Nettet skaper splid i redaksjonene

I avisene er det en kamp mellom nettjournalister og papirjournalister, om hvem som skal bringe nyhetene: Det raske nettet eller den grundige avisen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter at avisene begynte med nyheter på nettet, er det oppstått konkurranse om hvilken journalistikk som er mest «riktig»: Raske nettnyheter eller grundige avishistorier. (Foto: Colourbox)
Etter at avisene begynte med nyheter på nettet, er det oppstått konkurranse om hvilken journalistikk som er mest «riktig»: Raske nettnyheter eller grundige avishistorier. (Foto: Colourbox)

Noen journalister skriver om kongehuset. Andre om utviklingen i Midtøsten. Og noen skriver om alt, og skal gjøre det raskt og underholdende. Nettjournalistene.

I motsetning til de tradisjonelle avisjournalistene legger de vekt på å skrive nyhetene raskt – men med mindre research.

Den forskjellen betyr at redaksjonene er underlagt hard konkurranse. For avis-, radio- og TV-redaksjonene har tradisjonelt stått for nyhetsdekningen, og gir den ikke fra seg uten kamp.

– Journalistene befinner seg på en form for slagmark. De kjemper om hvem som har retten til nyhetene, sier Jannie Møller Hartley fra Roskilde Universitetscenter.

Hun har nettopp skrevet doktorgrad om internettnyheter og journalisters forhold til dem.

Internett har utvidet slagmarken

Hartley forteller at redaksjonene alltid har vært preget av kamp. Journalister har alltid kjempet om de beste nyhetene – internt i redaksjonene.

Og de forskjellige mediene har konkurrert om å komme først med det siste.

– Men når det kommer et nytt medium som internett, blir kampsonen utvidet. Det er oppstått en større kamp om nyhetene, forteller Hartley.

Nettjournalistene mener nyhetene skal publiseres raskest mulig. Avisjournalistene vil trykke nyhetene i avisen, hvor de blir behandlet mer grundig.

Ressursene flyter til nettet

Kampen er derfor intensivert det siste tiåret.

– Det er etter hvert 12–15 år siden det ble opprettet nettredaksjoner i de store mediehusene. Siden er det blitt flyttet flere og flere journalister fra de tradisjonelle mediene til nettet.

– Nettet har altså fått flere ressurser. Og samtidig blir det produsert mer selvstendig journalistisk stoff enn tidligere, sier Hartley.

Nettartikler er hele tiden i endring

Når har nettjournalistikken fått sin egen identitet. Noen spesielle ting som kjennetegner den.

Nettjournalistene ser – i motsetning til tv-, radio- og avisjournalistene – artiklene som noe som hele tiden er under endring.

– Å skrive artikler til nettet er annerledes. Jeg har kalt det «prosessjournalistikk». Artiklene kan hele tiden rettes og omformes.

– Så når en leser går inn på en nyhet, er det vanskelig å se om det er den endelige historien, eller om det kommer mer, sier Hartley.

På den måten fyller nettartiklene hullene mellom nyhetene i avisene, fjernsynet og radioen. Nettet blir viktigere.

Nyhetsstrømmen blir raskere og raskere

Kravet om hurtighet får større betydning.

– Hele nyhetsprosessen har akselerert. En nyhet utvikler seg raskere enn tidligere. Kildene opplever nok også at de blir ringt raskere opp når de har noe å si, forteller Hartley.

– Det viktigste for journalistene på nettredaksjonene er at ting skjer raskt. De har bestemt seg for at det er det de vil satse på. Men det henger jo også sammen med at de ikke har ressursene til å produsere for eksempel undersøkende journalistikk, sier forskeren.

Internett kan mer enn hurtighet

Motsetningen mellom avis og nett trenger ikke alltid være så stor. Nettet kan brukes til mer enn raske nyheter.

– Det er merkelig at det nettopp er hurtigheten som er blitt så viktig. Nettet kan så mye annet. Man kan jo lage både dype, lange artikler, korte tabloidartikler, borgermedvirkning, video og mye mer, konstaterer hun.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Powered by Labrador CMS