Skyteglad hjernetrim

Skytespill-entusiaster er kjappe på avtrekkeren, men også kvikkere enn andre til å ta inn informasjon fra omgivelsene. De tar raskere beslutninger under bilkjøring, multitasking, eller når de plukker ut kjente fjes i en menneskemengde, viser ny studie.

Publisert
En av forsøkspersonene ved University of Rochester prøver å avgjøre hvor skjermprikkene beveger seg.
En av forsøkspersonene ved University of Rochester prøver å avgjøre hvor skjermprikkene beveger seg.

Dataspill har fått mye dårlig omtale, men her er omsider forskning som viser fordelene med å plaffe ned zombier og fiendtlige soldater:

Action-spill forbedrer beslutningsevnen - ikke bare i spillverdenen, men også ”på ordentlig”.

En undersøkelse publisert i Current Biology viser hvordan dataspill kan gjøre oss bedre både til å kjøre bil, multitaske, finne veien gjennom byen, eller oppdage venner i en menneskemengde.

Kjappe inntrykk i actionspill

Og effekten kommer ikke fra strategispill som for eksempel Sims, men heller skytefester som Halo eller Call of Duty. Disse actionspillene har et viktig fortrinn i å lære opp kvikke responser.

- Til forskjell fra vanlige læringssituasjoner, som har en fasit, er det ingen slike klare løsninger i actionspill, fordi situasjoner sjelden eller aldri gjentas, skriver forskerne fra amerikanske University of Rochester i rapporten.

- Egenskapene som læres er dermed evnen til kjapt og presist å tolke inntrykkene underveis og samle informasjonen mer effektivt.

Dette er grunnen til at actionspillerne kan forbedre reaksjonen i mange typer situasjoner - i stedet for bare å være begrenset til visuelle inntrykk eller oppmerksomhetsevne, skriver professor Daphne Bavelier ved University of Rochester.

50 timers skytespill

I undersøkelsen ble testpersoner i alderen 18-25 år – alle med liten erfaring fra dataspill – delt i to grupper. Den ene gruppen spilte 50 timer av Sims 2, mens den andre gruppen fyrte løs i 50 timer med Call of Duty 2 og Unreal Tournament.

Etter spillperioden ble forsøkspersonene testet i raske avgjørelser ved å vurdere situasjoner på en skjerm.

En av testene viste en skjerm fylt med prikker som beveget seg i tilfeldige retninger, og forsøkspersonen måtte så raskt som mulig si om prikkene generelt beveget seg mot høyre eller venstre.

En lydbasert test ble også inkludert for å unngå ensidig visuell testing, der lyder ble spilt i hodetelefoner og man måtte avgjøre hvilket øre de hørtes i.

25 prosent raskere beslutning

I begge tester var trenden den samme: Actionspillerne var opptil 25 prosent raskere til å vurdere og treffe en beslutning - uten å bomme mer enn strategispillerne.

– Actionspillere er like nøyaktige og samtidig raskere. De treffer flere riktige beslutninger per tidsenhet, sier professor Bavelier i en pressemelding.

– Hvis du er en kirurg eller ute på slagmarken, kan det utgjøre hele forskjellen.

Samler data mer effektivt

Når vi tar avgjørelser er det basert på sannsynlighetsberegning som vi kontinuerlig kalkulerer og revurderer i forhold til omgivelsene.

- Hjernen kalkulerer hele tiden ulike muligheter. Hvis du kjører og ser noe bevege seg på høyrekanten, vil du vurdere om du er på kollisjonskurs og ut fra den sannsynligheten ta en avgjørelse - bremse eller ikke bremse, uttaler Bavelier.

Hjernen plukker opp informasjonsbiter fra det vi ser og hører til den har tilstrekkelig data til å treffe en beslutning. Actionspillere har hjerner som er mer effektive i å samle visuell og lyd-basert informasjon, og vil dermed raskere enn ikke-spillere nå et informasjonsnivå som er tilstrekkelig for å treffe en beslutning.

Funnene viser at actionspill har potensial som treningsmetode for å trene opp raskere beslutningsevne. Så om skytespill neppe er hjerneføde, kan de heller ikke lenger anklages for å være hjernedøde.

Referanse:

Daphne Bavelier, Alexandre Pouget og C. Shawn Green: Improved Probabilistic Inference as a General Learning Mechanism with Action Video Games Current Biology 20, 1–7, September 14 2010