Lite er verre enn å ligge og vri seg i senga uten å få sove. For noen går det så langt at søvnplagene blir til en søvnlidelse. Det får både samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser.

Insomni er den vanligste søvnlidelsen og påvirker både den psykiske og den fysiske helsen til dem som lider av det. De vanligste symptomene er problemer med innsovning og hyppige oppvåkninger eller tidlig oppvåkning om morgenen, ifølge FHI. Halvparten av alle voksne forventes å oppleve symptomer på insomni i løpet av livet, og én av tolv lider av kronisk insomni.

les også

Vi kan behøve mer søvn om vinteren

Bjørn Bjorvatn er leder for Nasjonalt Senter for Søvnmedisin og professor i medisin ved Universitetet i Bergen. Han forklarer at søvnmangel over tid kan føre til at man utvikler psykiske lidelser som angst og depresjon.

Konsekvensene går imidlertid lenger enn individnivå – insomni påvirker både familier, arbeidsgivere og den globale økonomien.

Høy kostnad

Den nye studien fra tankesmien RAND viser at land går glipp av milliarder på grunn av kronisk insomni.

Norge går glipp av rundt 50 milliarder kroner i året, mens USA taper hele 2 billioner kroner hvert år, ifølge studien der forskerne har tatt for seg 16 land.

I studien kommer det også fram at de som lider av insomni, i gjennomsnitt ville byttet bort 14 prosent av husholdningens årlige inntekt for å slippe den reduserte livskvaliteten insomni fører til.

Redusert livskvalitet og produktivitet

Forskerne bak studien skriver at insomni er forbundet med lavere selv-rapportert tilfredshet med livet.

Resultatene viser at det er mer sannsynlig at de som lider av kronisk insomni er borte fra jobb, og at de er mindre produktive når de er på jobb. Dette fører til store økonomiske tap. Forskerne ser også en sammenheng mellom insomni og økt risiko for feil og ulykker som fører til skader og uførhet på arbeidsplassen.

Genetisk sårbarhet

Bjørn Bjorvatn forklarer at det er noen som er genetisk disponert for å utvikle insomni, altså at det er økt risiko i noen familier. Noen opplever å få kronisk insomni uten at det er en spesifikk utløsende årsak, mens hos andre er det noe som utløser det.

– Det kan være et traume, akutt sykdom, dødsfall i nær familie, konflikt på jobb eller andre utløsende faktorer. Også vedvarer søvnvanskene etter at den faktoren som utløste det er håndtert, sier han til forskning.no.

Kan forebygges

Bjorvatn forteller at de på Nasjonalt Senter for Søvnmedisin er opptatt av å jobbe forebyggende. Å ha det som kalles god søvnhygiene, er en av tingene som kan være med på å forebygge insomni.

– Hvilke tiltak kan man gjøre selv for å få god søvnhygiene?

– Det går litt på å ha stabil døgnrytme, ikke ligge i sengen når man ikke får sove, unngå koffein om kvelden, unngå å bruke mobilen i sengen, forteller Bjorvatn.

For mer utdypende råd om søvnhygiene viser han til Nasjonalt senter for søvnmedisin sine sider.

Bjorvatn forteller at det er mange av rådene man vet at det syndes mot.

– Nå vet vi at veldig mange bruker mobilen i sengen etter man har lagt seg. Det er ikke akkurat det beste du kan gjøre for å få god søvn.

I den nye studien anbefaler forskerne ulike tiltak som kan redusere den samfunnsmessige kostnaden insomni har. Et av dem er å vektlegge viktigheten av søvnkvalitet i helsekampanjer fra offentlige myndigheter.

Bjorvatn er også opptatt av å snakke om hvor viktig det er å sove nok.

– Vi ser at en del mennesker tenker at søvn ikke er så viktig, så de utsetter søvn, drikker koffein langt ut på kvelden og ser på Netflix-serier til langt på natt.

– Å gjøre sånne ting kan være med på å trigge at man kan utvikle insomni.

Det finnes behandling som virker

– Finnes det behandling som virker mot insomni?

– Ved kronisk insomni så er det anbefalt noe som heter kognitiv atferdsterapi for insomni, forteller Bjorvatn til forskning.no.

– Det er en veldig godt dokumentert behandling som har effekt hos de aller fleste.

Bjorvatn legger til at behandlingen godt kan legges til fastlegene.

– Jeg forstår at det er vanskelig for fastlegene for tiden med alt de skal gjøre og kunne, men det er en oppgave som kunne vært håndtert i allmennpraksis.

Det finnes også selvhjelpsressurser og internettprogrammer som kan brukes til egenbehandling, ifølge Bjorvatn. Han har selv skrevet en selvhjelpsbok for folk med kronisk insomni.

Vet fastlegene nok?

Et av tiltakene forskerne bak den nye studien anbefaler for å forebygge insomni, er at legeutdanningen bør gå mer i dybden på søvnhelse. Bjørn Bjorvatn forteller at alle som studerer medisin ved Universitetet i Bergen, har undervisning om insomni, men at dette varierer fra studiested til studiested.

– Vi ser at det kun er rundt en tredel av pasienter som sier de opplever å ha fått god eller veldig god hjelp etter å ha oppsøkt helsepersonell for å få hjelp med insomni.

Bjorvatn forteller at det også er en del som ikke tar opp problemet med fastlegen.

– ­Enten om det er fordi de synes det er litt stigmatiserende, eller fordi de er redde for at de bare blir gitt en resept. Sovemedisin er ikke det som løser et kronisk insomniproblem.

Referanse:

Hafner, Marco mfl.: The societal and economic burden of insomnia in adults. RAND Corporation (2023)

les også

Folk med hund eller katt sover dårligere

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.