomme reaksjon på karikaturtegningene skyldes manglende forståelse av islam, at de ikke vet så mye om krenkelsene Muhammed ble utsatt for. 

– Profeten ble både hånet og spottet, men han svarte ikke med samme midler. Han møtte i stedet krenkelsene med kjærlighet og respekt, og islam er klar på at man ikke kan bruke eller true med vold.

Toleranse

Enten det skyldes manglende forståelse av troen eller ei, så kan det i hvert fall se ut som om muslimer lettere enn kristne finner veien ut i gatene for å vise sitt raseri og sin avsky når de føler at deres religion blir krenket.

Ingen av de tre vi snakker med, vil imidlertid si at dette skyldes større toleranse blant kristne.

– Nei, på empirisk grunnlag tør jeg ikke påstå noe slikt. Derimot tror jeg man kan si at kristne burde ha teologisk gode grunner for å innse at det ikke er deres jobb å bruke makt for å redde Guds ære ved å forhindre at han latterliggjøres. Gud har jo vist oss at han tåler det.  sier Filtvedt

– Hvordan reaksjonene på krenkelse blir, har mindre å gjøre med religionen enn med konteksten de oppstår i, sier Vogt, mens Kobilica igjen peker på at islams lære tar avstand fra vold og heller prediker kjærlighet og respekt.