Forskere fra Roskilde Universitet kartlegger hvilke emner som er viktigst på sosiale medier og i nyhetsmedier under det danske valget. De foretok en lignende studie under valget i Danmark i 2015. (Foto: Twin Design / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskere fra Roskilde Universitet kartlegger hvilke emner som er viktigst på sosiale medier og i nyhetsmedier under det danske valget. De foretok en lignende studie under valget i Danmark i 2015. (Foto: Twin Design / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere kartlegger den danske valgkampen:
Flyktningdebatten tar mest plass på Facebook

Det er forskjell på hvilke emner som debatteres på Facebook, Twitter, Instagram og i tradisjonelle medier.

Publisert

Valgkampen i Danmark er i full gang. Folketingsvalget er 5. juni.

Men det er stor forskjell på hvilke temaer som diskuteres på Facebook, Twitter, Instagram og i tradisjonelle medier.

Det viser foreløpige data som to forskere i journalistikk ved Roskilde Universitet har samlet inn.

– Vi snakker mye om hvordan sosiale medier påvirker valget, og profesjonaliseringen av politikerne og politisk kommunikasjon, forteller professor Mark Blach-Ørsten.

– Vi vil se hvor langt denne utviklingen har kommet, forteller Blach-Ørsten, som gjennomfører prosjektet sammen med doktorgradsstudent Mads Kæmsgaard Eberholst.

Fram til valgdagen vil de kartlegge, analysere og formidle hvilke emner som diskuteres på de ulike medieplattformene.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med programmet Detektor på DR og mediedatabasen Infomedia.

Flyktninger på Facebook og klima på Twitter

Slik holder de øye med media

Forskerne søker daglig i landsomfattende aviser på papir og nett og landsomfattende radio- og TV-nyheter på Infomedia.

Dessuten overvåkes alle partiers og politikeres offentlige Facebook-, Twitter- og Instagram-profiler.

Deretter kategoriserer forskerne oppslagene under sju ulike emnekategorier.

Selv om valgkampen ennå ikke er over, tegner de foreløpige dataene allerede et klart bilde.

Flyktningspørsmålet er viktigst på Facebook, klima på Twitter og Instagram. Det er ikke så overraskende, ifølge Blach-Ørsten:

– Det er det store flertallet som bruker Facebook. Det er et smalere segment som bruker Twitter, forklarer han.

Du kan se de foreløpige dataene her:

Sosiale medier er øyeblikksbilder

Man skal naturligvis ta forbehold om at det er mye igjen av valgkampen, så emnene kan fortsatt endre seg.

– Før valgkampen kunne de fleste meningsmålingene fortelle at miljø og pensjon ville dominere. Men så kom Stram Kurs, og nå er flyktningdebatten tilbake, forteller Blach-Ørsten.

Stram Kurs er nytt parti som blant annet vil forby islam i Danmark.

Debatten på sosiale medier kan plutselig blusse opp, så de nye dataene gir ikke nødvendigvis et utfyllende bilde av hva folk er opptatt av.

– Sosiale medier gir bare et øyeblikksbilde av hva folk er opptatt av på kort sikt, forklarer Blach-Ørsten.

Man kan godt være opptatt av helse, klima, forsvar og pensjon, selv om man deltar i debatt om flyktninger. Men det vil sjelden komme like godt til uttrykk i dataene.

De tradisjonelle mediene må prioritere og dekke flere emner.

Derfor bør det også være en forskjell på emnene de dekker, påpeker Blach-Ørsten.

Nytt fokus på sosiale medier

Forskningen er en gjentakelse av et prosjekt som ble gjennomført under valget i Danmark i 2015.

Den gang var det betraktelig mindre fokus på sosiale medier fra politikerne.

Helle Thorning-Schmidt sendte ut null Twitter-meldinger gjennom hele valgkampen, mens Lars Løkke Rasmussen sendte ut 14 stykker.

I år er valgkampen for alvor flyttet inn på sosiale medier, og derfor er det viktig å få et overblikk over hva som endrer seg.

– Å få med sosiale medier i analysen er avgjørende siden politikerne satser tungt på dette. Det er også mange velgere, særlig de yngre, som bruker disse mediene aktivt, forteller Mads Kæmsgaard Eberholst i en pressemelding.

Skal munne ut i flere studier

Forskningen skal munne ut i flere vitenskapelige studier, forteller Mark Blach-Ørsten.

– Den gang var det bare seks–sju politikere som kunne kommunisere på tvers av flere medieplattformer med suksess. I år forventer vi at det blir betraktelig flere, sier han.

Evnen til å være til stede på ulike måter på mange plattformer kan være et tegn på at politikere har blitt mer profesjonelle.

– Hvis man kommuniserer annerledes på Facebook, som er et medium for den bredere befolkningen, enn man gjør på Twitter, som er mer for eliten, så forteller det noe om at kommunikasjonen er mer målrettet, og at den dermed kan betraktes som mer profesjonell, forklarer Blach-Ørsten.

Likevel må ferdige konklusjoner vente til etter valget, legger han til.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.