Huset blir framtidens megaantenne

Kobberledninger i veggene kan brukes til å sende og motta trådløse signaler. Den nye teknikken kan samtidig gi batterier svært lang levetid.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

SNUPI er en grunnmodul som gir sensorer i huset utrolig lang batteritid. Ved å gjøre husets ledningsnett til en gigantisk antenne, er SNUPI-en alltid like ved en antenne, og derfor kan den bruke svært lite energi på å sende data. (Foto: Gabe Cohn, University of Washington)
SNUPI er en grunnmodul som gir sensorer i huset utrolig lang batteritid. Ved å gjøre husets ledningsnett til en gigantisk antenne, er SNUPI-en alltid like ved en antenne, og derfor kan den bruke svært lite energi på å sende data. (Foto: Gabe Cohn, University of Washington)

SNUPI

SNUPI-systemet sender med 27 mhz. Det er forbindelse så lenge man er 3-5 meter fra en vegg med ledning i. Sitter man midt i et stort rom, kan man bruke en skjøteledning som på den måten blir en forlengelse av husets antenne.

Trådløst internett uten avbrudd og sensorer med batterier som holder 50 år.

Det blir virkelighet når forskere fra University of Washington, om ett til to år, sender ut sitt system på markedet.

Systemet fungerer ved å bruke ledningene i husveggene som en gigantisk antenne.

Det gir flere fordeler.

For det første gir det friksjonsfritt internett siden det er ledninger i de aller fleste vegger, og man dermed alltid er i nærheten av en antenne.

For det andre betyr det at man bruker mye mindre energi på å sende data trådløst. Det er også det som gjør at små batterier kan få en levetid på opp mot 50 år.

– Det nyskapende i oppfinnelsen vår er at vi bruker de kobberledningene som allerede er i veggene som antenne. På den måten blir hele huset plutselig en kjempemessig antenne.

– Det betyr at man kan sende informasjon ved mye lavere kraft, sier professor Shwetak Patel fra Computer Science and Engineering, Washington University.

Oppdager muggsopp, brann og blyforurensning

(Foto: Gabe Cohn, University of Washington)
(Foto: Gabe Cohn, University of Washington)

De såkalte SNUPI-modulene har den fordelen at de har lang levetid og at de kan sende fra utilgjengelige steder.

Innretningen er en grunnmodul som firmaer kan koble egne måleinstrumenter på. Derfor er det lagt opp til å bruke dem til små apparater som overvåker huset.

Det kan være alt fra brannalarmen og fuktighetsmålere til apparater som advarer om muggsopp.

Patel forestiller seg at modulene blir plassert når huset bygges.

– I USA er det mange barn som blir syke av muggsopp og blyforgiftning. Problemet er at det er vanskelig å måle det. Du må måle flere forskjellige steder.

– Med SNUPI-en kan vi gi dem fire-fem målere og fortelle folk hvor de skal sette dem opp. På den måten kan man måle flere forskjellige steder over lang tid, forteller han.

Alltid like ved en trådløs forbindelse

SNUPI er en forkortelse for Sensor Nodes Utilizing Powerline Infrastructure. Det betyr, fritt oversatt, «sensorer som bruker infrastruktur i ledninger».

Patel har lenge arbeidet med hvordan man bruker ledningene på en nyskapende måte. Det siste året har forskningen hans fokusert på å gjøre trådløs kommunikasjon mer effektiv.

Sensorer bruker energi på to ting: radiokommunikasjon og databeregninger. Det som avgjør strømforbruket er avstanden mellom sensoren og målestasjonen.

Ved å gjøre husets strømnett til antenne, er sensorene alltid like ved målestasjonen, og kan derfor bruke vesentlig mindre energi.

– Det pleide å være slik at 99 prosent av energien ble brukt på radiokommunikasjonen. Nå er det omvendt: Det er beregningen som krever batteri, forteller Patel.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse:

Cohn, G., Stuntebeck, E., Pandey, J., Otis, B., Abowd, G.D., and Patel, S.N. SNUPI: Sensor Nodes Utilizing Powerline Infrastructure (PDF); In the Proceedings of Ubicomp 2010 (26.-29. september, København, Danmark), ACM, 2010.

Lenker:

Shwetak Patel, Computer Science and Engineering, University of Washington

Pressemelding fra University of Washington 

Powered by Labrador CMS