Dette er noen av resultatene som kommer frem i et omfattende forskningsprosjekt kalt “IKT og lokaldemokratiet” (ILD).

ILD er et samarbeid mellom forskere fra Norsk Institutt for By- og Regionsforskning, Høgskolen i Oslo og institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er ledet av professor Eli Skogerbø ved IMK.

Et vaklende lokalpolitisk engasjement, og en utvikling med synkende valgdeltakelse, bekymrer foran høstens kommune- og fylkestingsvalg.

I jakten på botemidler seiler nye teknologiske løsninger frem som mulige førstehjelpere. Kan for eksempel Internett være med på å styrke lokaldemokratiet, og kanskje også valgdeltakelsen, i Norge?

Høye forventninger

Forventningene til e-kommunikasjonens effekt på nettopp det lokale selvstyret har økt i takt med Internetts vekst. I tillegg er et større antall lokalaviser nå etablert på nett, og flere - særlig de større regionavisene og riksmediene - satser mer enn før.

Når vi skriver 2007 finnes det dessuten knapt en kommune i Norge uten egen hjemmeside. Tall fra SSB viser at 98 prosent av kommunene hadde nettside i 2004, og på litt over halparten av disse (55 prosent) kunne folk finne frem til e-postadressene til kommunens lokalpolitikere.

Teknologien bidrar til å legge forholdene til rette. Men hva skjer i praksis? Ett av hovedspørsmålene i prosjektet til Eli Skogerbø og hennes forskerkolleger, er nettopp om digital kommunikasjon kan styrke lokaldemokratiet - og på hvilken måte.

- Finnes holdepunkter for styrking

- Telefonen og møter ansikt til ansikt vil fortsatt være viktige. Når det er sagt, så viser våre resultater at det finnes klare holdepunkter for at forskjellige former for e-kommunikasjon styrker demokratiet på lokalplanet, sier Skogerbø.

- Både informasjonsflyt og tilgang på informasjon, og spredning av denne, er åpenbart blitt viktigere både for kommunestyrerepresentanter og for velgerne.

Internetts eksplosive vekst de senere år har gitt både politikere og folk flest tilgang på enorme mengder informasjon. For 15-20 år siden virket det som nå er dagligdags helt utenkelig. Det er også enkelt å spre informasjonen, og gjøre den tilgjengelig for mange.

- Selv hos kommuner med de dårligste nettløsningene, har det vel aldri tidligere vært så mye info tilgjengelig for innbyggerne. Dette har nok ikke ført til at verden har endret seg så radikalt, men det gir i hvert fall folk muligheter til lettere å kunne forholde seg til politïkken, sier Skogerbø.

Politikerne som er intervjuet i prosjektet, fremhever at de ved hjelp av internett har mye lettere tilgang på informasjon enn tidligere.

- Men om dette hever kvaliteten på beslutningene som fattes lokalt i kommunene, er det foreløpig vanskelig å si noe om, understreker Skogerbø.

Hva er viktigst?

- Hvilken elektronisk kontaktform mellom politikere, og eksempelvis velgerne, er den viktigste per i dag?

- Våre funn viser at e-post og sms er veldig viktig. Dette brukes i stor grad mellom både velgerne, organisasjoner og partier. Siden ordføreren er heltidspolitikeren på lokalplanet, har han eller hun mye kontakt og får mest henvendelser, sier professoren.

- Teknologien har bidratt til at lokalpolitikerne er mer tilgjengelige for folket enn før. Terskelen er lavere enn ved å sende ett formelt brev eller ved personlig fremmøte i kommunehuset.

- E-post og sms er dessuten en rask måte å henvende seg på. Ulempen kan være at mange kommuner ikke har så gode rutiner for å ta vare på e-post. Dessuten kan slike henvendelser kan bli betraktet som mindre formelle, fortsetter hun.

I prosjektet “IKT og lokaldemokratiet” er samtlige av landets ordførere intervjuet ved hjelp av spørreskjema. Forskerne har funnet at 46 prosent av ordførerne er i kontakt med organisasjoner og interessegrupper per e-post daglig eller ukentlig.

Videre har 58 prosent av ordførerne kontakt med innbyggere per e-post, 75 prosent sender e-post til andre politikere, mens 90 prosent sender til rådmannen, lederen for kommuneadminstrasjonen, daglig eller ukentlig.

Truer demokratiet?

Det finnes forskere som mener at den utstrakte bruken av e-post-kommunikasjon og sms ikke styrker lokaldemokratiet, men tvert imot kan true det.

Det påstås blant annet at mer av kommunikasjonen med politikerne blir uformell, og at den dermed kan foregå skjult for folket, utenfor for eksempel offentlig tilgjengelige postlister.

Skogerbø anser derimot at det ikke finnes holdepunkter for å frykte demokratiske problemer.

- Selv om kontakten kan virke mindre formalisert, og noen aktører kan bli sterke, mener jeg det blir i overkant dramatisk å påstå at e-post og sms-kontakt med lokalpolitikere utgjør en trussel mot demokratiet.

- Derimot synes jeg det er grunn til å fastslå at teknologien har gitt folk en lettere tilgang, og at vi får en utjevning ved at terskelen for kontakt senkes. Det er jo tvert imot positivt for demokratiet, sier Skogerbø.

Forskerne har også spurt politikere i Stavanger, Førde, Drammen og Tromsø om hvordan de oppfatter det å benytte e-post.

- De får en litt mer hektisk hverdag. Men de oppfatter det nesten utelukkende positivt. Det mest typiske svaret er at det letter hverdagen, de får flere henvendelser enn før, og de kan lettere ha kontakt med velgerne.

- Sammenholder vi dette med hva vi vet om belastningen på politikerne, så kan kanskje bruken av IKT bidra til å lette et tungt verv, og kanskje redusere rekrutteringsproblemene til lokalpolitikken, sier Eli Skogerbø.

Nettdebattene

En annet form for e-kommunikasjon som har vokst frem de senere årene, er debattforumer. Der er kravene for å delta ganske annerledes enn i avisenes debatt- og leserbrevspalter, som benyttes hyppig av politikere og andre, særlig i valgkamper.

Forskerne i prosjektet har analysert 1 000 nettdebattinnlegg i Stavanger Aftenblad, Firda, Nordlys, Drammens Tidende.

Rundt seks prosent av befolkningen i de fire undersøkte kommunene har skrevet nettinnlegg, men ganske mange leser dem. Få politikere skriver innlegg selv.

- Tonen på nettet kan være tøff. Politikerne ønsker heller ikke å forplikte seg til et standpunkt som binder dem opp i forkant av beslutningsprosessen. Dette er hovedgrunnene til at de sjelden medvirker i disse debattene, forklarer Skogerbø.

Men mange politikere surfer innom debattforumer og leser debatter. Og de folkevalgte henter faktisk også inspirasjon her. 34 prosent av politikerne i de fire undersøkte kommunene opplyser nemlig at de henter argumenter derfra og bruker dem i kommunestyresalen.

Hva med leserbrevspaltene i papiravisene?

Slik sett får nettdebattene uansett en indirekte betydning, men anonymiteten gjør at nettdebatt ikke oppfyller tradisjonelle vilkår for politisk debatt.

- Der er det en forutsetning at de som vil påvirke en beslutning tilkjennegir seg med sin identitet. Vil man ha et forum for bare å snakke, er anonymitet forsåvidt ok.

- Ønsker man å påvirke beslutninger har man mindre tyngde som anonym. Nettdebattanter sier også at hvis de vil påvirke, så går de til leserbrevspaltene i papiravisene, så de er fortsatt viktige, forteller Skogerbø.

Analysene viser også at nettdebattene er bedre enn sitt rykte. 2 av 10 innlegg forskerne satte under lupen inneholdt personangrep.

- Vi har konkludert med at nettdebattene enn så lenge er for de ganske få. Samtidig ser vi også at nettdebatten er en form som er mer utskjelt enn den fortjener.

- Foreløpig synes jeg ikke det viktigste med nettdebatten er om den er verdt å lese eller ikke, men snarere hva den faktisk er. Så langt fremstår den som en slags kvasi-offentlighet.

- Dette er ikke noen kommunestyredebatt, det er folk som opptrer utenfor der de store beslutningene tas, og som ikke sjelden uttrykker meninger som ikke er så populære å fremsette i andre fora.

- Nettdebattene er uansett viktige for nettavisene, når de skal fylle sidene sine. Brukerne lager stor aktivitet selv, og den koster ikke noe for mediet, utover å overvåke diskusjonene med en moderator, sier Skogerbø.

Blogg

Hvilken rolle spiller så bloggerne, et fenomen som for alvor skjøt fart i Norge i 2006, da folk flest begynte å hamre løs på tastaturene og trykke på publiseringsknappene.

Det finnes eksempler på at både lokalpolitikere og enkelte mer navngjetne rikspolitikere blogger, men aktiviteten er ennå lite utbredt blant norske folkevalgte.

I Stoltenberg-regjeringen har man ennå til gode å se noen gjøre som den svenske utenriksministeren Carl Bildt, som blogger jevnt og trutt - både på svensk og engelsk.

Da professor Eli Skogerbø og hennes kolleger i 2005 samlet inn data til prosjektet “IKT og lokaldemokrariet”, var bloggene på langt nær så utbredt som de er i 2007.

- Jeg tror at saker er viktigere enn teknologi. Det er sakene som kan engasjere velgerne, ikke teknologien i seg selv. Bloggene, som nesten ikke eksisterte da vi begynte med vårt prosjekt, tror jeg kan bli viktigere i en valgkamp.

- Det som viser seg i undersøkelser, er at selv om du tilrettelegger for debatt, så deltar ikke folk hvis de ikke lar seg engasjere av teamet - da hjelper det ikke om debatten aldri så mye foregår på nye teknologiske plattformer, sier Skogerbø.

Nettvalg for å øke engasjementet?

- Ligger løsningen i å bruke internett til å arrangere lokalvalg og stortingsvalg i fremtiden?

- Jeg tror at når du har saker som engasjerer, så bidrar teknologien til å gjøre det enklere. Men; jeg tror ikke at et elektronisk valg i seg selv vil bidra til økt valgdeltakelse over tid.

- Kanskje vil man merke et oppsving i starten, og et valg på nettet kan nok være sikkert og greit, men jeg mener altså at teknologien ikke er det avgjørende her, sier Skogerbø.

Les mer:

Nettsiden til prosjektet ikt og lokaldemokratiet.