Hvis du vil at den som leser eposten din skal se på deg som kompetent, kan det være like greit å unngå smilefjes. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Hvis du vil at den som leser eposten din skal se på deg som kompetent, kan det være like greit å unngå smilefjes. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

De som brukte smilefjes i jobb-eposter virket mindre intelligente

Et smilefjes er ikke det samme som et smil, mener forskere.

Publisert

De som brukte smilefjes i e-poster hvor de introduserte seg selv, ble sett på som mindre kompetente, intelligente og hardtarbeidende enn de som ikke gjorde det. Og hvis eposten handlet om noe arbeidsrelatert, virket de ikke særlig mye hyggeligere heller.

– I formelle jobb-eposter så er ikke et smilefjes det samme som et smil, sier Ella Glikson, forsker ved Ben Gurion University.

Sammen med kollegene sine har hun utført tre eksperimenter for å sjekke hva folk mener om dem som kaster inn ett og annet :)-symbol i både formelle og uformelle eposter.

Trenden fra alle eksperimentene er tydelig. Hvis det handlet om jobb virket de som brukte smilefjes i epostene sine mindre kompetente enn dem som ikke gjorde det.

Ekte smil fungerer

De smilende menneskene virket hyggeligere og mer kompetente, ifølge forsøkspersonene. (Foto: Amsterdam Dynamic Facial Expression Set)
De smilende menneskene virket hyggeligere og mer kompetente, ifølge forsøkspersonene. (Foto: Amsterdam Dynamic Facial Expression Set)

Forskerne startet med å plassere 203 nederlandske studenter inn i grupper.

Én av gruppene fikk se et bilde av smilende ansikt, den andre fikk se et nøytralt ett. De fikk beskjed om at dette var noen de kom til å jobbe med, og ble bedt om å vurdere hvor hyggelige og kompetente de virket.

Her gjorde smilet det godt. De som smilte ble både vurdert som snillere og ærligere enn de nøytrale. De var også mer kompetente, ifølge studentene. Smilet fikk dem til å tro at personen både var proff, motivert og intelligent.

Smilesymboler fungerer ikke

Men når smilene ble gjort om til tekst, forsvant den positive effekten.

To andre grupper ble bedt om å lese en kort epost fra det som skulle være en fremtidig kollega. Kollegaen forklarte at de gledet seg til å starte i jobben, og spurte om når det passet å ta et internettmøte. Tekstene var identiske med ett viktig unntak: I den ene dukket det opp to små :)-symboler.

– Folk antar at et smilefjes er et virtuelt smil, men vår studie viser at det ikke stemmer for arbeidsplassen, sier Glikson.

Forsøkspersonene var ikke nådige mot den som hadde tatt i bruk smilefjesene. De mente symbolbrukeren både var mindre intelligent, profesjonell, hardtarbeidende og motivert enn den fjesfrie teksten. Ikke syntes de smilefjesene fikk avsenderen til å virke særlig mye hyggeligere heller. 

Fikk dårligere svar

I ett av de andre eksperimentene ble forsøkspersonene bedt om å sende et svar på den samme eposten, hvor de fortalte når det passet med et internettmøte for å bli bedre kjent. Igjen gjorde smilefjesene mer vondt enn godt. 

– Svarene deres var mer detaljerte og hadde mer temarelatert informasjon i seg når e-posten ikke inkluderte et smilefjes, forteller Glikson.

De som hadde fått et smilefjes i innboksen var mer gniene med hva de skrev tilbake, selv om de hadde fått nøyaktig samme spørsmål som den andre gruppen. De brukte færre ord, og ga mindre relevant informasjon.

Helt greit når det er uformelt

Alt dette gjorde seg bare gjeldende når eposten handlet om noe formelt, som et jobbmøte. Den negative effekten fra smilefjesene forsvant så fort forskerne flikket litt på ordlyden.

Hvis eposten handlet om en sosial sammenkomst og ikke et jobbmøte, virket smilefjes-brukeren plutselig hyggeligere. Forsøkspersonene syntes heller ikke de virket heller ikke mindre kompetente, intelligente eller hardtarbeidende, så lenge det meldingen ikke handlet om jobb.

Glikson mener likevel at man ikke bør la smilefjesene ødelegge det eneste forsøket du får på et virtuelt førsteinntrykk.

– Det er bedre å unngå å bruke smilefjes under første interaksjon, uavhengig av alder eller kjønn, sier forskeren.

Referanse:

Ella Glikson mfl. «The Dark Side of a Smiley: Effects of Smiling Emoticons on Virtual First Impressions». Social Psychological and Personality Science, 2017. doi: 10.1177/1948550617720269