Jakten på jukserne

Internett gjør det enklere å plagiere, men også enklere å bli tatt. Hundrevis av norske skoler og universiteter har kjøpt seg datahjelp for å avsløre jukserne.

Publisert

Hva er plagiat?

Plagiat er ”utilbørlig utnyttelse av en annens åndsprodukt, idet man utgir dennes ideer som sine egne” (Store norske leksikon).

Bokmålsordboka kaller det kort og godt ” litterært eller kunstnerisk tyveri”.
 

Høsten 2004 var det ramaskrik ved Universitetet i Bergen (UiB) fordi syv studenter ble tatt i juks. Den gang hevdet Universitet at studentene ikke jukset mer enn før, men at sensorene hadde blitt flinkere til å oppdage dem.

Fast forward til våren 2008:

205 jusstudenter får brev i postkassen om at Universitet i Bergen mistenker dem for juksing. Senere blir det sendt ut enda flere brev, 228 totalt – aldri har så mange norske studenter blitt mistenkt for juks på en gang.

Hva er det som skjer?

Den nederlandske antiplagiatprogrammet Ephorus har en stor rolle å spille i denne historien.

Mer enn 100 norske universiteter, høyskoler, videregående- og ungdomsskoler, samt mange kommuner har de siste par årene tatt i bruk denne programvaren. Hensikten er å forhindre plagiat.

Svenske Urkund og amerikanske Safe Assignment er lignende dataprogrammer som avdekker tekstlikhet.

Når studenter og elever sender inn besvarelser via e-post, blir teksten sjekket mot tre typer materialer: Internett, pensum og andre studentbesvarelser.

Læreren eller sensoren får så en analyse av sammenligningen, og dersom programmet har avdekket mange tekstlikheter, gir det læreren indikasjoner på juks.

Klipp og lim

Det paradoksale er at Internett og bruken av datamaskiner i skolen har gjort det enklere å jukse enn før, samtidig som Internett gjør det enklere å avsløre jukserne.

Klipp og lim-funksjonene er obligatoriske kunnskap når elever lærer seg å bruke en datamaskin, men prinsippet om kildehenvisning er vanskeligere å forstå.

Jan Berset, rektor ved Ulstein videregående skole på Sunnmøre, en av de mange skolene i Norge som bruker Ephorus, sier det slik:

- Det hjelper ikke når innleveringen er 90 prosent kilde og 10 prosent orginalitet. Skolearbeid er ikke en test i hvor flink man er til å klippe og lime fra andres dokument.

I 2008 avdekket Ephorus at mange av studentbesvarelsene ved juridisk fakultet var nesten identiske med andre studenters innleveringer.

Jukset gjaldt obligatoriske oppgaver fra 2006 og 2007, og jusstudentene ble tatt ”for å samarbeidet om eller kopiert tekster fra andre studenter til obligatoriske oppgaver”, som det står i pressemeldingen fra Universitet.

Ingen juksedømt

Det spesielle med saken i Bergen er selvsagt omfanget, men også at ingen av studentene ble ”dømt” for juks.

Etter å ha gransket sju ”pilotsaker” blant juksesakene, valgte Den sentrale klagenemden ved UiB å legge bort sakene, uten sanksjoner for udådene.

Ingen av de 228 jusstudentene mistet studieplassen eller måtte ta opp igjen eksamen, som er typisk juksestraff. Årsaken var at klagenemden mente at studentene ikke hadde nok informasjon om reglene.

- Det juridiske fakultetet og Universitetet er uenig i at reglene er uklare. Når studenter leverer inn oppgaver elektronisk, må de krysse av for at de kjenner universitetsloven, men vi tar til etterretning at klagenemden velger å legge bort sakene, sier Sigmund Grønmo, rektor ved UiB til Dagbladet

Han forteller at Universitet fra nå vil skjerpe kontrollen, og at Ephorus er et helt sentralt hjelpemiddel for å bekjempe juks.

Tynn unnskyldning

- Jeg synes det er et tynt argument at studentene ikke har nok informasjon om reglene, sier Espen Andersen, førsteamanuensis ved BI som har brukt antiplagiatprogrammet Safe Assignment i fem-seks år, først å fremst av preventiv årsak.

-  Studenter vet at det ikke er lov til å jukse, og særlig jusstudenter burde vite at det får konsekvenser. Det er som om å det skulle stå skilt med ”det er ikke lov å kjøre for fort” langs hele veien. Vi vet at det finnes fartsgrenser, sier Andersen.

Uklar informasjon om reglene eller ikke, Universitetet i Oslo vil ikke komme i samme situasjon som bergenserne.

Anette Wigaard, nestleder ved studieseksjonen på UiO, sier at klare retningslinjer skal være på plass når Universitetet nå har begynt å teste ut Ephorus. Juridiske fakultet er med i et prøveprosjekt for å avdekke plagiat.

- Studentene må få nødvendig opplæring i kildebruk, for programmet skiller ikke om man bruker kilder riktig eller ikke, sier Wigaard.

Plagiat vs. sitatrett

UiB begynte så smått å teste ut Ephorus i 2005, og etter hvert de altså fått følge av flere universiteter og høyskoler. Men minst like interessant er det at ungdomsskoler og videregående skoler også tar i bruke samme metode for å avsløre jukserne.

På Ulstein videregående skole på Sunnmøre ble omlag 10 studenter tatt for å jukse i fjor. Også her var det Ephorus som avslørte jukserne.

Rektor Jan Berset kaller bruken av antiplagiatprogrammet ”forebyggende virksomhet” nå som alle elever i Møre og Romsdal har datamaskiner og leverer inn mye skolearbeid elektronisk.

- Når vi får inn oppgaver som er 80-90 prosent avskrift, begynner det å bli poengløst, sier Berset, som forteller at de fleste lærerne ved skolen kontrollerer elevenes oppgaver i Ephorus.

- Men vi må bruke en del tid på å forklare dette med plagiat. Mange elever skjønner ikke hva plagiat er, sier Berset.

For hvor går egentlig grensen mellom plagiat og sitatrett?

Juks eller sitater?

Dette er et tema forskeren og forfatteren Eirik Newth er opptatt av, og han sier at lærere kan for lite om sitatrett. Han er forkjemper for åpent innhold og Web 2.0, som for eksempel nettleksikonet Wikipedia.

- Det er stor inkompetanse i skolen om sitatrett. Jeg kan skjønne at Ephorus kan være nyttig i enkelte sammenhenger, men stadig mer av stoffet elevene bruker er ment å skulle deles av andre, eksempelvis Wikipedia, sier Newth.

Og i Newths ånd henter vi definisjonen på sitatrett fra Wikipedia:

”Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. For at et sitat skal være lovlig er det en betingelse at verket er «offentliggjort», og siteringen må skje i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger”.

- Jeg skulle ønske at studenter ble flinkere til å bruke sitatretten. Ephorus hører med til et tidligere undervisningsregime. Det er viktig at slike verktøy ikke sementerer en bestemt arbeidsform. Ephorus kan lett bli en sovepute for lærere, sier Newth.