Dataprogram kan forutsi dirigentens bevegelser

Programvaren kan gjøre det mulig å danne et orkester der dirigent og musikere befinner seg i ulike land.

Video fra fjorårets Last night of the Proms i Royal Albert Hall.

I de senere årene har det blitt stadig mer vanlig å snakke sammen ved hjelp av videostrømming, ikke bare i private sammenhenger, men også på store folkemøter og konferanser.

Noen klarer også å få mennesker til å lage musikk sammen på denne måten. Et av de mest spektakulære eksemplene på dette er den tradisjonelle, årlige allsangen under The last night of the Proms, som arrangeres lørdag.

Her strømmes lyd og bilder fra Royal Albert Hall til store arenaer over hele Storbritannia slik at tusenvis av briter kan styrke nasjonalfølelsen ved å synge patriotiske sanger sammen.

Teknologien Dansereau og hans kolleger har utviklet, vil gjøre det mulig å dirigere denne typen samspill på en slik måte at dirigenten ikke bare kontrollerer de musikerne som er i samme rom, men også de som befinner seg helt andre steder i verden.

Løser problemet med tidsforsinkelse

Det vil alltid vil ta litt tid å sende videosignaler fra dirigenten til musikerne, uansett hvor rask forbindelse man har. I tillegg vil det ta tid å sende signalet fra musikerne tilbake til dirigenten. Dermed vil dirigenten ha små muligheter for å følge opp utøvere som befinner seg på andre steder, rett og slett fordi tilbakemeldingen kommer for sent.

Forskerne ved Sydney University har løst dette problemet ved å forutsi dirigentens instrukser til musikere slik at de kan sendes avgårde før hun faktisk gir dem. Dermed blir det mulig å sende signaler frem og tilbake slik at dirigenten får respons fra utøverne til rett tid.

Lærer hvordan dirigenten instruerer musikerne

Teknikken tar utgangspunkt i et forhåndsdefinert sett av instrukser som en dirigent kan gi til musikere, for eksempel når de skal starte/stoppe, om de skal spille sakte/fort, høyt/lavt eller lett/tungt.

Programmet lærer hvordan en bestemt dirigent kommuniserer ved å samle informasjon om hvilke bevegelser hun gjør og hvilke endringer dette fører til i musikken, noe som igjen indikerer hvilke instrukser hun har gitt.

I dette prosjektet målte de bevegelsene på tuppen av dirigentstokken og sammenholdt dette med tempo, volum og spillestil i musikken.

Gjetter instrukser ett sekund på forhånd

Denne informasjonen kan programmet i neste omgang bruke til å gjette hvilken instruks dirigenten er i ferd med å gi.

Det observerer kontinuerlig hvordan dirigenten beveger seg, tar for seg hver enkelt type instruks og beregner hvor sannsynlig det er at dirigenten er i ferd med å gi akkurat den instruksen - ganske enkelt ved å telle opp hvor mange ganger dirigenten har brukt lignende bevegelser til å gi den samme instruksen tidligere.

I starten vil programmet ha et dårlig statistisk grunnlag og vil derfor gjette nokså tilfeldig, men det vil bli gradvis mer treffsikkert etter hvert som det får flere observasjoner.

I dette prosjektet kunne programmet etter litt trening forutsi dirigentens instrukser opp til ett sekund på forhånd - med brukbar treffsikkerhet.

Når programmet har bestemt seg for hvilken instruks det tror mest på, kan det bruke denne informasjonen til å forutsi resten av bevegelsen. Også her viste det seg å være nokså treffsikkert.

Ikke uvanlig å henge etter

Slike problemstillinger er velkjent innenfor klassisk musikk sier Grete Pedersen, som er dirigent for Det norske solistkor.

- Det finnes faktisk orkestre som bevisst har en slik tidsdifferanse mellom dirigent og musikere. Dette er en del av stilen til orkesteret. Noen er veldig presise, mens andre kan ligge flere tidels sekunder etter dirigenten, forteller hun til forskning.no

Grete Pedersen er dirigent for Det norske solistkor. (Foto: Henrik Dvergsdal)
Grete Pedersen er dirigent for Det norske solistkor. (Foto: Henrik Dvergsdal)

Hun er heller ikke ukjent med å bruke teknologi som koordinerende hjelpemiddel under konserter:

- Det for eksempel ganske vanlig å ha et lite headset hvor man får solisten rett inn i øret. Da er det solisten som egentlig har styringen.

Ser verdien, men tror det kan gå ut over kvaliteten

Pedersen ser verdien av samspill på tvers av geografiske skiller:

- Det å gjøre noe sammen på denne måten kan være både sjarmerende og inspirerende. Av og til er det viktig at vi setter det musikalske fellesskapet i sentrum, sier hun.

Hun kan godt tenke seg å være med på noe slikt. Men da må det være et stunt, ikke som en varig arbeidsform. Det å dirigere er nemlig langt mer enn bare å instruere musikerne:

- Det er en hypersensitiv situasjon hvor man bruker alle sanser: lukt, syn, hørsel og blikkontakt. Det er litt forskjellige dirigenttradisjoner ute og går, men min erfaring er at det blir best når dirigenten har en kreativ dialog med musikerne og ikke bare bestemmer hva de skal gjøre.

Hun har stor sans for at musikere fra forskjellige deler av verden kan få møte hverandre og spille sammen, men hun foretrekker at de møtes ansikt til ansikt:

- Det er mulig jeg er litt gammeldags, men jeg ville nok heller ha brukt pengene på å la musikerne treffe hverandre på samme sted. Det er først da du får et reelt møte, sier hun.

Referanse:

Donald G. Dansereau, et. al.: Predicting an Orchestral Conductor’s Baton Movements Using Machine Learning. Computer Music Journal 2013, Vol. 37, No. 2.

Powered by Labrador CMS