Disse barna spiser mer fet mat og trener mindre enn normalvektige. I tillegg bruker de mer tid på skjermmedier som tv, pc og nettbrett.

Det går fram av en ny doktoravhandling utført av stipendiat Yngvild Sørebø Danielsen på Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

I avhandlingen framstår sammenhengen mellom fedme og hyppig bruk av skjermbaserte medier sterkere enn den til kosthold og grad av fysisk aktivitet.

• Podcast: Lek er bedre enn tv

Blodprøver avdekker at de fete hadde mer dårlig kolesterol, høyere blodsukker og høyere insulinverdier. 

Det er i forhold til disse blodprøvemålene at sammenhengen med skjermtid er sterkere.

- Aktivitet og sunt kosthold fortsatt viktig

Likevel betyr ikke det at fysisk aktivitet og kosthold plutselig er blitt uviktige for å opprettholde god helse, og bekjempe overvekt og fedme, påpeker Danielsen.

- Det har fortsatt stor betydning å jobbe med gode måltidsrutiner, sunne spisevaner, og å være i jevnlig fysisk aktivitet.

En naturlig konsekvens av økt skjermtid, vil være mer stillesitting i løpet av en dag. Muligens også dårligere spisevaner. 

• Les mer: Tv fortsatt risikosport

For særlig når vi sitter foran tv-en øker sjansene for at vi spiser noe usunt, enten det er snakk om barn eller voksne:

- Nå er det ikke slik at absolutt alle blir mindre aktive av mye skjermtid, men det gjelder for majoriteten, og fra tidligere studier er det etablert en tydelig forbindelse mellom tv-titting og snacksspising.

- Vi vil gjerne knaske på noe godt når vi setter oss ned, sier UiB-forskeren.

Hun sier ellers at sammenhengen til fysisk aktivitet og kosthold sannsynligvis ville kommet sterkere fram om antall undersøkte barn hadde vært høyere, og om deltakerne hadde vært lengre over KMI-grensen for fedme.

• Les mer: Innvandrerbarn har høyere risiko for fedme

- I en gruppe barn med mer alvorlig fedme, som hadde hatt større vansker med å bevege seg i utgangspunktet, ville nok sammenhengen vært tydeligere, sier Danielsen.

- Men skjermtid er også en viktig faktor for helse, påpeker hun.

Familiebasert terapi-tilnærming

Så langt er det blitt forsket lite i Norge på fedmebehandling av barn.

Danielsen har i sin avhandling vurdert et behandlingsprogram bestående av kognitiv atferdsterapi, med familiebasert tilnærming.

I dette opplegget har familier med barn i alderen 7-13 år deltatt, med mål om å hjelpe hverandre til positive endringer.

• Les mer: Gafler innpå etter tv-reklame

- Det kan fort bli slik at måltidssituasjoner låser seg i et negativt spor. Fokus har blant annet vært på en sunn måltidsstruktur.

- Maten skal inntas på kjøkkenet, barna skal ikke hoppe over frokosten, familien spiser sammen, inntar mye grønnsaker, fiber og oppfordres ellers til å følge anbefalingene i de norske kostrådene, sier Danielsen.

Omsette teori til praksis

Hun mener de fleste foreldre i dag  kan en del om kosthold og gode spisevaner, men at problemet i mange tilfeller handler om å omsette teori til praksis.

- I behandlingen jobber vi derfor med å etablere et positivt familiesamspill,  sier Danielsen.

Resultatene viser at de fleste barna gikk noe ned i vekt etter de tre månedene, og at de fleste også klarte å holde vekten i oppfølgingsperioden på ett år. 

I tillegg ble selvbildet bedre og symptomer på depresjon redusert ved vektnedgang.

- Håpet var at noen skulle klare å gå videre ned i vekt etter de tre månedene, men det ser ut til at lengre behandlingstid enn tre måneder trengs for å få til en større vektreduksjon.

Strengere og sunnere diett

Det er også viktig å minne om at genetikk spiller en viktig rolle, i spørsmål om fedme og barn, minner Danelsein om.

• Les mer: Gener gjør barn ekstremt overvektige

- Det kan være snakk om en kronisk tilstand, der fete barn må ha et sunnere kosthold enn gjennomsnittet for overhodet ha sjanse til å gå litt ned i vekt.

- Og dersom man skal ha sjanse til å redusere vekten betydelig og over lengre tid, må man sannsynligvis ha en enda strengere og sunnere diett, sier UiB-forskeren.

- Sats mer på helsesøstre

Tallet på overvektige norske barn er tredoblet siden begynnelsen av 1980-tallet, påpekes det i et presseskriv.

• Les mer: Norske barn blir tykkere

Dette har skapt bekymring på grunn av faren for sykdom, eksempelvis diabetes 2 - og hjerte- og karsykdom.

Helsedirektoratet har nylig publisert nye retningslinjer for behandling av fedme, men Danielsen mener direktoratet må satse enda litt mer

- Det finnes ikke noe helhetlig tilbud. Det helsevesenet behøver nå er godt evaluerte behandlingsprogrammer, sier forskeren.

Hun mener det kreves en innsats for å styrke kompetansen blant helsesøstre, siden det er helsesøstrene som har fått det meste av ansvaret for å følge opp direktoratets retningslinjer.

- Direktoratet burde definitivt satse litt mer på helsesøstrene, og ikke lesse stadig flere oppgaver på dem, mener Danielsen.

Referanse:

Yngvild Sørebø Danielsen. Childhood overweight – characteristics and treatment. Psychological perspectives. Doktoavhandling,  Universitetet i Bergen.