(Foto av <i>Nelloptodes gretae</i>: Michael Darby/Natural History Museum. Foto av Greta Thunberg: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix)
(Foto av Nelloptodes gretae: Michael Darby/Natural History Museum. Foto av Greta Thunberg: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix)

Bille oppkalt etter Greta Thunberg

Klimaaktivisten hylles ved å gi navn til en av de minste billene i verden

Publisert

En forsker ved Natural History Museum i London har offisielt kalt opp en bille-art etter klimaaktivisten Greta Thunberg. Insektet får navnet Nelloptodes gretae.

Den knøttlille billen ble oppdaget alt for femti år siden, men manglet offisielt navn inntil nylig.

– Jeg er en stor fan av Greta. Hun er en flott forkjemper for å redde planeten, og hun er fantastisk flink, så jeg tenkte at dette var en god mulighet til å anerkjenne det.

Det sier Michael Darby ved museet, som er mannen bak navnet, i en pressemelding.

– Jeg tror dette er første gang en art har blitt oppkalt etter Greta. Jeg kjenner ikke til noen annen bille som er oppkalt etter henne, det er sikkert.

Knøttsmå skapninger

Arten tilhører billefamilien Ptiliidae, som inneholder noen av de minste frittlevende organismene på jorda. At de er frittlevende betyr at de ikke lever på innsiden av andre dyr, eller fungerer som parasitter. Kun et fåtall av artene i familien strekker seg over én millimeter.

– Disse billene er så små at min kone har beskrevet dem som animerte punktum. Men mange av dem er faktisk mye mindre enn et punktum, sier han i en pressemelding.

Greta-billen er gulbrun og kun 0,79 millimeter lang. Den har hverken øyne, eller vinger, og identifiseres ut fra en liten grop mellom der øynene burde vært.

Darby understreker at han ikke oppkalte arten etter Greta på grunn av størrelsen. Blant andre arter i billefamilien navngitt av Darby, finner vi én oppkalt etter naturprogramlederen David Attenborough.

Funnet i Kenya

Billen ble samlet inn i Kenya allerede omkring 1965, da entomologen William Brock samlet inn prøver av østafrikansk jordsmonn. Disse prøvene har inntil nylig vært lagret i museets samling, etter de ble donert til museet i 1978. Billen er med andre ord en god del eldre enn klimaaktivisten den ble oppkalt etter.

Med et kraftig mikroskop finkjemmet Michael jordprøvene på jakt etter små skapninger. I ene og samme prøve fant han ikke bare den nye arten oppkalt etter Thunberg, men også åtte nye arter av Ptiliidae, samt en helt ny slekt.

Max Barclay, seniorkurator ved museet, sier til The Guardian at navnet har en spesiell dimensjon.

– Det er særlig gripende fordi sannsynligvis forsvinner uoppdagede arter hele tiden, på grunn av tapet av biologisk mangfold, før forskere i det hele tatt har fått navngitt dem. Så det er passende å oppkalle en av våre nyoppdagelser etter noen som har jobbet så hardt for å beskytte sårbare arter.

Kunsten å døpe en art

Forskning.no har tidligere skrevet om friheten forskere har til å sette navn på arter de selv oppdager. Torkild Bakken, ved NTNU Vitenskapsmuseet, fortalte da om regelsettet forskere må følge i det de vil døpe en ny organisme. Dette regelsettet kalles nomenklatur-reglene, og er nedfelt i «den zoologiske koden» (The International Code of Zoological Nomenclature).

Alle arters vitenskapelige navn skal være på latin, ifølge reglene. Denne tradisjonen startet den svenske naturforskeren Carl von Linné i 1758. Navnet skal bestå av to deler: først et slektsnavn, og deretter et artsnavn. I Greta-billens tilfelle er Nelloptodes slektsnavnet. Når det kommer til artsnavn, har forskerne stor frihet til å velge navn.

Bakken skrev i 2017 at et godt prinsipp ved å sette navn på nye arter, er å gi dem et navn som peker på en fysisk karakteristikk ved arten – eller artens morfologi. Et eksempel Bakken trakk fram da var flerbørstemarken Ampharete undecima. Artsnavnet, undecima, er det latinske ordet for elleve, noe som viser til de elleve karakteristiske børste-delene bakpå dyret.

Et annet prinsipp er å hente inspirasjon fra dyrets levemåte eller habitat. For eksempel er isbjørnens latinske navn Ursus maritimus – «havbjørn». Menneskets latinske navn er Homo sapiens – «det vise menneske».

Tvilsom ære

Men ikke alle forskere vil skrive under på at deres kolleger er noe særlig vise. Selv om noen arter oppkalles til ære for et annet menneske, kan også æren være heller tvilsom iblant.

Carl von Linné, mannen bak navnesystemet, satte også en standard i subtile fornærmelser. Da Linné fikk nyss i at botanikeren Johann Georg Siegesbeck kom til å avskrive hans arbeid som «seksuelt umoralsk», døpte likegodt svensken en hel slekt av ugress for Siegesbeckia.

Men forskere har også humor iblant. Entomologen Neal Evenhuis, som blant annet har oppkalt en utdødd flue etter modellen Carmen Electra, var i ordspillhjørnet da han i 2002 kalte en annen flueslekt for Pieza. Blant artene finner vi – les med slektsnavn på engelsk – pi, rhea og kake.