– Vi har sett en klar nedgang i antallet som ber om hjelp med bekjempelse av veps, rapporterer biolog Maren Trones Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring til forskning.no.

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som registrerer antallet jobber hvert år, hvor firmaer som driver skadedyrbekjempelse rykker ut for å fjerne vepsebol hos folk.

Statistikken kan vitne om at de vanlige vepseårene annet hvert år, nå er forsvunnet.

Christiansen mener en mulig forklaring kan være økningen i antallet geithams. Den inntil tre centimeter store vepsen som populært kalles monsterveps.

Sprer seg stadig mer

Magne Flåten er bosatt på Nøtterøy og har blant annet bistått Artsdatabanken med å utvikle artsobservasjoner.no.

Han ser at geithamsen nå sprer seg over en stadig større del av landet.

Flåten er likevel opptatt av at dette ikke er en fremmed art i norsk natur.

– Dette insektet forsvant fra Norge for hundre år siden.

Det mystiske er ikke at den kommer hit igjen og sprer seg sånn, mener Flåten. Det mytiske er heller hvorfor den har vært borte så lenge.

– Det kan hende at det er geithamsen som gjør at vi ikke lenger ser de toppårene vi hadde for stikkveps tidligere.

– Altså at den flater ut de toppene vi tidligere har sett i antallet stikkveps, sier han til forskning.no.

Står geithamsen bak?

Maren Trones Christiansen er også tilbakeholden med å si helt sikkert at det er geithamsen som står bak, når vi nå ser mindre stikkveps på den sørlige delen av Østlandet.

– Fram til 2019 hadde vi mønsteret med vepseår annet hvert år. 

– Pandemien kan ha forkludret statistikken. Men vi har ikke sett at vepseårene er kommet tilbake etter pandemien.

– Samtidig rapporteres det om stadig flere geithamser. Og vi vet at geithamsen er en predator på vanlig stikkveps.

Nå behøver ikke dette å være hele forklaringen. Men det kan godt ha en innvirkning, mener biologen.

Veps kan variere mye

Lars Ove Hansen er insektforsker hos Naturhistorisk museum i Oslo.

– Jeg vet at geithamsen spiser en god del bier, men hvor mye veps den spiser, er jeg mer usikker på, sier han til forskning.no.

Hansen har også observert at det er lite veps i år.

– Men vepsesesonger kan variere mye.

– Om høsten kan vi observere mye veps et år og lite veps et annet år. Både tørke og fuktighet kan ha mye å si for vepsebestanden.

Geithamsen kaster ut andre insekter

Lars Ove Hansen er mest opptatt av at den økende bestanden av geithams, kan presse ut andre insektarter.

– Jeg hadde nylig kontakt med en person i Larvik som har fire hule trestammer på tomten sin. Alle disse fire hule trærne er nå blitt overtatt av geithams.

– Når geithamsen overtar et tre, så blir alt annet av insekter kastet ut.

– Derfor frykter jeg at noen sjeldne rødlistede insektarter kan oppleve tilbakegang når vi får mer geithams. Det gjelder særlig sjeldne insekter som er helt avhengige av å kunne bo i hule trær.

Hansen forteller til forskning.no at også mange birøktere er opptatt av geithamsen. De frykter at den skal raide bikubene deres og spise opp biene. Hansen vet om flere birøktere som har satt opp feller for å fange de store predatorvepsene.

Lite farlig for mennesker

Magne Flåten på Nøtterøy understreker at geithamsen stort sett ikke er farlig for mennesker.

– Min erfaring er at dette er et rolig og selvsikkert dyr.

– Jeg sammenligner den gjerne med en stor hund. De kan ofte være fredeligere enn små hunder. De behøver ikke å bjeffe og bråke så mye.

– Geithamsen er ikke interessert i å krangle med deg, så lenge du holder deg unna vepsebolet dens.

LES OGSÅ

Monstervepsen er tilbake i Norge

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.