Dronningens skjebnetrommer

Dronningen eller en dominerende hunn trommer på kamrene der vepselarvene ligger. Som ved magi, smyger rytmen seg inn i de små kroppene og avgjør fremtiden deres, tror forskere.

Publisert

I videoen dunker dronningen på larvesengene mens hun mater dem. Forskerne tror hun her bestemmer hvilken rolle de skal spille i livet. (Foto: Sainath Suryanarayanan)

Om det får vepselarvene til å drømme om fremtiden, vites ikke. Skjebnene deres ser i alle fall ut til å bli beseglet med de hemmelighetsfulle dunk fra dronningen og andre hunners følehorn.

Det mener forskerne som har studert Polistes fuscatus, også kalt papirveps.

Noen av larvene utvikler seg til å bli fruktbare dronning-emner, og får ekstra fettlag til å overleve vinteren. Resten blir magre arbeidsvepser med ansvar for å vedlikeholde bolet og passe unger.

Det har lenge forundret forskere hvordan disse vepsesamfunnene deler seg inn i så distinkte kaster, selv om individene har de samme genene. 

De tror trommekonserten som vepselarvene utsettes for, kan være løsning på gåten.

Påvirket utviklingen

Forskerne fra University of Wisconsin-Madison brakte larvene inn i laboratoriet sitt, og simulerte trommingen, som er så høylydt at mennesker også kan høre den.

Resultatet fra forsøket tydet på at den raske dunkingen på kamrene påvirker larvene til å bli arbeiderveps.

Forskerne gjorde forsøket sent på sommeren, når det vanligvis klekkes mange fruktbare dronning-emner og hanner. Likevel utviklet larvene seg til å bli arbeidsveps, med sparsomme fettreserver, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Current Biology.

Da forskerne utførte en annen type vibrasjon på en kontrollgruppe med larver, gikk det annerledes - disse individene ble fete dronning-emner som voksne, ifølge en pressemelding fra det amerikanske universitetet.

Utviklet for å dekke samfunnsbehov?

Fra før har forskerne observert at trommestikkene durer jevnt i vepsebolet tidlig i sesongen, når koloniene trenger arbeidere.

De samlede funnene får forskerne til å anta at trommingen påvirker larvenes utvikling i slik utstrekning at den avgjør hvilken kaste de vil tilhøre.

- Dette er det første tilfellet vi kjenner, der et dyr har utviklet et mekanisk vibrasjonssignal for å påvirke utviklingen hos medlemmer av sin egen art, sier professor emeritus i entomologi, Robert Jeanne, i pressemeldingen.

Morse? Hjernevask? Jungeltrommer?

Hos bier kan ofte kvaliteten på dietten påvirke om larvene vokser opp til å bli dronninger eller arbeidere.

- Men det er ingenting som tyder på at papirvepsen mater de kommende arbeiderne og dronning-emnene med forskjellig mat, sier doktorgradstudent Sainath Suryanarayanan, som også har jobbet med studien.

Selv om vepseforskerne fra Wisconsin lanserer vuggetrommingen som løsning på kasteinndelingsgåten, er de ikke riktig sikre på hvordan det går for seg.

- Det kan hende at vepsenes arvemateriale kommer til uttrykk på en litt annen måte når de har blitt trommet for som larver, sier Suryanarayanan.

(Foto forsidebildet: Sainath Suryanarayanan)

Kilde:

Rhythmic vibrations guide caste development in social wasps. Pressemelding fra University of Wisconsin-Madison, 24.januar 2011.

Artikkel oppdatert 25/3/2015