En del mennesker med ekstremt lange arbeidsdager vil heller klore til seg litt egentid i mørket enn å sove, ifølge en artikkel på BBC. Begrepet revenge bedtime procrastination, eller hevnutsettelse av leggetid, har dukket opp som et uttrykk på kinesisk.

Å legge seg senere enn vi burde, er et kjent fenomen i søvnforskningen. Men om egentid-behovet er en forklaring, er ikke like kjent. Men kan det likevel stemme?

Vi spør søvnforsker Øystein Vedaa.

Hvorfor utsetter folk soving?

– Jeg har ikke lest om dette fenomenet, men det høres fornuftig ut at noen utsetter søvnen fordi de har behov for litt tid til seg selv, sier Vedaa.

Han er avdelingsdirektør ved avdeling for helsefremmende arbeid på Folkehelseinstituttet, der han blant annet forsker på søvn. Han jobber også ved NTNU, på institutt for psykisk helse, og ved Bergen søvnsenter der han behandler folk som sliter med søvn.

Forskere vet litt om hvorfor folk utsetter soving. Folk som utsetter å legge seg, kan gjerne være folk som utsetter andre ting også, tydet en nederlandsk studie på i 2014. I tillegg har vi gjerne svakere viljestyrke om kvelden.

Utsettelse av soving er interessant fordi det ikke bare handler om å utsette søvn, men også å ikke ville avslutte andre aktiviteter, skrev forskerne i artikkelen.

Internett tilbyr en døgnåpen bar med underholdning, shopping og fine samtaler.

– Det er kjent at folk bytter søvn mot underholdningstid. Ikke alle er like disiplinerte, og de klarer ikke alltid å forlate underholdningen og velge å sove, sier Vedaa til forskning.no.

Gaming og frihet

Når vi ser på TV, surfer på nett eller spiller spill, blir de trøtte hodene våre i tillegg stimulert. Det kan engasjere oss på en måte som gjør det vanskelig å sovne, ifølge Vedaa.

– Spesielt er det et problem for ungdommer og unge voksne. Vi vet at de sover kortere og har mer innsovningsvansker enn unge hadde for tretti år siden. Og blant dem er også spilling en del av grunnen. Og ulike spill virker på hjernens belønningssystem, og det virker også sånn at det holder oss våkne.

Vi er også tilgjengelige for hverandre store deler av døgnet. Det er en utfordring for unge om kvelden, forteller Vedaa.

– Venner er viktige for unge. Ungdom får gjerne bestemme leggetiden mer enn yngre barn. Det er en makt de kanskje ikke alltid er modne nok til å ha, nå som det finnes så mange andre aktiviteter som lokker, sier han.

Skiftarbeidere får lite egentid mellom økter

Det er lett å se for seg søvnløse mennesker som bekymrede og tankeplagede. Men årsakene kan også oppleves positive og likevel ødelegge for søvnen, mener Vedaa.

– Det er like vanskelig å sovne når tankene raser av gårde om ting en gleder seg til, som ting en gruer seg til, sier Vedaa.

Når behandlere som Vedaa skal hjelpe folk med søvnproblemer, prøver de å finne ut hva som forstyrrer søvnen hos hver enkelt, og hva de kan gjøre med det.

I land der folk jobber ekstremt lange dager, bør arbeidsgivere ta hensyn til at de ansatte trenger tid til å koble av, mener en av de intervjuede i BBC-artikkelen.

I Norge kan spesielt personer som jobber skift, ha et problem med å få tid til å roe ned om kvelden, tror Vedaa.

– Når de jobber kveldsskift og kommer hjem, trenger de gjerne å koble av før de er klare for sengen. Dette er spesielt problematisk for de som skal på dagskift dagen etter. De vil ofte ikke gi seg selv nok tid til å koble av før de stuper i seng, noe som kan resultere i at de bruker lengre tid på å sovne enn ellers. Så det kan slå uheldig ut å gå for tidlig til sengs.

– Men kan det hende at de er lenger på telefonen i senga enn vanlig?

– Det er godt mulig, men det har vi ikke spurt om.

Vedaa tror det ofte er to ting som gjør at folk sovner for sent.

– Det ene er at de ikke har tid til å lande etter arbeids- og familieforpliktelser, og de legger seg med for høyt aktiveringsnivå. Og det andre er at de kan være for bevisst at de skal tidlig opp dagen etter, og derfor prøver for hardt å sovne.

Problemet for folk som lider av søvnmangel, er nemlig ofte at de prøver for hardt, forteller han.

– Det finnes en morsom amerikansk studie der deltakerne ble lovet ulike pengesummer hvis de klarte å sovne fort. Noen kunne tjene rundt hundre kroner og andre kunne tjene rundt tusen. Og de som hadde mulighet for å tjene mest, brukte vesentlig lengre tid på å sovne enn de andre.

Småbarnsforeldre – en sårbar gruppe

I småbarnsfasen kan søvnen bli kort for foreldrene, og i tillegg får de gjerne innskrenket egentiden. Vedaa har ikke selv forsket på småbarnsforeldre og søvn, men vi vet at mange sliter med søvnen i denne perioden, forteller han.

– Hverdagen med småbarn er travel, og mange får heller ikke tid til å snakke med partneren sin før de kommer i seng. Da skal de gjerne løse samlivsproblemer, men dette er ikke en hensiktsmessig strategi. Når en kommer i sengen, bør en være klar for søvn eller andre mer romantiske aktiviteter, sier Vedaa.

Det er lurt å prøve å roe deg ned før du legger deg, anbefaler han.

– Det jobber vi med i klinikken. Å sette av tid tidligere på kvelden – legge dagen til hvile, pleier jeg å kalle det. Da kan man gå gjennom dagen og oppsummere for seg selv, kanskje lage en liste over hva som er viktig for morgendagen. Og deretter bruke resten av kvelden på en rolig innflygning til sengen.

– Det kan være vanskelig, men en forutsetning for å få sove, er at vi fysisk og mentalt legger til rette for det.

– Stå opp og hør på podkast

– Det fysiske er ofte innlysende for folk: Det bør være mørkt, stille, passelig temperert, og vi må ligge i en avslappet posisjon. Det mentale dreier seg om at vi ikke kan engasjere oss i heftig problemløsning eller tanker som utløser sterke følelser.

– Men noen tenker kanskje at de slapper av fra uro ved å se på serier eller være på sosiale medier i senga?

– Hvis det tar for lang tid å få sovne, vil ofte bekymringer og frustrasjon over dette øke og gjøre det vanskelig å sovne. Da kan det være nyttig å stå opp igjen og gjøre noen annet en liten stund.

– Jeg pleier å foreslå å sette seg i stua og høre på lydbok eller podkast. Det dreier seg om å forlate prosjektet om å få sove, la tankene gå over på andre ting, slik at vi kjenner på søvnigheten igjen og på nytt kan prøve å sovne.

Fengende serier er ikke like lurt å bruke som tankeflukt om kvelden, mener Vedaa.

Det kan rett og slett bli for fristende å se ferdig episoden – eller enda verre: se en episode til.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Hva kom først, hjerne eller søvn?