- Facebook er et småborgerlig forstadsområde

Som på et boligfelt overvåker vi hverandres liv på Facebook. Se medieforskerens råd til fornuftig bruk av Facebook.

Publisert
Facebook er blitt til et konformt, digitalt forstadsområde hvor det hersker småborgerlige verdier. (Foto: Colourbox)
Facebook er blitt til et konformt, digitalt forstadsområde hvor det hersker småborgerlige verdier. (Foto: Colourbox)

Epic failbook

De sosiale mediene oppsto i naturlig forlengelse av den nysgjerrigheten på andre mennesker som også et utgangspunkt for realityprogrammer som «Paradise Hotel».

Samtidig oppsto de sosiale medier som ledd i en ikkekommersiell motkultur til massekommunikasjon.

Motkulturen gikk ut på at individer skulle møtes og kreativt «jamme» seg frem til noe nytt og spennende på nettet.

Men på Facebook risikerer den kreativiteten ifølge Lars Holmgaard Christensen å drukne i en konformitet som ligner den man finner i et forstadsområde.

– I praksis utvikler ikke Facebook noe. Alt er pakket inn i en fastlagt design. Vi vet alltid hvor vi skal se hvis vi vil vite om en person er gift eller hvilken musikk hun liker. Designet gjør det hele svært konformt, sier Christensen.

Hr. Jensen ser ikke lengre nysgjerrig over fru Hansens hekk. Men han danner seg raskt et inntrykk av den digitale naboen via Facebook-profilen hennes.

Og det kan altså både føre til nye vennskap, en ny jobb, nye fiendskap eller en oppsigelse.

– Facebook holder på å bli et digitalt forstadsområde, konstaterer Lars Holmgaard Christensen, som forsker på sosiale medier ved Danmarks Journalisthøjskole.

Etter lengre tids feltarbeid kan han konstatere at det sosiale nettstedet er blitt det han med et glimt i øyet kaller konformt og småborgerlig.

Vi frykter at glansbildet revner

Christensen mener at det småborgelige ligger i en dobbelthet som blir tydelig på Facebook.

På den ene siden bruker folk Facebook som brekkstang for sosial klatring. Vi streber oppover ved å konstruere positive bilder av oss selv.

Men på den andre siden frykter vi samtidig at venner og familie, som kjenner oss i virkeligheten, river i glansbildet og utleverer oss overfor dem vi vil imponere.

Vil høste sosial anerkjennelse

Selv om Facebook er et såkalt sosialt medium, blir det i vid utstrekning brukt som ledd i det individuelle prosjektet, nemlig til å fremme oss selv.

Er man aktiv på Facebook og etterlater et positivt inntrykk, blir man husket av folk. Og det vet vi når vi beskriver hverdagen vår eller laster opp fotografier.

– Man pleier sitt «face» og stiller seg selv i et positivt lys, slik at man framstår som interessant. På den måten håper man å få større sosial anseelse fra nettverket sitt, sier Christensen.

Han forteller at mange tror at en positiv profil er et pluss hvis man skal gjøre seg ettertraktet på arbeidsmarkedet. Men slik trenger det ikke nødvendigvis være.

Åpenhet på Facebook kan slå tilbake

Vi holder øye med hverandre på Facebook, og det kan ha både positive og negative konsekvenser. (Foto: Colourbox)
Vi holder øye med hverandre på Facebook, og det kan ha både positive og negative konsekvenser. (Foto: Colourbox)

Det kan nemlig ha en mørk bakside å bruke Facebook som reklameplakat for seg selv. «Vennene» våre holder et våkent øye med hva vi gjør.

På den måten oppstår det en sofistikert sosial kontroll på fjesboka. I verste fall kan vår åpenhet treffe oss i nakken som en bumerang.

– Det er eksempler på folk som er blitt sparket etter de har vært aktive på Facebook. Og eksempler på folk som har opplevd å få opplysninger de har delt på Facebook brukt mot seg, sier Christensen.

Egne sosiale regler på Facebook

Christensen mener at den både positive og negative dobbeltheten oppstår fordi vi tar vår naturlige tiltro til andre mennesker med oss ut på Facebook.

Når vi kommuniserer med folk ansikt til ansikt, tror vi i utgangspunktet ikke at de vil oss noe vondt.

Men på Facebook er de sosiale reglene annerledes.

– På den negative siden kan de tingene du deler bli brukt mot deg. Ved det fysiske møtet har vi den etiske fordringen at folk vil behandle oss pent. Men den tilliten til andre mennesker blir en etisk utfordring på Facebook, sier Christensen.

Vanskelig balanse mellom oppmerksomhet og sikkerhet

Det skal man altså være oppmerksom på før man bruker Facebooks positive muligheter for å fremme seg selv.

– På den positive siden kan man si at Facebook gir oss en mulighet for å vise oss. Utenfor Facebook ville man møtt negative reaksjoner hvis man satt seg så mye i scene som man gjør på Facebook, konstaterer Christensen.

Han medgir at balansen mellom de positive og negative sidene til det sosiale nettstedet er vanskelig å finne.

Derfor har han gode råd til hvordan man kan unngå at den sosiale kontrollen fra våre «digitale naboer» tar overhånd. Se rådene under.

Christensens råd til bruk av Facebook:

Mange vil sikkert stenge Facebook-profilen sin for uvedkommende fordi de tror at det sikrer dem mot misbruk av private opplysninger. Men Christensen mener at det ikke er den riktige måten å tenke på.

De fleste ulykkene skjer i hjemmet – blant folk man kjenner – og det samme gjelder for Facebook. En lukket profil gir en falsk trygghet. Med en åpen profil vil man derimot være langt mer kritisk i forhold til hva man velger å dele med andre mennesker.

Et annet råd er at du bør bestemme deg for hva du vil bruke Facebook til. Deretter bør du overveie de konsekvensene valget kan føre med seg.

Vil du for eksempel bruke nettstedet som en del av privatlivet ditt – altså for eksempel til å dele familiebilder med folk?

Eller vil du bruke profilen din til å holde profesjonell kontakt til studiekamerater og kolleger?

Eller er den en reklameplakat henvendt til en kommende sjef?

Når du vet hva du vil bruke Facebook til, kan du la kunnskapen din være et kompass.

– Men det er jo paradoksalt å skulle gi råd når det samtidig råder så småborgerlige tendenser. Det er jo nettopp uttrykk for at folk passer på seg selv, konstaterer Christensen.

Referanse og lenker

Facebook-gruppe for forskningsprosjektet «Facebook-journalistikk»

Lars Holmgaard Christensens profil på Danmarks Medie- og Journalisthøjskolens nettsted