Skal du på tur i skogen i helgen, vil du kanskje stifte bekjentskap med hjortelusflua.

Ofte vet du ikke at du har møtt den før du kjenner at noe kryper rundt i hodebunnen din på kvelden.

Hver høst blir vi advart om at vi må passe oss for denne flua, som gjerne tar bolig i hår og skjegg.

En nyhet om at hjortelusflua kan overvintre i håret ditt, har blitt spredd flittig på sosiale medier denne uka.

Er du skikkelig uheldig kan over femti individer slå seg ned på kroppen din samtidig. Og skulle du være så uheldig å bli stukket, kan det klø i over et år, får vi vite av NRK.

Kravlete og seiglivet

Dette høres ikke så hyggelig ut.

Vi har spurt en forsker ved Folkehelseinstituttet om vi bør frykte dette insektet, som ser ut til å spre seg mer og mer i Norge. Får vi stadig større svermer av hjortelusfluer i framtiden? Må vi holde oss innendørs?

Vi begynner med en liten faktasjekk:

– Kan en hjortelusflue virkelig overvintre i håret vårt?

– Nei, det er ikke sant. Jeg har aldri hørt at noen har hatt den der mer enn to dager, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

Så litt psykologi.

– Hvorfor synes vi at hjortelusflua er så ekkel?

– Folk opplever den som ekkel fordi den er så kravlete og seiglivet. En mygg kan du klaske til. Klasker du til en hjortelusflue, bare ler den av deg og kryper videre og gjemmer seg.

Du er ikke førstevalget

Han mener at frykten for å bli stukket også er noe overdreven.

Hjortelusflua kan av og til stikke mennesker hvis den er veldig sulten. Men når den havner på deg, er du ikke førstevalget. Den vil helst ende på en elg, et rådyr eller en hjort. Dette er de eneste dyrene den kan suge blod av over tid. Blod som den trenger for å formere seg.

Ottesen tror ikke den stikker mennesker så veldig ofte.

– Jeg er mye i marka og har hatt utallige hjortelusfluer på meg, men har aldri opplevd å bli stukket. Det eneste jeg utruster meg med for å beskytte meg mot den, er en kam. Den fjerner hjortelusflua effektivt. Ellers har studier fra Finland vist at det kan være lurt å kle seg i litt lyse klær. Den foretrekker visstnok de mørke.

Kan få en infeksjon

Skulle du bli stukket, vil du sjelden kjenne det. Men det er helt sant at stikket kan klø. En sjelden gang kan også kløen vare veldig lenge, sier Ottesen.

Hva som er årsaken til dette, vet ikke forskerne helt sikkert. Men de har en teori.

– At vi klør umiddelbart av stikket, skyldes at vår egen kropp frigjør histaminer fordi den reagerer på fremmedstoffer. Det samme skjer ved et myggstikk. Men klør det veldig lenge kan det være at du har fått en Bartonella-infeksjon. Bakterien er funnet i både elg og i hjortelusfluer. En gruppe forskere fra Mellom-Europa har en teori om denne bakterien er årsaken til at noen klør veldig lenge.

Har spredd seg raskt

Denne edderkopplignende flua ble observert i Norge første gang i 1983. Men den er ikke ny i Europa.

Steinaldermannen Ötzi, som ble funnet halvt innefrosset i en isbre i Alpene i 1991, hadde fire ulike hjortelusfluer på seg. Han hadde trolig fått dem på seg da han vandret gjennom skogsområder fra lavlandet til høyfjellet.

Les også denne saken fra Veterinærinstituttet:

Blodsuger brer seg blant elg

Siden 1983 har den spredt seg raskt på Østlandet og Sørlandet. Men dette har ikke noe med klima å gjøre, sier Ottesen.

– Hjortelusflua har vært kjent i Skåne, sør i Sverige, siden 1800-tallet. Men den har sikkert vært der i mange tusen år. På den tiden var det svært lite hjortedyr her i Skandinavia. Men det var 200 rådyr i et reservat der nede. Når disse rømte spredde de seg også til Norge. Vi har også fått store elgstammer her nord, for første gang i historien. Mer av disse hjortedyra har enormt mye å si for utbredelsen.

Elgen har det også langt verre enn oss, trøster forskeren med. På det meste kan en elg ha 10 000 hjortelusfluer på seg.

– Vi tror elgen er veldig plaget av dette insektet, sier Ottesen.

Kommer sannsynligvis ikke lenger nord

Da hjortelusflua spredde seg raskt nordover mot Elverum, trodde forskerne at den ville fortsette lenger nordover. Men den stoppet ved 61 grader, omtrent ved nordenden av Mjøsa. Også i Sverige har den stoppet ved samme breddegrad.

Grensen nordover har vart i mange år, og forskerne tror ikke den vil endre seg. Med mindre den finske hjortelusflua, som er en tøffere og mer hardfør type enn den svensk/norske stammen, skulle ta turen til inn i Norge. Den har nådd til områdene rundt det innerste av Bottenviken, og kan tenkes å runde denne inn i Sverige.

– Da kan også trønderne få seg en overraskelse, mener Ottesen.

Perfekte forhold på Vestlandet

Denne uka rapporterte en jeger at han hadde funnet hjortelusflua på en elg han hadde skutt ved Nesbyen i Hallingdal, forteller Ottesen.

Indre strøk på Østlandet har ikke vært særlig angrepet tidligere. Nå er han spent på om flua vil spre seg i Hemsedal og Hallingdal også.

Lenge var Sørlandet fritatt fra disse frekke fluene. Det var helt til Dyreparken i Kristiansand importerte én eneste elg fra Sverige. Da spredte snylteren seg både øst og vest for Kristiansand.

Foreløpig har ikke hjortelusa tatt turen til Vestlandet, men også vestlendingene kan nok vente dem, mener Ottesen.

– Det ligger godt til rette for dem der. Da får også den store hjortebestanden der seg en ubehagelig overraskelse.

Det vil stabilisere seg

Forskeren ved Folkehelseinstituttet forventer altså at hjortelusflua fortsatt vil spre seg i Norge. For dem som vurderer å slutte helt med friluftsliv på denne tiden av året, har han en liten trøst.

– I et område hvor det er få av dem i starten vil det øke år for år, men så vil bestanden stabilisere seg på et jevnt høyt nivå.

I land hvor de har hatt dette insektet i mange år, rapporteres det ikke om svermer av hjortelusfluer. Det er her i nord, hvor den er en nykommer, at vi opplever den som mest plagsom. Dette kan handle om at naturen tilpasser seg den nye arten, mener han.

– I en studie fra Finland ser forskere at fuglene forsyner seg av de svarte puppene deres som ligger på den hvite snøen. Og hver flue får tross alt bare rundt 30 avkom i løpet av livet. Til sammenlikning får flåtten rundt 2000, sier Ottesen.