Klimaendringer har trolig bidratt til at vi har fått mer flått i Norge.

Nå kan det samme varmere klimaet ha brakt en veps som tar livet av flåtten hit til landet.

– Denne nye vepsearten kan få stor betydning for bekjempelsen av flått, sier insektforsker Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum.

Vepsen har ikke noe norsk navn, så vi kaller den like godt flåttveps.

Håpet å finne den

Det var Ove Sørlibråten, lærer ved Mysen ungdomsskole og ivrig insektsamler på fritiden, som fant insektet med det latinske navnet Ixodiphagus hookeri på Kjøkøy like ved Kråkerøy utenfor Fredrikstad.

– Dette er jo veldig gøy, sier Sørlibråten til forskning.no.

– Jeg visste at det var mye flått i området på Kjøkøy hvor jeg gikk og dro en håv gjennom vegetasjonen for å se hva jeg fikk med meg.

– Parasittvepsen som dreper flåtten har jeg hørt om. Jeg hadde jo et lite håp om at jeg skulle komme over den.

Ungdomsskolelæreren i Mysen er selv utdannet insektforsker (entomolog). Fangsten fra Kjøkøy tok han med til kollega Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Det var Hansen som kunne slå fast at Ixodiphagus hookeri nå er kommet til Norge.

Lever bare av flått

Vepsen tilhører parasittvepsfamilien Encyrtidae.

Det eneste den lever av er flått.

Andre parasittvepser har spesialisert seg på å spise insekter som bladlus og skjoldlus.

I dag brukes mer enn 400 ulike arter parasittveps til biologisk bekjempelse av skadedyr, først og fremst i veksthus. Dette blir stadig mer vanlig fordi man da unngår bruk av kjemikalier.

– Det forskes mye på biologisk skadedyrbekjempelse. Og den nyoppdagede Ixodiphagus hookeri kan vise seg å bli nyttig på steder der flåttplagen er ekstra stor, sier Hansen.

– Kanskje kan vi sette den ut i naturen, på lignende måte som man i dag bruker parasittveps for å bekjempe skadedyr i veksthusnæringen.

Legger egg inni flåtten

Det latinske navnet Ixodiphagus betyr «den som spiser flått av slekta Ixodes».

Ixodiphagus hookeri er en veldig liten veps, under 1 mm lang og med et vingespenn på høyst 1,5 mm.

Hunnvepsen legger ett egg inne i flåtten når denne er en liten nymfe. I Europa foretrekker flåttvepsen å legge eggene sine inne i skogflått (Ixodes ricinus) som også er den vanligste flåtten i Norge.

Men den kan i tillegg angripe jaktflåtten, som er tre ganger så stor som skogflåtten og som ble oppdaget første gang i Norge i 2021.

• Les mer: Jaktflått oppdaget for første gang på pattedyr i Norge

Flåtten dør

Når vepsen har plassert egget sitt inne i flåttnymfen, så går egget inn i en hvilepause. Først når flåtten fyller seg opp med blod fra en fugl eller et pattedyr våkner egget og klekker.

Egget gjennomgår det som kalles naturlig kloning. Det innebærer at ett egg kan gi opphav til mange titall vepselarver.

Ved eggleggingen overføres samtidig en bakterie (Wolbachia) som slår ut flåttens immunsystem. Dette gir vepselarvene fritt spillerom inne i flåtten de neste 1 til 3 månedene.

Når vepsene er ferdig utviklet, så gnager de seg ut av den nå døde flåtten og flyr ut på jakt etter nye flått.

Meget positivt at den er funnet

Lars Ove Hansen synes det er vanskelig å si om den flåttetende vepsen har innvandret til Norge nylig eller om den har vært her en stund, uten at vi har vært klar over det.

– Likevel er det grunn til å tro at arten øker sin utbredelse i Norge, akkurat som både skogflått og sykdommen borreliose ekspanderer.

– Trolig har dette sammenheng med klimaendringene. Uansett er det meget positivt at arten nå er påvist i Norge, med tanke på flåttens skadevirkninger.