Er noen el-overfølsomme?

Det er ingen tvil: Noen mennesker opplever sterkt ubehag i møtet med ulike elektriske innretninger. Men det er ikke sikkert at det er elektromagnetisk stråling som gjør dem syke.

Publisert
(Illustrasjonsbilde: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsbilde: www.colourbox.no)

I de siste tiåra har vi mennesker omgitt oss med stadig flere elektriske duppeditter, både i hjemmene våre og på jobben. Alle elektriske apparater og trådløst kommunikasjonsutstyr sender ut elektromagnetisk stråling.

Det har fått gamle bekymringer til å blusse opp igjen.

Både enkeltpersoner og interessegrupper er urolige for at elektromagnetisk stråling fra de nye tingene våre kan være skadelig. I tillegg har det dukket opp ei gruppe el-overfølsomme mennesker, som får helt reelle fysiske plager i nærheten av strålekilder.

- Folk opplever hodepine, svimmelhet, kvalme, synsforstyrrelser, migrene og hudproblemer. Ganske karakteristisk er stikking i huden og svie nesten som ved solbrenthet, forteller Solveig Glomsrød, leder for Foreningen for el-overfølsomme (FELO).

Kan det være slik at teknologien vår gjør oss syke?

Men svarene i denne saken er ikke så opplagte som man kanskje skulle tro.

Det er nemlig ikke gitt at vi faktisk er utsatt for mer stråling nå enn før. Og hittil er det få undersøkelser som tyder på at symptomene til de el-overfølsomme skyldes elektromagnetiske stråling.

- El-overfølsomme har helt reelle plager, og det er all grunn til å ta dem på alvor. Men siden den samlede forskninga ikke tyder på at el-overfølsomhet skyldes elektromagnetiske felt, er det grunn til å søke etter alternative forklaringer, mener førsteamanuensis Gunnhild Oftedal fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Negative resultater

For to år siden sammenfattet Oftedal det som fantes av norsk og internasjonal forskning på feltet, på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

Rapporten ble lagt fram i 2006. Den konkluderte med at det ikke ser ut til å være noen sammenheng mellom symptomene til de el-overfølsomme og stråling fra lavfrekvente felt, for eksempel fra dataskjermer, lysstoffrør og elektriske apparater.

Det er blant annet gjort mange såkalte blindforsøk med el-overfølsomme og friske mennesker, hvor deltagerne ikke har visst om de ble utsatt for stråling eller ei.

De fleste undersøkelsene har konkludert med at ingen av deltagerne kunne merke om strålinga var av eller på. De el-overfølsomme fikk heller ikke flere symptomer da de ble utsatt for stråling enn da de ikke ble påvirket av det elektromagnetiske feltet.

Men i åpne forsøk, der forsøkspersonene har visst når de blir utsatt for stråling, har de el-overfølsomme oftere fått symptomer når apparatene var skrudd på.

Oftedals rapport konkluderte med at det ikke finnes noen grunn til å mene at lavfrekvent stråling er årsaken til el-overfølsomhet.

Når det gjaldt høyfrekvent stråling, for eksempel fra mobiltelefoner og basestasjoner, var saken en litt annen. Da rapporten ble levert i 2006 var det ikke gjort så mange studier på denne typen stråling, og dermed var det vanskelig å trekke klare slutninger.

Men senere er flere studier kommet til, og samlet peker de mot at det ikke finnes noen klar sammenheng mellom stråling og el-overfølsomhet, mener Oftedal.

Nyere utenlandske studier som sammenfatter forskningen på feltet har også konkludert med det samme.

Finnes unntak

- Det er jevnt over gjort negative funn, forteller Oftedal.

Men det finnes også enkelte resultater som antyder at høyfrekvent stråling kan ha en innvirkning på folk, selv om den ikke kan kobles til symptomene til el-overfølsomme.

I en svensk studie av Lena Hillert, hvor el-overfølsomme og andre ble utsatt for mobilstråling, viste det seg forbausende nok at de friske rapporterte om hodepine, mens de el-overfølsomme ikke fikk mer symptomer.

- Dette er et interessant forsøk som jeg har i min oversikt over slike studier. Men andre undersøkelser som har inkludert friske mennesker i tester med mobiltelefoneksponering, har ikke funnet noen tilsvarende effekt på de friske, sier Oftedal.

- Som forfatterne sier, må dette følges opp videre med flere studier, for å se om resultatet kan bekreftes.

Glomsrød fra Foreningen for el-overfølsomme (FELO) mener også studien er interessant, men stiller spørsmål ved hvor pålitelig den kan være.

- Forskerne annonserte etter el-overfølsomme, de hentet dem ikke fra organisasjoner for el-overfølsomme. Jeg tror ikke nødvendigvis at det var el-overfølsomme som deltok, sier hun.

Fikk hodepine

Glomsrød mener imidlertid en undersøkelse gjort av Netherlands Organisation for Applied Scientific Research er svært viktig.

- Den viste at gutter opplevde mer hodepine når de ble utsatt for stråling fra 3G-telefoner enn fra GSM-telefoner.

- Resultatet var interessant, samtykker Lars Klæboe fra Strålevernet.

- Men de som bestilte rapporten sier selv at resultatene må tolkes svært forsiktig, fordi det var et pilotprosjekt. Disse forbeholdene bør også komme fram i debatten. I ettertid er det gjort flere tilsvarende studier som ikke fant noen forskjell.

Forskningen til den svenske forskeren Olle Johansson fra Karolinska Institut blir ofte nevnt i diskusjonen rundt el-overfølsomhet.

Han har blant annet gjort forsøk som antyder at elektromagnetiske felt kan gi endringer i huden. Forskningen hans er imidlertid svært kontroversiell.

Johansson har blitt kritisert for å bruke åpne studier hvor forsøkspersonene visste at de ble utsatt for stråling, og for å trekke slutninger om mennesker ut fra dyreforsøk med ekstremt sterk stråling.

I 2004 ba det svenske Vetenskapsrådet internasjonale eksperter om å gå igjennom forskningsinnsatsen på feltet. Forskningen til Johansson og gruppa hans fikk svært dårlige skussmål, og ble blant annet karakterisert som ”meget spekulativ”.

- Forskningen hans har en del interessante tilnærmelser, men jeg er skeptisk når han blir brukt som den eneste kilden, sier Oftedal.

Må tas på alvor

I tillegg til den manglende forbindelsen mellom elektromagnetisk stråling og symptomer, har forskerne heller ikke kunnet forklare hvordan elektromagnetiske felt kan påvirke kroppen på en slik måte at det gir symptomene som el-overfølsomme opplever.

- Det trengs mer forskning, og vi kan ikke utelukke at det finnes noen som reagerer på elektromagnetisk stråling. Men vi forholder oss til hva som er godt og dårlig dokumentert, og ut ifra dette har vi altså ikke klart å finne noen sammenheng, sier Klæboe.

Men det betyr slett ikke at man skal ta de el-overfølsomme mindre alvorlig.

Både Oftedal og Klæboe understreker at det er viktig å samarbeide med de el-overfølsomme og interessegruppene deres.

- Plagene og problemene til el-overfølsomme er helt reelle, og en del får funksjonshemminger fordi de blir dårlige når de er i nærheten av elektrisk utstyr. Derfor må vi ta dette på alvor og finne ut mer om hvorfor, sier Oftedal.

Siden den samlede forskninga ikke tyder på at el-overfølsomhet skyldes elektromagnetiske felt, er det grunn til å søke etter alternative forklaringer, mener hun.

Noen forskningsresultater kan peke i retning av at både nervesystemet og psykiske faktorer kan ha en finger med i spillet.

Nervesystemet

- Flere forskningsresultater tyder på at det autonome nervesystemet til i hvert fall noen av de el-overfølsomme er forskjellig fra normalen, sier Oftedal.

- Denne delen av nervesystemet bestemmer hvordan kroppen reagerer automatisk, for eksempel med hjerteslag, pupillstørrelse og utskilling av svette.

- Et autonomt nervesystem ute av balanse kan skape ubehag. Dette kan ha betydning for symptomene til el-overfølsomme, selv om det ikke kan knyttes til elektromagnetiske felt, sier Oftedal.

Hun mener en annen faktor kan være det blinkende lyset fra gamle dataskjermer og lysstoffrør. Forsøk har vist at blinkende lys kan utløse hodepine, og fire ulike studier antyder at el-overfølsomme reagerer sterkere på slik blinking enn friske gjør.

- En tredje faktor, som har betydning for alle sykdommer, er det psykiske, sier Oftedal.

- Undersøkelsene som viser at el-overfølsomme får flere symptomer når de tror at de blir utsatt for stråling, antyder at dette kan spille en rolle også her.

Noceboeffekten – det at man faktisk kan bli sykere når man tror man utsettes for noe skadelig – er like reell og godt dokumentert som placeboeffekten – at man kan bli friskere av å få narremedisin, så sant man selv tror at medisinen virker.

- Og effekten er ikke innbilning. Det får kroppen til å reagere på ordentlig, sier Oftedal, som påpeker at det også kan finnes andre psykiske mekanismer som forsterker opplevelsen av at man blir syk av elektromagnetiske felt.

- Vi har alle erfart at vi mennesker har en tendens til å legge merke til ting som bekrefter det vi tror.

I tillegg er det også tilfeller hvor mennesker som opplever el-overfølsomhet egentlig har hatt andre kjente lidelser, for eksempel hudlidelser. I slike tilfeller kan det finnes effektiv behandling.

Oftedal mener det er viktig å huske at plagene til de el-overfølsomme ikke nødvendigvis har samme årsak.

Gjennomgangen fra 2006 konkluderer med at både symptomene til el-overfølsomme og typen stråling de reagerte på varierer sterkt, både mellom mennesker og fra land til land. Det er også stor forskjell i antallet folk som rapporterer om slike plager i ulike land.

Men det kan kanskje skyldes at noen holder tilbake informasjon om el-overfølsomhet?

Solveig Glomsrød fra FELO mener det er all grunn til å stille spørsmål ved kommunikasjonsindustriens interesser i denne saken, og hvordan kommersielle krefter påvirker forskningen.

Industristøtte

Glomsrød trekker paralleller til tobakksindustrien, men Lars Klæboe fra Statens strålevern mener det er for enkelt å avskrive negative funn på denne måten.

- I det øyeblikket man faktisk begynte å gjøre store befolkningsstudier på tobakk, ble det helt klart at røyking hadde store, negative konsekvenser for helsa. Dette gjaldt også asbest. Til sammenligning er nøyaktig de samme metodene brukt i undersøkelser av mobiltelefonbruk, men her har man ikke funnet noen stor helseeffekt.

Klæboe mener det i utgangspunktet ikke er problematisk at industrien er med på å finansiere undersøkelser.

- Det hadde nærmest vært umoralsk om de ikke ville være med på å finne ut av det!

- Det viktige er at det er åpenhet rundt dette. Da kan man ha slike forhold i mente når man leser resultatene. Dersom industriens egne undersøkelser viser noe helt annet enn den andre forskningen på feltet, er det jo grunn til å bli skeptisk.

Statens strålevern er et offentlig organ, men Klæboe har også i noen tilfeller gjort forskningsprosjekter med støtte fra industrien.

- Men jeg finner meg ikke i å bli beskyldt for å være styrt. Jeg møtte ikke en eneste person fra industrien. Jeg ante ikke hvem de var. Det var en solid brannmur mellom oss, og jeg ville ikke engang visst hvem jeg skulle tekkes.

Må samarbeide mer

Både Glomsrød, Klæboe og Oftedal er imidlertid enige om at det bør forskes mer på feltet, og at forskerne bør rådfører seg mer med de som faktisk kjenner symptomene på kroppen.

- Jeg er imot at vår kunnskap ikke brukes i utformingen av disse studiene, sier Glomsrød, og får støtte fra Strålevernet.

- Dette er en spesiell gruppe å forske på. De reagerer ofte bare de kommer inn i et laboratorium, så hvordan kan vi på best mulig måte sørge for at omgivelsene blir nøytrale? sier Klæboe.

- Vi bør gjøre forskningen i samarbeid med de el-overfølsomme og interesseorganisasjonene deres, slik at de kan være med på å godkjenne utformingen og studiene.

Referanser:

S. Eltiti, D. Wallace, A. Ridgewell, K. Zougkou, R. Russo, F. Sepulveda, D. Mirshekar-Syahkal, P. Rasor, R. Deeble & E. Fox, Does Short-Term Exposure to Mobile Phone Base Station Signals Increase Symptoms in Individuals Who Report Sensitivity to Electromagnetic Fields? A Double-Blind Randomized Provocation Study, Environmental Health Perspectives, vol. 115, nr. 11, november 2007.

G. J. Rubin, G. Hahn, B. S. Everitt, A. J. Cleare, S. Wessely, Are some people sensitive to mobile phone signals? Within participants double blind randomised provocation study, British Medical Journal, 6. mars 2006.

E. Markovà, L. Hillert, L. Malmgren, B. R. R. Persson & I. Y. Belyaev, Microwaves from GSM Mobile Telephones Affect 53BP1 and gamma-H2AX Foci in Human Lymphocytes from Hypersensitive and Healthy Persons, Environmental Health Perspectives, vol. 113, nr. 9, september 2005.

M. Röösli, Radiofrequency electromagnetic field exposure and non-specific symptoms of ill health: a systematic review, Environmental Research, juni 2008, 107(2), 277-87.

Vetenskapsrådet, Forskning m hälsoeffekter av elektromagnetiska fält – en analys av kvalitet, inriktning och problem, 01.11.2004.

G. Oftedal, El-overfølsomhet – utredning om årsaker og mulige tiltak og behandlingsopplegg, på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. 2006.

O. Johansson, Electrohypersensitivity: state-of-the-art of a functional impairment, Electromagnetic Biology and Medicine, 2006, 25(4), s. 245-58.

S. J. Regel, S. Negovetic, M. Röösli, V. Berdiñas, J. Schuderer, A. Huss, U. Lott, N. Kuster, P. Achermann, UMTS base station-like exposure, well-being, and cognitive performance, Environmental Health Perspectives, august 2006, 114, 1270-5.

Lenker:

Foreningen for el-overfølsomme (FELO)

Statens stråleverns side om el-overfølsomhet