Forskerne så en forskjell mellom de som brukte digitale medier mye og de som brukte det lite. (Illustrasjonsfoto: Nicole's / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskerne så en forskjell mellom de som brukte digitale medier mye og de som brukte det lite. (Illustrasjonsfoto: Nicole's / Shutterstock / NTB scanpix)

Mye bruk av digitale medier knyttes til ADHD-symptomer hos amerikanske ungdommer

Ingen av ungdommene opplevde tegn på ADHD ved starten av studien, men i løpet av to år tegnet det seg noen forskjeller.

Publisert

Symptomer på ADHD kan være vansker med å holde fokus, økt impulsivitet og uro i så stor grad at det gjør livet strevsomt for den det gjelder.

I en ny studie så amerikanske forskere at ungdommer som brukte digitale medier mye, som for eksempel å være på sosiale medier, sende meldinger, spille spill, chatte, shoppe og streame musikk og video, i større grad så ut til å oppleve ADHD-symptomer.

Forskjellene på de som brukte digitale medier mye, og de som brukte det lite, var ikke veldig store, men de holdt seg gjennom de to årene forskerne fulgte dem opp.

Men forskerne vet ikke om mediebruken var årsaken til at ungdommene fikk ADHD-symptomer.

Uansett mener de at vi bør finne ut om denne typen mediebruk kan gi alvorlige problemer hos noen.

Så forskjell ved hver oppfølging

Studien fulgte opp 2500 15 -og 16-åringer fra California som i utgangspunktet ikke hadde noen symptomer på ADHD.

Ved starten av studien svarte de på hvor ofte de brukte ulike typer digitale medier og hvor mange ulike digitale medier de brukte.

Hver sjette måned de to neste årene vurderte ungdommene på et spørreskjema selv hvor ofte de opplevde 18 ulike symptomer på ADHD på en skala fra aldri eller sjelden til veldig ofte. I tillegg noterte de hvor mye de brukte digitale medier.

Det viste seg at ungdommene som brukte digitale medier mye, hadde høyere risiko for å oppleve ADHD-symptomer gjennom hele studieperioden.

Forskerne sammenliknet de som svarte at de ofte drev med mange eller alle de digitale aktivitetene, med de som svarte at de aldri gjorde det.

I gjennomsnitt gjennom hele studien rapporterte rundt 10 prosent av de svært nettaktive ungdommene om ADHD-symptomer, mens bare drøye 4 prosent av de som ikke brukte digitale medier, sa at de opplevde slike symptomer.

– Det er verdt å merke seg at over 80 prosent av elevene rapporterte om hyppig bruk av digitale medier, og det store flertallet av disse hadde ikke økte ADHD-symptomer, skriver Jessica Agnew-Blais, som ikke var med på studien, i en uttalelse på nettstedet Science Media Centre. Hun er postdoktor ved Instute of Psychiatry, Psychology and Neuroscience ved King’s College London.

Men Agnew-Blais mener at studien blant annet har den fordelen at den viser så mange forskjellige digital aktiviteter som ungdom driver med i dag.

Høna eller egget?

Kan det å bruke mye tid på nett og andre digitale medier forårsake symptomer på ADHD? Det vet ikke forskerne ut i fra denne studien.

Som forskerne selv innvender, var ikke sammenhengen spesielt sterk, men de mener likevel det er grunn til å undersøke den nærmere.

Kanskje kan det finnes bakenforliggende trekk ved ungdommene, som for eksempel gener og ting i livsmiljøet deres, som påvirker både hvor mye de er på ulike nettmedier og om de har ADHD-symptomer.

– Hvis vi gjennom flere studier kan finne ut om det er en mulig årsakssammenheng mellom mediebruk og ADHD-symptomer, da kan vi lage tiltak for å begrense mediebruk, sier psykolog Adam Leventhal som har ledet studien, til CNN.

– Da kan gjøre nytte selv det å gi enkel informasjon til lærere, foreldre og folk som jobber med barn og unges helse, om at det kan være en risiko, sier Leventhal som jobber ved University of Southern California Keck School of Medicine.

En svakhet ved studien er at den bare har med ungdommer fra California. Et bredere utvalg ville kunne ha fått fram om det var forskjeller geografisk eller om den samme tendensen gjaldt flere steder.

En annen innvendig er at ungdommene selv har vurdert og gradert om de har ADHD-symptomer ut i fra beskrivelsene på et spørreskjema. Det ble aldri stilt noen faktiske ADHD-diagnoser i studien.

– Bør tolke resultatene forsiktig

Det siste kan også sees på som en styrke, mener Dimitri Christakis som er barnelege og leder for Center for Childhood Health, Behavior and Development ved Seattle Children’s Research Institute.

– Selv uten en klinisk ADHD-diagnose er svekket kapasitet for oppmerksomhet koblet til å fungere dårligere både som barn og etter hvert som voksen, sier han til CNN.

Det amerikanske nyhetsnettstedet viser til en uttalelse fra førsteamanuensis Andy Przybylski ved Oxford Internet Institute på University of Oxford, som også er publisert på Science Media Centre.

Han synes det er grunn til å være forsiktig med å tolke resultatene nettopp fordi både mediebruken og ADHD-symptomene til ungdommene er meldt inn av dem selv, og i tillegg fordi sammenhengen mellom de to ikke er så tydelig.

Han etterlyser derfor studier med flere deltakere når forskere skal undersøke sammenhengen nærmere.

Referanse:

A. Leventhal mfl: Association of Digital Media Use With Subsequent Symptoms of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Among Adolescents. JAMA 17. juli 2018

ADHD

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder (oppmerksomshets- og hyperaktivitets forstyrrelse).

Symptomene kan i de fleste tilfeller forstås som en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet. ADHD omtales som en tilstand, og ikke en sykdom.

Enkelt forklart bruker hjernen blant annet dopamin til å regulere overføringen av signaler fra en nervecelle til en annen, men dopamin i hjernen hos personer med ADHD er ofte svært redusert. Dopamin har betydning for vår evne til å lære at det er sammenheng mellom egen atferd og hendelser i omgivelsene. Dopamin er også involvert i hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd.

Man deler ADHD i tre undergrupper, avhengig av type symptomer: ADHD hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv type, ADHD uoppmerksom type, og ADHD kombinert type.

Kilde: ADHD Norge, om ADHD